Nå har den fått plass til bikkja

ANDALUCÍA (Motor): To grep har gjort Polestar 4 – den som ikke hadde bakrute – til en mer interessant familiebil enn hva den var tidligere: Den har fått større rumpe og et morsommere understell.

I tillegg er bakruta tilbake i denne nye versjonen.

Men mye viktigere: 

Fra å være en ganske stor og litt rar kombikupe, er det gjort endringer i karosseriet som gjør at den helt plutselig «sitter» som noe vi først og fremst kjenner igjen som en litt høyreist stasjonsvogn, og en bil som kan slå godt an i Norge.

Sportslig understell

De største endringene befinner seg likevel under panseret, og spesifikt i understellet. Her har Polestar laget helt nye fjærer og dempere, som skal tåle at du bruker de voldsomme kreftene i bilen, og som gjør kjøreopplevelsen gøyal – eller sportslig, om du vil.

I toppmodellen, Peformance, finner du aktive dempere, styrt av datamaskiner, som ifølge kjøredynamikk-sjef Joakim Rydholm i Polestar kan gjøre 500 endringer på understellets oppførsel per sekund.

I de to ikke-Performance-modellene har du passive dempere som skal gi deg en generelt god og sportslig kjøreopplevelse.

Stasjonsvogn som trives på racerbane

Vi befinner oss i fjellene nord for Malaga, helt sør i Fastlands-Spania, på den private racerbanen Ascari Race Resort. Dette er en relativt ny racerbane som innimellom brukes til biltesting, fordi den er nokså utfordrende å kjøre.

For øvrig er stedet en klubb hvor styrtrike europeere kan hilse på hverandre og bælme champagne. Journalist-pakk som oss slipper bare inn dørene når bilprodusentene betaler for å få vise fram det gjeveste de har.

Vi har banen til rådighet et par varme oktoberdager.

Poenget med å kjøre denne familiebilen på en racerbane, er å vise at akkurat denne familiebilen er bygd for fart og spenning, i tillegg til å frakte familie og bagasje.

Polestar 4 SUV kommer i tre utgaver: Bakhjulsdrift, firehjulsdrift og den nevnte Performance, som også har trekk på alle fire.

Først virker den nesten litt slapp

Vi starter prøvekjøringen i bakhjulsdrift-varianten, som vi kjører først i byen, så på motorvei og deretter på spanske landeveier.

Sammenlignet med våre erfaringer fra Polestars modeller 2 (kompakt kombikupé) og 3 (større SUV), oppleves denne bilen som roligere og mindre hissig enn hva vi forventer av en Polestar.

Årsaken er naturlig nok at med kun én motor og drift på bakhjulene, er det halvparten så mye krefter som forventet. 272 hestekrefter skal flytte 2265 kilo bil, pluss mennesker og bagasje. Da tar det 7,3 sekunder å komme opp til 100 kilometer i timen, noe som er uendelig langsomt til å være Polestar. 

Samtidig viser bilen at den er mer komfortabel enn hva vi husker fra særlig Polestar 2, og spesielt på to områder: Det er mindre vindstøy i kupeen, og bilen kjører rolig og selvsikkert over ujevnheter i veien.

Full fart med firehjulstrekk

Det er en helt annen opplevelse som møter oss når vi endelig får ta plass i de to variantene som har to motorer og drift på alle fire hjul.

Dette er de to versjonene av bilen vi gjetter kommer til å treffe det norske markedet. Motoreffekten er doblet, og de 544 hestekreftene kler bilen langt bedre – spesielt når vi vet at bilen har et understell som er designet for å tåle litt kraft og trøkk på svingete veier. 

Og det gjør bilen til gagns. Polestars Joakim Rydholm tar oss med ut i en terrengbane utenfor racerbanen, der han demonstrerer nøyaktig hvor bratte bakker denne bilen takler uten antydning til problemer. For å si det enkelt, så tåler den langt krappere skråninger enn vi noen gang kommer til å tørre å forsøke oss på, både opp, ned og sideveis.

Ute på banen er dette en helt annen bil. Den oppleves rask og hissig, og det er fort gjort å glemme at vi kjører en stasjonsvogn. 

På banen presser vi bilen til det ytterste, opp mot maksimalt mulig hastighet. Da oppleves bilen som selvsikker og stødig gjennom svingene, også når vi kommer akkurat litt for raskt inn i svingen. Vel å merke på tørt og fint sommerføre.

Masse plass

Polestar 4 er en temmelig romslig bil. Siden vi velger å kalle dette en stasjonsvogn, må vi legge til at bagasjerommet ikke er det aller største, sammenlignet med stasjonsvogner. Det er veldig god plass i baksetet. Baksetene kan som vanlig legges ned, med todelt rygg. Polestar 4 SUV får i tillegg takrails, noe vi ikke ser så ofte lenger, og kan frakte 100 kilo på taket. 

Polestar har heldigvis beholdt knapper for føreren for de aller viktigste funksjonene. Infotainment-systemet er utviklet i samarbeid med Google, og med litt tilvenning er det enkelt og logisk i bruk, med snarveier for det du trenger mens du kjører. 

Polestar har aldri hatt det beste systemet for selvkjøring når du bruker cruise control. Selv om vi opplever at det har blitt en del bedre de siste årene, så gjør bilen fremdeles noen merkelige manøvre, spesielt i lave hastigheter og kø-situasjoner. Her er Polestar ikke i nærheten av å være like gode som konkurrenten Tesla.

Prisen blir avgjørende

Alt tatt i betraktning, så oppleves Polestar 4 SUV som en mer aktuell familiefrakter enn hva den var som kombikupé.

Polestar krysser fingrene for at det norske markedet skal få øynene opp for den. Det er muligheter for at den kan bli en storselger. Sannsynligvis er det prisen som til syvende og sist avgjør. Biler i denne klassen er på ingen måte gratis.

● Denne turen er betalt av produsent/importør. Disse kan ikke påvirke hva som kommer på trykk. Les mer om Motors redaksjonelle retningslinjer her.