STILREN: Nio EL7 har både stil og kvaliteter til å hevde seg i prestisjeklassen. Men den er et stykke unna toppscore.

Test: Nio EL7

Knapt nok tørr bak dørene – nå utfordrer den veteranene

Nios første modell i den gjeveste klassen, er litt dårligere enn Audi, Mercedes og BMW i det meste. Altså svært god i det meste.

Publisert

Nio EL7

  • Pris fra-til: 782.000-869.000 (ekskl. omkostninger) med fast batteri, eller 669.000 og batterleie på 1400 (75 kWt)/1900 (100 kWt) kroner i måneden.

  • Drivlinje: 100 kWt, batterielektrisk motor. 653 hk./850 Nm, firehjulsdrift, ettrinns automat.

  • Rekkevidde/forbruk (WLTP): 513 km (479 km på testbilen).

  • Maksimal ladefart: 125 kW.

  • 0–100/toppfart (fabrikktall): 3,9 sek./200 km/t.

  • Dekkdimensjon: 255/50-20 (testbil: 265/45-21)

  • Vekt/nyttelast: 2291/524 kg.

  • Bagasjerom/hengervekt/taklast: 570 liter/2000/75 kg.

  • Lengde/bredde (inkl. speil)/høyde/bakkeklaring (cm): 491/227/172/11-20

  • Konkurrenter: Mercedes EQE SUV, BMW iX, Audi Q8 e-tron, Xpeng G9

Ingen kinesiske bilprodusenter er mer offensive på det norske markedet enn Nio. 

Med EL7 ruller de freidig inn i den trolig gjeveste av alle klasser:

Storfamilie-SUV-ene til millionen, og vel så det.

Det vil si, med Nio EL7 klarer du ikke å passere millionen uansett hvor mye  originalutstyr du velger. 

Nio EL7

73 poeng

Holder et jevnt høyt nivå, men det er en del faktorer som skiller Nio fra den ypperste eliten, og som ofte er helt avgjørende i denne prisklassen: Støynivå, lysteknologi, materialkvalitet – og førerstøttesystemer.

Komfort 7/10

Romslig, lyst, og lettstelt. Gode seter som kan finjusteres elektrisk – også bak. Kjøling og solid massasje. Meget god girspak, men klønete utvendige dørhåndtak. Materialkvaliteten og hjulstøyen er ikke på nivå med de beste. Største minus er likevel de upålitelige førerstøttesystemene.

Design 8/10

Når man ikke har noe DNA fra fossilbilens tid som skal ivaretas, så lager man en ren og glatt bil som dette, uten grill. Det gir også et særpreg. Nio er mestere i standardisering. Alle seks modeller i Norge deler en rekke komponenter. Innvendig er de nærmest identiske, og særdeles minimalistiske.

Kjøreegenskaper 8/10

Totalt 10 ulike kjøremodus justerer gassrespons, fjæringsoppsett og styremotstand – og mer spesielle tilfeller som kjøring i snø og med henger. Du må inn i «Sport+» for å få den vanvittige akselerasjonen på 3,9 sek. Litt for vag og upresis sammenliknet med de beste i klassen når det går litt unna.

Miljø og forbruk 7/10

Stanset etter 44 mil i sommerens elbiltest. Det var 13 prosent under WLTP-tallet, og blant de dårligste. Stort batteri gir likevel solid rekkevidde. Brukte drøye 43 minutter fra 7-80 prosent ved ladestolpen. For lenge. Det tar seks minutter på en batteribyttestasjon – hvis du har en i nærheten …

Utstyr 8/10

Luksus som panoramatak, skinnseter, luftfjæring og elektrisk hengerfeste er standard. Tilbehøret er stort sett dyrere lakk (15.000), 21 toms felger (24.000), oransje bremsekalipere (4000) og oppvarmede vindusviskere (1200). Mer avansert lysteknologi er på trappene, og et ønske i en klasse som dette.

Praktisk 7/10

Bagasjevolumet er større enn hos de viktige tyske hovedkonkurrentene fra Audi, BMW og Mercedes – og gulvet kan stilles i to høyder. Innfellbart elektrisk hengerfeste (2000 kg) er standard. Vi etterlyser frunk, og definitivt gjennomlastingsluke og tredelt baksete. Helst også skyvbart baksete.

Pris 8/10

Med en av tre standard lakkfarger og vinterhjul, er du oppe på rundt 930.000 for en ganske fullutstyrt versjon med det største batteriet. Det er omtrent startprisen til anerkjente tyske konkurrenter som Audi Q8, BMW iX og Mercedes EQE SUV, men 150.000 over en farlig nykommer som Xpeng G9.

Driftskostnader 7/10

Foreløpig litt for få Nio-modeller på veiene til å gjøre en fullgod vurdering. Ikke minst av batteribytteløsningen. Den store seks- eller sjuseteren ES8 har vært på markedet noen år, og hadde – som alle andre elektriske nykommere – sine barnesykdommer. Mye er forbedret før de siste modellene kom.

Sikkerhet 8/10

Gode resultater hos EuroNcap i januar, som første modell ut i tester med strengere krav til assistanse- og varslingssystemer. Det er lurt med et «vakttårn» på taket, både radar og kameraer får bedre rekkevidde. Men omsatt til praktisk assistanse for føreren, har systemet klare svakheter.

Annenhåndsverdi 5/10

I teorien skal Nios batteribytteløsning være topp for annenhåndsverdien: Man får alltid friske batterier, uansett hvor gammel bilen ellers er. Men i et segment som dette er kjøperne konservative og opptatt av prestisje. Nybilsalget går dessuten tregt. Det speiles på bruktmarkedet.

Mer for pengene

Forbildene i klassen, den tyske trioen Audi Q8 e-tron, Mercedes-Benz EQE SUV og BMW iX, passerer millionen omtrent i det du krysser av for varme i rattet og vinterhjul.

Men som antydet allerede innledningsvis: 

Man får langt på vei det man betaler for. Det er avgjort et tungt argument. Inntil videre er det trolig ganske rolig i kontorlandskapene i Ingolstadt, Stuttgart og München. 

Viktige faktorer

Kineseren ligger ett eller to poeng bak i de fleste kategoriene, og taper på litt simplere interiørmaterialer, litt høyere støynivå og mindre avansert lysteknologi – altså tre av de mer eller mindre viktigste faktorene i et luksussegment. 

I tillegg er et par av førerassistentene til Nio såpass aggressive på norske veier at de fungerer best i avslått tilstand. 

100 år eldre

Det bør likevel blinke noen lamper i de tyske hovedkontorene. Hvis du ikke visste det fra før, Nio blir 10 år i 2024. Ja, du leste riktig. 

Historien gir oss litt ulike tall, men de fleste vil mene at Audi ble etablert 105 år tidligere, BMW 98 år tidligere og Mercedes-Benz 88 år tidligere. 

Det er med andre ord all mulig grunn til å frykte jyplingen som ennå ikke er blitt tørr bak dørene.

STOR: Nærmere fem meter lang, og bredest i klassen. Det siste skyldes at bilen skal ha plass til de største batteriene, forhåpentligvis snart et på 150 kWt.

Stasjonsvogn

Nylig lanserte Nio modell fem og seks her i Norge. Da tar vi med stasjonsvognen av ET5, nettopp fordi det er en stasjonsvogn – og ytterligere et eksempel på satsingsviljen. For når så du sist en elektrisk stasjonsvogn i Norge.

Mer konkret: Når så du sist en MG5? 

Nio tilbyr også sitt batteribyttekonsept på samtlige modeller. Du kjøper altså bilen – og leier batteriene. I øyeblikket enten et 75 kWt-batteri med rekkevidde på 394 km eller et 100 kWt-batteri rekkevidde på 514 km. 

Velger du 21 toms hjul, så kan du trekke fra rundt tre mil.

MINIMALISTISK: Som på de fleste kinesiske biler, er inspirasjonen fra Tesla tydelig. Rattet justeres på nøyaktig samme vis. Minimalismen er så utbredt at flere av de få bryterne og knappene ikke har symboler. Se for eksempel på rattet.
LÆRENEM: Nomi er blitt litt mer voksen og kunnskapsrik, og ikke like opptatt av å blande seg inn i kjøringen.

Rekkevidde

Ifølge Nio velger 97 prosent av kundene batterileie. Et viktig argument har vært muligheten til etter hvert å oppgradere til et 150 kWt-batteri, og få klasseledende rekkevidde – trolig opp mot 80 mil. 

Men batteriet er ennå ikke lansert på hjemmebane. Følgelig er det langt unna Norge.

Det andre argumentet for batterileie, er muligheten for å skifte batteri på en batteribyttestasjon. Det tar seks minutter. En ladeøkt opp til 80 prosent tar nærmere tre kvarter på en Nio EL7. Det er altfor dårlig – også sammenliknet med langt rimeligere biler. 

Her kan du lese hvordan EL7 prestere i sommerens store elbiltest.

ROMSLIG: Selve bagasjevolumet er stort, og gulvet kan legges i to høyder. Men fraværet av gjennomlastingsluke er et stort minus i denne prisklassen.

Alltid nye batterier

Det tredje argumentet er annenhåndsverdien. Du får alltid nye og kontrollerte batterier, uavhengig av hvor gammel bilen er. Men uten et bra nybilsalg, svikter også bruktbilsalget. Den store seks- eller sjuseteren ES8 er i øyeblikket mestselgende Nio, på en 67. plass. 

Men i rettferdighetens navn:

De øvrige Nio-modellene er splitter nye i et marked der nybilkjøperne handlet fra seg på denne tiden i fjor, før vekt- og momspåslaget, og generelt dårligere kjøpekraft.

KOMFORT: Baksetepassasjerene har blant annet åtteveis elektrisk justering av setene – og et hav av plass.

Fungerer dårlig

EL7 minner om en London-taxi med sin Lidar på taket. Sammen med ulike kameraer og øvrige sensorer, hele 33 totalt, fôres førerstøttesystemene med info om forholdene langt der framme. 

Og det er lurt å legge systemet til et slags vakttårn på taket. Det er ganske innlysende at utsikten blir bedre i høyden.

Men i praksis fungerer teknologien for dårlig. Her er det stor avstand opp til de silkemyke, adaptive fartsholderne og de vennlig korrigerende filassistentene vi finner hos tyskerne. 

VAKTÅRN: Litt London-taxi over all teknologien som er festet oppe på taket av alle Nio-modellene. Dessverre fungerer ikke alt like godt.

Mer sympatisk Nomi

Vi slo konsekvent av lane assist, altså funksjonen som skal holde bilen stabilt i veibanen. Denne er altfor rykkete og ustabil. 

Heldigvis kan man også slå av flere av de enerverende varslingslydene som dukker opp for de minste ting. 

Taleassistenten Nomi har for øvrig tatt vår kritikk til etterretning, og oppfører seg mer sympatisk. Flinkere er hun definitivt også blitt, uten at vi dermed er spesielt begeistret for hennes selskap.

FORBILDE: Denne girveksleren finner vi i alle Nio, og vi finner ingen bedre løsninger hos andre.

Kopiert fra Tesla

Nio kanskje er best i klassen på standardisering av interiører. 

Eller verst. 

De seks modellene på det norske markedet, ser identiske ut innvendig, og speiler motebildet med den lille rektangulære skjermen midt i synsfeltet, og en større skjerm til høyre. 

Her er alt av ventilasjon skjult, mens du justerer luftretningen ved å dra to fingre i ønsket retning over skjermen – kopiert fra Tesla.

Tidvis høyt nivå

Det er mange som kopierer Tesla. 

Det blir urettferdig å bare putte kineserne i denne sekken. Nio har uansett så mange selvstendige tanker og ideer at de løfter seg litt over de øvrige kinesiske produsentene. Tidvis opp på ypperste nivå. 

Men vi blir skeptiske når vi måler millioninvesteringene på det norske markedet opp mot nybilsalget. 

Nio må få fart på forretningene hvis de skal forbli på det knøttlille norske markedet. Dyre EL7 blir naturligvis ikke bilen som skal gjøre den jobben.