Fotgjengere flykter – Tesla kastes opp i lufta 

Hendelsen skjedde på Torgallmenningen i Bergen 13. mai 2023. Klokken var 04.42 på natten, og heldigvis var det lite folk i gatene. 

Den ville ferden er blitt mye omtalt, men her viser Motor for første gang hele videoene, slik de ble fanget opp av bilens kameraer.

Taxisjåføren ble først siktet for uaktsom kjøring og fratatt førerkortet, men etter en lang etterforskning valgte politiet i Bergen å henlegge saken på grunn av bevisets stilling. 

– Forsøkte å bremse

Sjåføren har hele tiden forklart at bilen skjøt fart av seg selv, ukontrollert, og at han forsøkte å bremse. 

Verken Statens vegvesen eller politiet har funnet tekniske feil ved bilen, altså noe de mener kan være årsak til ulykken. 

Hva skjedde egentlig under den dramatiske ferden i Bergen?

Sjåførens advokat Torkjell Øvrebø fra Advokathuset Vest mener politiet burde undersøkt denne saken mye bredere og rettet søkelyset mot Tesla – ikke bare sjåføren. 

– Vi har mange rapporter fra hele verden om såkalte SUA-hendelser (sudden unintended acceleration) med Tesla. Hvis det virkelig er slik at disse bilene kan akselerere av seg selv, i helt spesielle tilfeller, burde dette vært grundig undersøkt. På den måten vil framtidig fare for tap eller skade på menneskeliv forhindres, sier Øvrebø til Motor. 

Nye undersøkelser

Motor har vært i kontakt med Vest politidistrikt som kommenterer saken på følgende måte:

– Vest politidistrikt gjør nå undersøkelser knyttet til den gjennomførte etterforskningen, for å se om det finnes ytterligere kort med data fra bilen som ikke er undersøkt. Undersøkelsene vil ta noe tid grunnet høy oppdragsmengde i aktive saker, men vi vil komme med mer informasjon så snart dette foreligger. Det er positivt at media er opptatt av å finne årsaken til hendelsen, sier politiadvokat Kjersti Katrine Svendsen. 

Espen Andersson i Statens vegvesen kommenterer:

 «Vi bistår selvfølgelig politiet videre hvis de ønsker det. Utover det har vi ikke noe å tilføye til saken.»

Dashcam

Videoen som Motor har fått tilgang til, er hentet ut fra bilens mange kameraer. Vi har film som viser både framover og bakover. I filmen som viser bakover, kan man se refleksjon av bremselys på noen viktige steder. Mer om det lenger ned i saken. 

Selve filmen varer i 1 minutt og 22 sekunder og viser hvordan taxien kjører ut fra Sydnestunnelen og inn i Christies gate, før den svinger til venstre inn i Foreningsgaten. Her kan vi se at den slakker av på farten for rødt lys i krysset ved Olav Kyrres gate. Lyset skifter til grønt før bilen stopper helt, og vi ser en rolig akselerasjon opp til normal hastighet i bygatene. 

Videre svinger bilen inn i Vaskerelven og holder normal hastighet opp mot Torggata. Her reduseres hastigheten, og bilen svinger til høyre for å stoppe bak ventende drosjebiler på holdeplassen. 

Første hendelse

52 sekunder inn i videoen ser vi at bilen akselererer brått, og sjåføren legger rattet mot venstre for å unngå kollisjon med den ventende bilen foran. 

Bilen spretter opp på fortauet og kolliderer med uteserveringen på Lille. Et glassrekkverk knuses, og stoler kastes rundt. 

Vi ser at bilen er oppe i luften, før den lander på fortauet rett bak en stol fra uteserveringen. Her står den stille et kort øyeblikk, før marerittet fortsetter. 

Andre hendelse

Bilen skyter fart nedover fortauet i Torggaten. Vi kan se to mennesker som løper i trygghet inn på Bunnpris. 

Videre øker farten på dramatisk vis nedover Torggaten. En fotgjenger krysser gata bare noen desimeter foran bilen. 

Sjåføren legger rattet over mot venstre og treffer fundamentet på «Den blå steinen» og feier ned et par stolper, før den treffer trappene ved inngangen til Torgallmenningen og kastes opp i lufta. 

Ifølge beregninger gjort av Statens vegvesen, skal den ha hatt en hastighet på 90 kilometer i timen da den traff trappene. 

Bilen flyr gjennom lufta, mens hjulhastigheten øker dramatisk, før den lander og bråstopper i veggen på en Narvesen-kiosk. 

Viktige spørsmål

Hvis man setter videoen i sammenheng med sjåførens forklaring og funn i etterforskningen, blir fire spørsmål helt sentrale i denne saken:

• Bremselysene var tent mens bilen skjøt fart nedover Torggata. Beviser dette at sjåføren bremset, eller var det bilens nødsystemer som slo inn?

• Hvordan kan en sjåfør havne i to dramatiske akselerasjonshendelser rett etter hverandre? Tok han feil av gass og brems i begge tilfeller, eller kan det være andre forklaringer?

• Tesla hevder overfor politiet at de avleste EDR-dataene fra bilen bekrefter at gasspedalen har vært fysisk inntrykket. Stemmer dette, eller kan det finnes alternative forklaringer på hvorfor bilen fikk signal om full gass?

• Tesla mangler data for seks sekunder av hendelsesforløpet. Alle Tesla-biler sender fortløpende data til Teslas servere. Fram til kollisjonen ved Lille ligger det lagret masse data hos Tesla, men i seks sekunder mellom første og andre kollisjon finnes det ingen data. Hva skjedde med disse dataene?

Bremselysene

Når vi går over til den andre filmen fra bilens bakovervendte kamera, kan vi se bremselysene bli tent etter 56 sekunder, akkurat da bilen kolliderer med uteserveringen på Lille. Bremselyset er på i cirka 4 sekunder, til bilen står stille. Deretter slukker lysene, og bilen begynner å kjøre rolig framover på fortauet, etter å ha stått stille i et kort sekund. 

Her skal sjåføren ha forklart at han forsøkte å kjøre bilen bort fra fortauet. På videoen kan vi se at bremselyset tennes på nytt.

Noen sekunder seinere begynner plutselig bilen å akselerere for fullt igjen. 

Denne filmen viser bilens bakovervendte kamera, og vi kan tydelig se hvordan bremselysene reflekteres i veibanen mellom hendelse 1 og 2.

På en annen video som er filmet fra et hotell like ved Torgallmenningen, kan vi se bremselysene tydelig, mens bilen suser nedover Torggaten. Fra bilens bakoverkamera kan vi også se gjenskinnet fra bremselys i asfalten hele veien, til bilen treffer trappene og flyr opp i lufta. 

EDR-data fra bilens airbag modul (ACM) viser at gassignalet er 100 prosent, samtidig med at akselerasjonen starter seks sekunder før kollisjonen. Hastigheten øker til cirka 90 kilometer i timen, da bilen treffer trappene. Mens bilen er i lufta, synker gasspådraget til 86 og 43 prosent, før det spretter opp til 100 prosent igjen idet bilen treffer Narvesen-kiosken – og stopper. 

Hvordan kan bremselysene være tent, samtidig som bilen fortsetter sin ville ferd nedover gata?

Statens vegvesen bemerket i sin rapport at det mest sannsynlig er bilens automatiske sikkerhetssystem «Brems ved kjedekollisjon» som er aktivert, men at denne blir overstyrt av sjåførens gasspådrag. De påpeker også at sjåføren burde fulgt bilens nødprosedyre og holdt park-knappen inne i to sekunder for å stoppe bilen.

12 års erfaring

Dette får advokat Øvrebø til å reagere. 

– Videoen viser tydelig at sjåføren har tilstedeværelse nok til å styre unna fotgjengere på gata. Likevel skal han altså ha tatt feil av gass og brems i seks sekunder, mens bilen suser framover og treffer flere hindringer. Vi snakker om en yrkessjåfør med tolv års erfaring. Det er ikke særlig sannsynlig at han gjør en slik feil to ganger, sier Øvrebø til Motor. 

Øvrebø viser også til den andre videoen som viser bilen ovenfra.

– Videoen som ble tatt fra et hotell i nærheten, viser klart at bremselysene var aktivert, og at min klient forsøkte å bremse hele tiden, sier Øvrebø.

Han understreker også at det er dokumentert at sjåføren ikke var beruset. 

– Det har også formodningen mot seg at han hadde til hensikt å gjøre dette med vilje. Min klient svingte unna mennesker når han mistet kontrollen på bilen. Det viser at han ikke ønsket å skade noen. Det var kun han selv som ble skadet i ulykken, forteller Øvrebø til Motor.

To ganger samme dag

Den første hendelsen ved uteserveringen på Lille ligner mye på en tilsvarende sak i Oslo, der en taxi skulle svinge inn bak en annen ventende drosje på holdeplassen. Da sjåføren la over rattet for å parkere, satte bilen fart og skjøt oppover gata før den kolliderte med Kaffebrenneriet på Frogner. 

Se video av Frogner-hendelsen her.

Kraftig rattutslag og lav fart har vært en gjenganger i flere saker med plutselig akselerasjon. Den amerikanske forskeren Ronald Belt har i flere artikler påpekt at spenningstopper fra den elektroniske servostyringen kan påvirke bilens styringssystemer. 

Tesla har ved flere anledninger argumentert mot Belts påstander, mens forskere på Sintef mener teorien absolutt kan være en mulig forklaring – som bør undersøkes. 

I saken fra Torgallmenningen er det i alle fall et faktum at samme sjåfør opplevde plutselig akselerasjon to ganger rett etter hverandre. 

Var gassen trykket inn?

Statens vegvesen legger til grunn at de avleste dataene fra bilens kollisjonspute-modul beviser at gassen har vært manuelt trykket inn av førerens fot. Det samme bekrefter Tesla i sin korrespondanse med politietterforskerne. 

De hevder at bilen har doble systemer, som sikrer at det registrerte signalet representerer foten på gassen. 

Her er uavhengige forskere og andre eksperter uenige med Statens vegvesen og Tesla. 

Simen Huse ved Simco er ekspert på analyse av EDR-data fra biler. Han hevder at det kan finnes mange feilkilder i en bil som gjør at det oppstår feil i gass-signalet. Det kan handle om forbigående feil som følge av fukt og korrosjon, programvarefeil eller spenningstopper, som Ronald Belt viser til. 

Simen Huse får støtte fra Gunnar Deinboll Jenssen og Thor Myklebust ved Sintef. De mener det ikke er korrekt at EDR-signalet alltid beviser at en fot er på gassen. 

I den såkalte Drøbak-saken ble en sjåfør frikjent, fordi retten mente det var tvil om at dette signalet kunne tolkes som bevis på at mannen hadde trykket inn gasspedalen. 

Seks sekunder

Tesla lagrer masse data om sine kjøretøy. Alle biler laster fortløpende opp data til Teslas servere, og disse dataene kan i ettertid brukes til å belyse en ulykke. 

I saken fra Torgallmenningen mangler altså seks sekunder med viktige data mellom de to hendelsene. 

Hva disse dataene kunne fortalt om gasspådrag, nødbrems, fart, akselerasjon og brems, vet hverken vi eller etterforskerne fra politiet.

Advokat Øvrebø mener politiet burde gått til det drastiske skrittet å kreve ransaking av Teslas servere, for å se om disse dataene faktisk finnes.

Uansett kunne kanskje dette svarte hullet på seks sekunder gitt oss viktige svar på hvorfor bilen skjøt fart for andre gang. 

Henlagt 

Vest politidistrikt henla saken mot sjåføren i desember 2024 og skrev da dette i sin pressemelding:

«Etterforskningen har konkludert med at det ikke med tilstrekkelig sikkerhet kan bevises at trafikkuhellet skyldes førerfeil, og at det ikke med sikkerhet kan utelukkes teknisk svikt ved bilen.»

Likevel er advokat Øvrebø skuffet over politiets henleggelse og manglende etterforskningsskritt mot Tesla. Han mener det burde vært gjort en ransaking hos Tesla, for å avdekke om de har mer informasjon lagret på sine servere. 

Fare for liv og helse

– Hvis denne ulykken hadde skjedd noen timer tidligere, ville det vært mye folk i gatene, og med de kreftene som var i sving, kunne tilfeldig forbipasserende fort ha blitt drept eller alvorlig skadet, sier advokat Øvrebø.

Han ønsker derfor en uavhengig gransking av saken, og mener at man ikke kan stole på Tesla som premissleverandør av fakta. 

– Selv om saken nå er henlagt, mener vi det er av stor samfunnsmessig betydning å komme til bunns i dette. Hvis det viser seg at biler kan ha uønsket akselerasjon i trafikken, så kan dette være til fremtidig fare for liv og helse. I tillegg kan uskyldige sjåfører urettmessig risikere straffeforfølgelse og erstatningskrav mot seg, sier Øvrebø. 

Motor har bedt Tesla om kommentar, men har ikke fått svar.