*Motor-pakka: Her velger vi utstyrsgraden og tilleggene vi mener gir mest for pengene. Vinterhjul, ladekabler og valgfri metallic lakk er alltid inkludert. Varme i seter og ratt er et krav. Adaptiv fartsholder prioriteres alltid, generelt også den mest avanserte lysteknologien. Hengerfeste er inkludert fra kompaktklassen og oppover. Kan bilene leveres med firehjulsdrift, velger vi som regel dette. Service/vedlikeholdsavtaler er ikke inkludert. Gjelder prisene en begrenset tidsperiode (kampanjer), opplyser vi om det.
Førsteinntrykket er nemlig litt overveldende.
Og totalinntrykket er bra.
Det er med andre ord noen faktorer og nyanser som slår inn etter litt tids bruk, når den første fascinasjonen er dempet en smule.
Men for en typisk Dongfeng-kunde merkes de kanskje aldri.
Hvis man tenker at dette er den første bilen til en ung familie - da er referansene fort ganske få.
Annonse
Dongfeng Nammi Box
69 poeng
En søt og trivelig bil som fikser hverdagen på ganske luksuriøst vis. Her er det komfortutstyr og lekre detaljer vi ikke er vant til i småbilklassen, men også noen merkelige utstyrsmangler. Får den utfordringer utenfor by- og nærmiljøet, vises det også hvor det er spart penger.
Komfort
6/10
Førersetet er elektrisk justerbart, og har til og med kjøling. Ustabilt klimaanlegg. Bra bakseteplass. Retningsstabil. God svingradius, men krever merkelig stort rattutslag. Skrangling fra hjuloppheng. Irriterende støykilde fra venstre dørstolpe (ikke speilet). Mer hjulstøy enn gjennomsnittet.
Design
5/10
Legger ikke skjul på at den vil være en søt småbil. Karakteristisk lysprofil forfra, helt ordinær småbil bakfra – og totalt sett temmelig karakterløs. Løftes litt av interiøret, som i sin grunnform er dusinvare, men man ser fort at det er lagt ned ekstra arbeid og omtanke i overflater og detaljer.
Kjøreegenskaper
6/10
Her skjer moroa på skjermer og i medier – ikke på svingete veier i høyere tempo. Blir fort litt for myk og uengasjert. 95 hester er usedvanlig daft til elbil å være, men i sport-modus – og dermed litt flere krefter tilgjengelig ved normal kjøring – blir den mer enn kvikk nok i by og nærtrafikk.
Miljø og forbruk
7/10
Gjennomsnittsforbruk på 12 kWt/100 km gjennom en varm sommeruke med klimaanlegget hyppig brukt, tilsvarer en rekkevidde litt over det offisielle WLTP-tallet på 310 km. Et positivt tall. Lading fra 10-80 prosent på 41 minutter derimot, er rundt 10 minutter dårligere enn konkurrentene i denne klassen.
Utstyr
8/10
Sjåførsetet er elektrisk justerbart, og har både varme og kjøling – i motsetning til passasjersetet. Har også trådløs lader, nøkkelløs tilgang og et bra 360 graders kamera. Men mangler elementære ting som lengdejusterbart og oppvarmet ratt, delbar bakseterygg og setevarme på passasjersiden.
Praktisk
8/10
Ganske romslig bagasjerom (326 liter) og en frunk som fint rommer en ladekabel. Den ikke-delbare baksetryggen er derimot forhistorisk, og veldig klønete å legge ned. Pluss for hengermulighet (750 kg), men kan ikke ha taklast. Har heller ikke bagasjeromsskjuler eller høydejusterbart gulv.
Pris
9/10
Norges rimeligste nybil. Maks utstyrt, med vinterhjul og omkostninger, ender den på rundt 240.000. Svært mye bil for pengene, ikke minst utstyrsmessig. Relevante konkurrenter koster fra 50.000 mer, men da får man også bedre rekkevidde- og ladeegenskaper, og følelsen av mer grunnleggende kvalitet.
Driftskostnader
7/10
Her er det en del usikkerhet knyttet til en ukjent merkevare med lav pris, og med utstyr vi må i langt høyere prisklasser for å finne. Her forventer kundene svært lave kostnader også over tid. Importør Electric Way er en del av anerkjente Sulland-gruppen, det tilsier trygghet i mange viktige ledd.
Sikkerhet
7/10
Ikke testet av Euro NCAP. Den adaptive fartsholderen fungerer bra, men systemet for selvkjøring er for nærsynt og sensitivt. Svake fjernlys. Førerovervåkingen er svært hissig, men den – og et par andre funksjoner vi gjerne deaktiverer, som fartsgrensevarslingen – kan enkelt slås av med noen trykk.
Annenhåndsverdi
6/10
De som kjøper Norges billigste bil, har neppe så mye fokus på annenhåndsverdi. I så fall ville en brukt konkurrent til samme pris, vært mer aktuelt. Prisfallet kan uansett ikke bli så stort i kroner og øre, men trolig over snittet i prosent. Et bra nybilsalg vil øke etterspørselen etter brukt.
Sjarm og økonomi
Og hvis man tenker at dette er en typisk bil nummer to i en familie, der bilen bare skal brukes til kortreiste gjøremål – da stiller man ikke nødvendigvis kravene som avslører noen av Nammi Box sine svakere sider.
Og plutselig har Dongfeng nådd målgruppene som primært ser sjarmen og økonomien i Norges rimeligste bil.
Om det er økonomisk på sikt, kan ikke en nybiltest som dette si noe sikkert om. Men sjarmen kan vi si noe om.
For man blir altså litt forbløffet over luksusfølelsen.
Det er ikke mange år siden en prestisjebil så ut som denne innvendig, med lyst skinn – imitert riktignok – med vaffelmønster på dashbord og dørsider, bare avbrutt av noen remmer i mørk kontrast med spenner i sølv og knapper i børstet stål.
Ikke noe juggel. Ikke noe billigpreg. Det er som å ha en diger eksklusiv reiseveske foran seg.
Og vi må minne oss selv om prisen.
Og vi tar oss i å mumle navnet på noen bilmodeller fra godt over momsgrensen til tett opptil millionen, med dårligere kvalitetsfølelse.
Annonse
TRADISJONELL: Utvendig, og spesielt fra denne vinkelen, er det vrient å skille en Nammi Box fra mye annet i klassen.
MINIMALISTISK: Designet på instrumentpanelet kjenner vi fra elbiler flest, men Dongfeng har klart å bygge inn litt luksusfølelse.
EKSKLUSIVT PREG: Hvem kunne tippe at disse overflatene og detaljene sitter i en bil til litt over 200.000 kroner?
Varme og kjøling
Nammi Box vipper ut dørhåndtakene når du nærmer deg med nøkkelen. Du setter deg ned i elektrisk justerbare skinnaktige seter med minne – altså at setet trekker seg vekk når du åpner døren innenfra, og kommer tilbake i forhåndsinnstilt posisjon når du starter bilen.
Og det siste gjør du ved å trykke inn bremsen.
Og det stanser ikke der. Det vil si, for passasjerene stanser det der. Men sjåføren får både varme og kjøling i setet. Alt dette er funksjoner du betaler ekstra for i langt dyrere biler.
OK: 326 liter bagasjevolum er greit nok, men en barnevogn blir for stor. Fleksibiliteten er svært dårlig, og den har heller ikke bagasjeromsskjuler eller dobbelt gulv.
HISTORISK DÅRLIG: Bakseteryggen er ikke delbar, og må felles ned ved å trekke samtidig i to stropper på hver sin side av seteryggen, mens man dytter ryggen fram. Man er heldig hvis man slipper unna med møkkete bukser.
FRUNK: Under panseret har det blitt plass til en frunk, som rommer en ladekabel.
Entusiasmen daler
Den store midtstilte skjermen har et trivelig åpningsmotiv fra en stue.
Der kan du kan trykke på en kommode for å få tilgang til apper. Eller på en lampe for å justere stemningsbelysningen i kupéen. Eller på en platespiller for å få radio eller annen underholdning.
Etter en tur eller to, husker du også snarveien til å deaktivere fartsgrensevarslingen og en førerovervåking som står i sterk kontrast til den ellers høye trivselssfaktoren.
Men så daler entusiasmen gradvis.
Ikke dramatisk, men ned til et nivå der man kan forstå at dette er Norges billigste bil, men likevel være imponert over utstyrsmengden og kvalitetsfølelsen i interiøret.
Annonse
EKSKLUSIV: Bilen kan både åpnes og startes uten nøkkel – og mobilladeplaten i midtkonsollen er svært effektiv.
ROMSLIG: Baksetet rommer fint to voksne på langtur, plassen er blant den beste i småbilklassen.
IRRITERENDE: Fra venstre vindusstolpe blir sjåføren overvåket til det irriterende. Heldigvis kan dette raskt slås av.
Begrensninger
Men rekkevidden er begrenset, og ladefarten lav. Hjulstøyen er over gjennomsnittet, og effekten langt under.
Da skjønner man at Nammi Box har sine klare begrensninger utenfor by- og nærmiljøet.
Så må det nesten nevnes at baksetet oppleves som historisk upraktisk på en ny bil i 2025. En sak er at ryggen ikke er delbar.
Men man må også ha Kongsberg-knekk og vingespenn som en havørn for å felle den uten å pådra seg hekseskudd.
Ingen «billigbil»
Så ser vi naturligvis noen opplagte usikkerhetsmomenter knyttet til både en krasjtest, og økonomien og tryggheten i å eie en ukjent kineser over tid.
Nammi Box taper noen poeng her og der. Men noen «billigbil» i tradisjonell – altså negativ – forstand, er det slett ikke.
Om Nammi Box gir mest bil for pengene, er et spørsmål med en haug av premisser rundt totaløkonomi, nytteverdi og prisfall – og som trolig ikke kan besvares.
Men mest luksus for pengene – i hvert fall for sjåføren? Jo, det virker opplagt.
78
83
80
76
77
78
69
77
79
62
