Hvis én bil kan lykkes uten firehjulsdrift, så er det denne

Når vi skriver langsomt, så tenker vi verken på den hypotetiske paradeøvelsen 0–100, eller den langt mer relevante 10–80 prosent ved ladestolpen.

Vi tenker derimot på Lexus sin litt konservative og grundige tilnærming til utviklingen i bilverdenen.

Vi er i ferd med å komme over det stadiet der vi ble blendet av nyheter med innovative løsninger til sjokkerende lave priser.

Fordi en praktisk norsk bilhverdag har vist oss at det er stor forskjell på teori og praksis.

Det er nok av av hyperaktive harer som ikke klarer å nå målene sine, mens skilpadden – i denne sammenlikningen Lexus – beveger seg traust og målrettet.

Unike grep

Når Lexus på litt stusselig vis har klart å komme seg gjennom en elbiltransformasjon uten å miste sitt unike grep på kundemassen, så sier det noe om at det finnes bileiere som ser etter andre ting enn maks rekkevidde og ladefart – og som verken trenger karaoke eller mer enn den ene, duse hvitfargen til å lyse opp interiøret.

På topp

Problemfrie biler er viktigst. Og med problemfrie biler kommer fornøyde kunder. 

Og med alt dette, kommer de årlige eierundersøkelsene som har Lexus på topp. Der har de vært omtrent siden før det var mulig å se resultatene på en mobil.

Rekkevidde og lading

Men, ja – elbiltransformasjonen til Lexus var litt stusselig. Fordi merket ikke klarte å løfte seg over de utfordringene som lå et par etasjer lenger ned i Toyota-systemet: biler med altfor dårlige elbilegenskaper, altså rekkevidde og ladefart.

Med RZ 350e er dette knapt en problemstilling lenger. Andre tohjulsdrevne konkurrenter ligger fortsatt noen mil og noen kW foran, men nivået er nå blitt så høyt at selv de svakere i klassen er godt innenfor de kravene det er rimelig å stille.

Lavt støynivå

Og da ser man straks på alt det andre Lexus har å by på. Tryggheten i form av verdens beste kundeopplevelse er nevnt. Av mer konkrete saker, støykomforten. Den var bra fra før, men ikke eksepsjonell på noe vis. 

Lexus har nå gjort en rekke forbedringer som ikke sees. Men de merkes. Vel vitende om at testbilen ruller på mykere og mer støysvake vinterhjul, så kan vi fastslå at støynivået er helt i tetsjiktet i klassen. Kanskje best. Og definitivt bedre enn før.

Bedre enn iX3

Tilfeldighetene gjorde at vi skiftet fra RZ til en BMW iX3, en av årets mest spennende nyheter – og absolutt en relevant konkurrent. Testen av denne kommer senere i måneden. 

Men vi kan allerede nå avsløre at RZ har et lavere støynivå, og en generelt bedre langturkomfort. 

Kvalitetsfølelsen er også høy. Svartlakkert plast rundt girvelger og luftdyser til baksetet får denne gang passere som ubetydeligheter i de ellers myke og solide overflatene. 

Det svarte kunstskinnet i midtkonsollen og på dørsider er erstattet med hvitt. Om man liker fargekombinasjonen bedre, er en smakssak. Men eksklusiviteten er høyere.

Oser luksus

Og apropos eksklusivitet: Selv den rimeligste RZ-versjonen av Lexus har elektrisk justerbart ratt og en soft close-funksjon på dørene. Det siste er svært merkbart. Både funksjonen og den klassiske lyden i dørene oser luksus. 

Men hvis vi måtte prioritere relevant luksusutstyr, ville vi droppet elektrisk rattjustering til fordel for minnefunksjon på seteinstillingen, og bedre fjernlys med raskere adaptiv funksjon og helst matriseløsning.

For ikke å snakke om vinduspusser på bakruta, og hanskerom – i den grad det kan kalles luksus.

Vi lurer nok litt på hvilke kunder Lexus egentlig ønsker å tiltrekke seg. Jo, selvsagt de unge og dynamiske, som det heter. De som forhåpentligvis kjøper en Lexus, og aldri senere vil ha noe annet. 

Logisk og lettbetjent

Men samtidig er det ingen som helst tvil om at kundegruppen vil bestå av pengesterke, konservative som ikke nødvendigvis må ha firehjulsdrift og et supermoderne interiør. Og da er vi straks over på de eldre og mer statiske.

Klimaanlegget er enkelt å betjene, med en utmerket miks av digitalt og analogt. Også hyppig brukte media- og telefonløsninger er logiske og lettbetjente. 

Halvparten svart

Men Lexus kunne med fordel ryddet opp litt i menyer og oppsett. Det blir litt rart å se inn i en sjåførskjerm der nesten halvparten av skjermen er svart, og mer eller mindre relevant info er klemt inn med små tall og bokstaver til venstre for hastighetsmåleren.

Billigst er best

Vår Motor-pakke er basert på rimeligste utstyrsnivå: Executive – som på testbilen. Du må betale 37.000 (Executive Tech) for å få head-up, digital nøkkel, større felger og et ratt med berøringsknapper som projiseres i skjermen og på frontruta i noen korte sekunder når de aktiveres. 

Vi foretrekker definitivt det enkleste rattet, selv om heller ikke dette er blant de mest brukervennlige. Vi ville med andre ord ikke lagt på merprisen her.

Øverste utstyrsversjon (Luxury) koster 63.000 mer enn testbilen. Da får du ytterligere utstyr som ventilerte forseter, seteminne og digitalt invendig speil.

Kan lykkes

Men rimeligste versjon gir mest for pengene. Alle de grunnleggende Lexus-kvalitetene er på plass – forsterket med rekkevidde og ladeegenskaper som framstår som selvfølgelige, ikke problematiske.

Resultatet er en bil med utsøkt komfort, høy kvalitet og suverene eieropplevelser – til en pris som ikke skremmer noen. Totalen er så bra at den fort kan trumfe mangelen på firehjulsdrift. 

Og er det én bil i denne klassen som kan lykkes uten, så er det denne.

• Motor kommer tilbake med en test av toppmodellen RZ 550e med steer-by-wire på norske veier (les om vårt førsteinntrykk her), samt en større test av det som blir den mest solgte, RZ 500e med firehjulsdrift.