EX30 er utvilsomt en av årets mest spennende bilnyheter. 

Ikke bare fordi en haug nordmenn allerede har bestilt den. Delvis usett, i hvertfall uprøvd. 

Men også fordi dette er en bil som tvinger oss til å tenke nytt.

• Om Volvo.
• Om kinesiske biler.
• Om interiørkvalitet.
• Og om biler i det man kan kalle nedre del av kompaktklassen.

I mange av disse refleksjonene kommer Volvo bra ut. Veldig bra til og med. Men ikke i alle.

Liten og rimelig

La oss starte med Volvo. Eller la oss like godt starte med å stryke alt vi historisk sett forbinder med Volvo: Det romslige, solide, trygge – kanskje litt trauste, nordiske – som vi nordmenn var villige til å betale en del ekstra for. 

Her kommer en liten, ungdommelig, innovativ, minimalistisk bil – som oppsiktsvekkende utypisk Volvo, er lansert som en lavprisbil.  

Merkevarefokus

Hadde ikke bilens navn vært Volvo – for eksempel Zeekr (vi har prøvekjørt Zeekr X, les mer her) eller Smart, som er bygget på samme lest og med felles komponenter – så hadde den naturligvis heller aldri vært nummer åtte på registreringstatistikken omtrent før vi har sett det første eksemplaret på veien.

Vi kan allerede fastslå at Volvo EX30 er en bra bil. Og – eller kanskje men – den er altså kinesisk.

Det sier noe om hvor bra kinesiske biler er blitt, lik det eller ikke.

Men det sier nok mest om hvor nærmest blindt merkevarefokuserte mange av oss er.

Strietapet i plast

Men bare så det er sagt: Et godt rykte og en god merkevare er noe man gjør seg fortjent til. All ære til Volvo for det. 

Og et solid forhandlerapparat kan ikke undervurderes. Spesielt ikke i en tid da feilprosenten på nye biler er høyere enn noen gang. 

Vi har ikke kjørt en moderne bil som har mer plast i interiøret enn EX30. Eller fornybare og resirkulerte materialer, som det også kalles.

Selv overflaten på dashbordet i de dyreste versjonene, er en slags strietapet i hard plast. 

Bryter med tradisjonen

Bare det grå stoffet nede på dørsidene og noen få berøringspunkter med mykere skai, bryter opp. Den mørkegrå plasten i midtkonsollen utgjør et lokk over det som er – jo, gul plast.

Dette bryter diametralt med tradisjonelle oppfatninger om såkalt premiumfølelse – som jo Volvo har gjort sitt ytterste for å dyrke. 

Her er det ikke snev av tradisjonelle høyverdige materialer som mykt skinn, treverk og børstet stål.

Og du verden, så befriende rent og moderne det føles. 

Ikke noe imitert juks, bare delikate og lettstelte overflater. Ingen ulyder fra paneler eller listverk som er limt mot hverandre. 

Litt klokere

Selv ikke over de mest utfordrende ujevnhetene – der det for øvrig kan virke som om også fjærer og hjuloppheng er av hard plast – høres ikke annet enn ristingen fra løsgodset du selv må ha tatt med deg. 

Vi skulle gjerne hatt et litt mer trivelig og intimt instrumentpanel. I det minste kunne den midtstilte skjermen vært horisontal, ikke vertikal. Men en ganske elegant interiørbelysning, hever inntrykket i mørket. 

Uansett – og tilbake til overskriften: 

Volvo tvinger oss til å tenke nytt. Og vi erkjenner at det aldri er for sent verken å bli litt klokere, eller til og med skifte mening.

Hva trenger man?

Volvo er først ute med både solid hengervekt og firehjulsdrift i denne klassen – sammen med den litt lengre «tvillingen» Smart#1. Vi kan også legge til den enda litt lengre MG4, men denne har en lite tilfredsstillende løsning med firehjulsdrift kun framover.

Dette er to historiske ønsker, nærmest krav, fra norske bilkjøpere. Da står man igjen med spørsmålet: 

Hvor mye øvrig plass trenger man egentlig? 

Her får man altså en liten og lettkjørt og rimeligere og mer energieffektiv bil på alle hverdagene man likevel aldri fyller opp bilen med folk og bagasje. Men kanskje er man så ofte på lange turer med familien at man simpelthen må ha 250 liter mer bagasjevolum og plass til den tredje barnestolen på midtplassen bak. Svaret vet man best selv.

Men igjen: 

Plutselig tenker man nytt. EX30 er en såpass komplett småbil at den utfordrer fornuften – altså finansene – til nybilkjøperne.

Og det hele blir naturligvis enklere av at den også har et særpreg som trigger følelsene.

Uvante knapper

Som moderne biler flest, og spesielt de kinesiske, er EX30 tungt inspirert av Tesla. Det betyr minimalisme alle andre steder enn på den midtstilte skjermen. 

Skal du for eksempel betjene bakvinduene fra førerplass, må du trykke på en egen knapp, og deretter bruke knappene til vinduene foran. En løsning Volkswagen introduserte med ID.3, og fikk mye kritikk for.

Løsningen er ikke bedre i EX30. Her sitter knappene i tillegg uvant til, foran på midtarmlenet.

Og apropos midtarmlenet: Det kan ikke åpnes, i motsetning til på biler flest. Men den skjuler en ganske fiks oppbevaringsskuff, inkludert en koppholder, som kommer ut i forkant av armlenet. 

Når vi skriver «ganske» fiks, er det fordi løsgods forsvinner bakover i denne skuffen i oppoverbakker eller under akselerasjon. 

Og da blir alt rett og slett borte under armlenet – som altså ikke kan åpnes. Ikke veldig viktig, bare merkelig lite gjennomtenkt.

I praksis umulig

Det samme kan vi si om rattbetjeningen. 

Og da blir det straks mer alvorlig, for dette går på trafikksikkerheten løs, Volvos stolthet gjennom generasjoner med biler.

Det er enkelt å aktivere fartsholderen. Det gjøres ved å holde girspaken nede – også det som på Tesla. Men å justere farten og intervallene med de to knappene til venstre på rattet, viste seg i praksis umulig på begge de to bilene vi testet.

Man må trykke hardt, og selv da er det høyst tilfeldig om den responderer. Den justerer også kun i intervaller på fem km/t. 

Ønsker du for eksempel å legge deg i 84 i en 80-sone, må du holde knappen inne.

Lenge. 

Og når den først responderer, teller den fort tre-fire km/t i slengen. Du kan heller ikke øke hastigheten til 84, og deretter aktivere fartsholderen.

Fellesløsning

Her er Volvo helt på forsøksstadiet. På de større XC40 og C40 finner vi kanskje markedets beste betjening av fartsholderen. Kunder som kommer fra en av disse, vil irritere på seg potensiell trafikkfare. Dette er ytterligere et eksempel på en billig fellesløsning som skal dyttes inn i alle bilene fra en stor produsent.

Knappene på høyre side, som justerer lyden, er for øvrig ikke mye bedre. Sånn sett passer de sammen med kvaliteten på anlegget fra Harman Kardon, som ikke imponerte i noen av testbilene. 

Hissig svenske

Fordelen med lyd, er at du bruker ørene til å oppfatte endringene. Du slipper å fjerne blikket fra radiusen til overvåkingssensoren øverst på rattstammen. 

Den varsler ved hvert lille gjesp og hvert minste vennlige blikk til passasjeren. En mer hissig svenske har vi ikke opplevd siden faren til Emil.

At selvkjøringen også fungerer svært dårlig på norske veier, er ikke spesielt for EX30. Etter kort tid deaktiverte vi konsekvent filvarsleren ved hver start. På norske vinterveier er disse assistentene direkte lunefulle. 

Rekkevidde

Motor kjørte EX30 gjennom nøyaktig samme rute som vi gjorde i verdens største elbiltest for en drøy måned siden. Det kan du lese mer om her. 

Men kort oppsummert:

Den gikk tom for all kraft etter nøyaktig 340 km. Det er et avvik litt bedre enn middels, sammenliknet med de 23 bilene en måned tidligere. Men tallene er naturligvis ikke direkte sammenliknbare, selv om forholdene var ganske like. 

Lading

Ved ladestasjonen brukte vi 32 minutter fra 6 til 80 prosent. Batteriet kan forvarmes ved å plotte inn destinasjonen i navigasjonen.

Volvo selv oppgir 26 minutter fra 10-80 prosent. De oppgir også en topphastighet på 153 kW. Vi opplevde at bilen passerte denne toppen hele tre ganger. Ved 15 prosent (154 kW), ved 25 prosent (156 kW) og ved 30 prosent (158 kW).

Med EX30 gir Volvo oss noen svært gode grunner til å velge en mindre og billigere bil. Spesielt førstegangskjøperne. For tidligere Volvo-eiere blir det fort et litt brutalt brudd med historien.

Mest lest på Motor.no de siste månedene:

• 

  Dag Rune Flåten:

  Bøtelegges for å sende bileiere tekstmeldinger

• 

  Påbudt hjelpesystem:

  Derfor bommer biler på fartsgrensene

• 

  Kjell vant bom-konflikt:

  Bomselskapet nekter å betale tilbake

• 

  Slurv får krass kritikk:

  Åtte måneder på verksted, tilbake igjen etter én dag

• 

  Se bildene:

  – Tesla-lakken har svært dårlig kvalitet

• 

  Hanne kjente rettighetene sine:

  – Motoren skal jo holde lenger enn 119.000 km

• 

  Parkeringsselskap:

  Krevde 3200 kroner for 41 sekunder

• 

  Verksted:

  30.000 kr for å fjerne Ikea-mutter og småstein i Tesla

• 

  Uheldig bruktbilkjøp:

  Klarte ikke å fylle diesel på bruktbilen

• 

  Strid om reklamasjon:

  Dekker ikke en krone for rust­skadet outlet-bil

• 

  Skulle bare bytte termostaten:

  NAF-senteret glemte bilen til Kjell

• 

  10-punktsjekken med Erik Follestad:

  – Tre ting gjelder: 4WD, bensin og ryggekamera

• 

  Sommerdekktesten 2024:

  Dette bør avgjøre dekk­valget til elbilen

• 

  Purregebyr på 500 svenske:

  Kan koste deg 500 kroner å overse dette skiltet

• 

  Fikk måle seg mot Tesla Model 3:

  Her er nye Volvo EX30 i sin aller første rekkeviddetest