Sliter med milliardgjeld etter bilist-flukt

E39-strekningen fra Kristiansand til Lyngdal skal stykkevis oppgraderes til firefelts motorvei, og det er åpnet ny vei på deler av strekningen i begge ender. Og nå er det den ferdige strekningen på 25 km fra Mandal til Kristiansand det strides om regningen for.

Svært mange av bilistene rømmer nemlig over til den bomfrie sideveien, for å slippe friske bompengesatser på motorveien.

Det betyr at nedbetalingen går dramatisk mye saktere enn forventet.

I verste fall risikerer Agder fylkeskommune som garantist å måtte svare for et milliardbeløp. Dessuten får saken følger for den videre utbyggingen av E39 vestover.

Og på Stortinget finnes det minst fire ulike løsninger på problemet.

Sprikende staur

Finansieringen av E39 har vært oppe i Stortinget flere ganger, og forslaget som ventes nedstemt torsdag, ble fremmet av Fremskrittspartiet også i forrige periode.

Frp mener for høye takster er problemet. Høyre vil forlenge løpetiden på lånet til prosjektet, Rødt og Senterpartiet vil forlenge nedbetalingstiden for bilistene, mens MDG vil ha bedre kollektivtiltak og lavere fartsgrense på sideveiene.

Arbeiderpartiet har ikke fremmet noe forslag, men vil vurdere et revidert bompengeopplegg for hele prosjektet som departementet nå arbeider med. SV, KrF og Venstre har ikke representanter i Transportkomiteen, som har laget innstillingen.

Alle unntatt Frp minner i innstillingen om at bompengefinansieringen av strekningen ble foreslått av Frps daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i 2016.

Ikke i mål

E39-utbyggingen speiler et rikt knippe av finansieringsdilemmaene for norske veiprosjekter. De koster nemlig mye penger.

I en fersk vurdering fra Vegdirektoratet blir det konstatert at både forutsetninger og timeplaner ryker.

Trafikken er 17 prosent lavere enn Stortinget la til grunn i 2023, og det negative trafikkavviket er størst (34 prosent) på strekningen nærmest Kristiansand. Og uten trafikk, ingen bompenger.

Bompengeselskapet Ferde hadde en prosjektgjeld på 5,4 milliarder kroner ved utgangen av 2024, og selv med økte takster ligger de bak eget skjema for inntektene som skal betjene gjelden.

Vegdirektoratets anslag er at prosjektet vil ha et underskudd på 2,3 milliarder kroner i 2045 – da det etter planen skulle være nedbetalt.

Alle skal med

Utfordringen er ikke bare at lokalbefolkningen velger den bomfrie sideveien når de skal inn og ut av Kristiansand, men at deler av utbyggingen vestover er forsinket med inntil seks år – som igjen betyr utsatte bompengeinntekter.

Det er fylkeskommunen som må ta stilling til om det skal innføres bompenger på sideveiene.

Bompengeselskapet Ferde skriver i en rapport at takstene må økes 13 prosent, samtidig som trafikktallene må opp 15 prosent hvis de skal kunne klare den opprinnelige nedbetalingsplanen.

Det kan holde hardt.

Vegdirektoratet «mener det haster å få på plass tiltak som sikrer inntjeningen i prosjektet og hindrer en fremtidig utløsning av den fylkeskommunale garantien». Men deres forslag møter motstand hos mange. Direktoratet mener man bør splitte opp utbyggingen i flere prosjekter, øke takstene, vurdere bompenger på sideveiene, og forlenge innkrevingstiden. 

Kort sagt, ja til alle innspill fra aktørene i Transportkomiteen – unntatt det opprinnelige forslaget om lavere takster, som torsdag ble debattert i Stortinget. Endelig votering skjer tirsdag.