Siste runde med grom­bilen

Mye av grunnen til at det ofte blir bråk når det kommer hindringer i veien for bilkjøring, er at folk forbinder bilen med frihet. En frihet til å dra hvor man vil, når man vil.

Riktignok er det aller meste av bilbruken transport fra a til b, men en gang i blant er det noen av oss som velger å rulle ut på landeveien uten at det egentlig ligger noe mål i den andre enden.

Målet er det som skjer underveis, opplevelsen på veien, helst på veier som er noen andre enn de som foreslås av Google maps eller bilens GPS.

For selv om det finnes en destinasjon, eller overnattingssted, så er ikke det så viktig.

I elbilens tidsalder har kanskje dette blitt litt mindre vanlig. Elbilen ønsker å ta den kjappeste veien, og bilens kartverk rigger ruter og lading etter dette.

Så om en elbil ofte er uslåelig som framkomstmiddel fra a til b, så er det mer keitete å legge opp en gjennomførbar bilturrute som består av avstikkere og bakveier.

Da er det rett og slett lettere og friere med en fossilbil, og skal man ha det ekstra fint, med en bil som både er behagelig transport og en gøyal kamerat når veiene vrir seg oppover fjellsidene.

Gammeldags

Det er noe spesielt med biler som er slik. Biler som har motor og understell laget for at det skal bli gøy.

Biler som de senere årene har blitt veldig dyre, og knapt salgbare i Norge. Det er også flere bilselskaper som hinter om at det ikke vil brukes stort av penger på å utvikle denne typen biler i tiden som kommer.

En av få slike biler som fortsatt selges som nybil i Norge, er Alfa Romeo Giulia Quadrifoglio.

Og den er nær slutten av sin livssyklus. Opprinnelig skulle erstatteren kun tilbys som elbil, men nå ser det ut til at de blir fossile alternativer også, uten at det er avslørt hva slags.

Giulia Quadrifoglio har akkurat det man drømmer om i en turbil. Masse motor, adekvat komfort og plass. 

I og med at det er en bensinmotor, en V6 med 520 hestekrefter, er det også en girkasse som kan styres via store stålhendler på rattet.

Entusiasme

Dette elementet er vel noe av det en entusiastisk bilist savner mest i en elbil. Kjenne at man kan flytte balansen i bilen med girskift og gasspedal, akkompagnert av en motor som man hører og føler.

Noe som tidligere var tilgjengelig for dem som ønsket det, og kanskje var villige til å legge i litt ekstra. I dag er det få nye biler på det norske markedet som er av denne typen, og de som er det, koster altså mye penger.

Og en av de aller mest sjarmerende og gøyale er nettopp Alfa Romeo Giulia Quadrifoglio. Det finnes biler som er bedre, men det er noe ekstra med akkurat denne modellen.

Alfa Romeo har en lang historie med sportslige familiebiler, ikke alt har vært like vellykket eller driftssikkert. Men med Giulia har de truffet. Den ser heftig ut, samtidig som det er en elegant bil i sitt segment.

Det er en bil som føles som noe mer enn en masseprodusert farkost, et kjøretøy med noe udefinerbart ekstra, som gjør at det finnes overraskende mange som brenner for Alfa Romeo, til tross for at salget alltid har vært tynt i Norge.

Alfa Romeo er da også et av få bilmerker der det er obligatorisk å hilse når man ser andre Alfa-er på veien. Noe som skjedde oss én gang på 100 mil.

Og drivverket er helt strålende. Motoren kan kjøres på rolig vis, men ønsker man litt fyrverkeri, er det bare å vri om en knapp på midtkonsollen, så åpner lyd og motor seg til noe fantastisk morsomt.

Det eneste man bør holde i vanlig modus, er demperne, på svingene og rufsete vestlandsveier vil man på ingen måte ha et hardt understell.

Med bakhjulsdrift skal man også være oppmerksom på at kreftene må tøyles en smule, så man ikke kommer bredt rundt en smal sving.

Ikke fornuft

Innvendig har man et herlig gammaldags oppsett med store klokker og en ganske stusselig skjerm. Akkurat som det skal være i en bil som dette, og et bevis på at bilmodellen snart er pensjonist.

Alfa Romeo har alltid vært et bilmerke som klarer å gjøre bra og dårlige ting på en gang. Men i Giulia Quadrifoglio er det vanskelig å finne noe dårlig. At bilen bruker mye bensin, ligger uansett i kortene, og etter utallige svinger på fantastiske vestlandsveier framstår hver eneste bensinkrone som har blitt dratt gjennom motoren og ut de fire eksosrørene bak, som en god investering.

Les også: Prøvekjøring av Alfa Romeo Junior

En slik bil – og tur – har ikke noe med fornuft å gjøre. Det handler om opplevelser på ukjente veier, naturopplevelser gjennom frontruta og mekanisk moro.

Etter strålende vær over Valdresflye, Sognefjellet, litt ustabilt over Gaularfjellet, passer det med solnedgang i Valdres etter noen dager på veien. En Alfa Romeo Giulia Quadrifoglio nærmer seg datostemplingen, og om det er mulig å få tak i en ny bil av denne typen, uten noen form for elektrifisering, om ett år eller to er høyst usikkert.

Det hele føltes som en passende svanesang for en biltype som er nærmere klassikerstatus enn framtiden.