Det har i lang tid vist seg at majoriteten av nybilkundene ønsker seg en SUV, gjerne så stor som mulig.
Men store SUV-er er dyre saker, og det er nok her Exlantix mener de har funnet en luke i markedet.
Exlantix ET har nær identiske mål med en BMW iX, samt en startpris på 570.000 kroner med luftfjæringer. Det er mange hundretusener under BMW-en og ganske likt med mange kjøretøy som er minst en størrelse under ET.
Ikke så vanskelig å se at dette er fristende å prøve ut på norske kunder. ET er en av to Exlantix-modeller som er på vei inn i det norske markedet nå, sammen med sedanen ES.
Stor bil - lite batteri
ES er stilig – les om den her – men som en fem meter lang sedan er potensialet ganske tynt i Norge. Så det er grunn til å tro at de drøyt 1400 bilene importøren har planer om å selge neste år, i høy grad er ET.
Konkurrenter: Hongqi E‑HS9, Nio EL7, Seres 5, Byd Tang
*Motor-pakka: Her velger vi utstyrsgraden og tilleggene vi mener gir mest for pengene. Vinterhjul, ladekabler og valgfri metallic lakk er alltid inkludert. Varme i seter og ratt er et krav. Adaptiv fartsholder prioriteres alltid, generelt også den mest avanserte lysteknologien. Vi inkluderer hengerfeste fra kompaktklassen og oppover. Kan bilene leveres med firehjulsdrift, velger vi som regel det. Service/vedlikeholdsavtaler er ikke inkludert. Gjelder prisene en begrenset tidsperiode (kampanjer), så opplyser vi om dette.
Dessverre for Exalantix er ET i versjonen som er prøvekjørt her, et greit bevis på at man får det man betaler for.
En nær fem meter lang SUV som veier over 2,5 tonn trenger et stort batteri, i testbilen er det 77 kWt. Samme størrelse som man finner i Tesla Model 3, en bil som er rundt ett tonn lettere og langt mer aerodynamisk.
Det betyr at en langtur med ET byr på for mye lading.
Bilen selv foreslo to ladestopp på en 30 mils tur med en del prosent igjen på batteriet ved start. Det gadd vi ikke, og ladet i stedet opp bilen tidlig i turen. Da kom vi fram med noen prosent igjen. Tynt av en slik type bil.
Vi oppdaget for øvrig at ruteplanleggeren ikke la om strategien da vi hadde toppet bilen, den var fortsatt innstilt på kjøre to ladeøkter. Det ble løst ved å legge inn destinasjonen på nytt.
Annonse
Kommer mer
Det ligger en ET med batteri på 100 kilowatt i prislistene, til 599.990, som helt klart vil rette opp mye av denne problemstillingen. I tillegg må det nevnes at ladefarten er høy, 420 kilowatt, så med stort nok batteri bør reisetiden være av de bedre.
Men det er uansett en stor bil med aerodynamikk som en lecablokk, noe som gir et høyt forbruk i motorveihastigheter.
MER ELEGANT: Bakfra ser Exlantix ET ut som en stor og konservativ SUV. Fronten er nok mer smak og behag.
GLASS PÅ TOPPEN: ET har mye utstyr, blant annet glasstak.
MONUMENTAL: Fronten er ikke det man kan kalle elegant, og den nærmest obligatoriske lysstripen er på plass.
TEMPO: Ladefarten er så høy at man må lete etter ladere som matcher effekten, foreløpig må man også lete etter ladere som kommuniserer med bilen.
På motorveiene er for øvrig bilen en fin milsluker med forholdsvis lavt støynivå og skikkelig storbilfølelse. Luftfjæringene er av den typen som gjør at bilen legger seg skikkelig bakover under kraftig akselerasjon og skal brukes som en komforthjelp, ikke til sportslig kjøring.
Cruisekontrollen klarer ikke å holde jevn fart, så man kjenner konstant at bilen bremser og gasser, og det tok ikke så lang tid før bilen fantombremset. En bro over veien vi var på, var trolig årsaken. ET bommet i tillegg ofte på avlesning av fartsgrenser.
Blandet kvalitet
Det lille rattet fungerer bra og ligger veldig godt i hendene. Sittestillingen er som forventet, høy og myk, men i trangt farvann er det vanskelig å få oversikt over hvor den store bilen slutter.
Interiørkvaliteten er litt opp og ned. Den lyse brunfargen er kanskje ikke så heldig, men umiddelbart gir de rene flatene og den ryddige designen et godt inntrykk. Etter litt tid oppdager man noe imitert treverk i plast på armlenet i døra, og så henger venstrefoten igjen i en plastkant i fotbrønnen.
MINIMALISME: Som svært mange andre nye elbiler, er det rene flater og få knapper i interiøret i ET.
LUKSUS: Plassen bak er meget god, i tillegg har baksetene elektrisk justering av rygg og pute.
TJA: Treverk er ikke så vanlig i moderne biler, men Exlantix satt inn litt som minner om tre.
ROM: Bagasjeplassen er ikke overraskende god. Seteryggen kan deles i to, men det er ikke gjennomlastningsluke.
SNERTENT: Rattet er lite, men det føles godt å holde i.
I sedanen ES fikk man følelsen av å sitte i en mye dyrere bil, det samme kan ikke sies om ET.
Noe som også var til stede i ES, men som føles som et enda større problem i ET, er mengden elektroniske pip. I starten gir bilen inntrykk av at absolutt alt er skummelt. Det er så mange alarmer at man blir helt nummen.
Selvsagt går det an å skru av, men det må enn så lenge gjøres én for én, og antallet mulige pipekilder er av et slikt format at man garantert glemmer noen.
Annonse
Kulturforskjeller
Dette er et kjent problem med ferske, kinesiske merker på fremmed jord. Det er tydelig at det er store kulturforskjeller når det gjelder gleden med syntetisk rabling.
Nå skal de sies at det helt sikkert kommer en eller annen form for hurtigknapp for det meste, men inntil det er på plass, er bilen rett og slett en smule hysterisk.
Noe annet som også må plass, er kommunikasjon med alle typer ladeselskaper. Det føles temmelig dristig å legge ut på langtur hvis man ikke er helt sikker på om laderne og bilen faktisk er i stand til å kommunisere.
Prisen er helt klart Exlantix ETs store poeng, mye tonnasje for en moderat sum. Men som nevnt så får man gjerne det man betaler for, og sånn er det med ET, også. Riktignok er det mye bil, men det er i tillegg mye som ikke er helt på plass, verken av programvare eller maskinvare.