Lengde/bredde med speil/høyde/bakkeklaring (cm): 408/199/151/14,3
Rekkevidde/forbruk: 404 km/14 kWt.
Lading: 95 kW, 10-80 prosent på 30 min.
Bagasjevolum: 300 liter.
Vekt/nyttelast (kg): 1710/450
Hengervekt/taklast (kg): 750/50
0–100/toppfart: 7,1 sek./170 km/t..
Konkurrenter: Alfa Romeo Junior, Renault 5.
*Motor-pakka: Her velger vi utstyrsgraden og tilleggene vi mener gir mest for pengene. Vinterhjul, ladekabler og valgfri metallic lakk er alltid inkludert. Varme i seter og ratt er et krav. Adaptiv fartsholder prioriteres alltid, generelt også den mest avanserte lysteknologien. Hengerfeste er inkludert fra kompaktklassen og oppover. Kan bilene leveres med firehjulsdrift, velger vi som regel dette. Service/vedlikeholdsavtaler er ikke inkludert. Gjelder prisene en begrenset tidsperiode (kampanjer), opplyser vi om det.
Enkelte biler har så mye særpreg og kjøreglede at eierne ikke ofrer konkurrentene et blikk når det skal oppgraderes med ny modell.
Mini-eierne har det i stor grad sånn.
Det lille forbeholdet her, ligger naturligvis i overgangen fra fossil til helelektrisk drivlinje.
Knebler gleden
For det er ikke alle som helt kan begripe hva som er igjen av en Mini når man knebler kjøregleden ved å fjerne en fresende bensinmotor og noen rappe girskift.
Annonse
Mini Aceman
77 poeng
En bil som kjøpes med hjertet. Og det er enkelt å forstå. Man blir litt glad når man setter seg bak rattet, ser ut over det klassiske interiøret som er løftet inn i en ny tid, og vrir om den fastmonterte tenningsnøkkelen. Den er fortsatt morsom å kjøre, men plassen er knapp og prisen blir fort høy.
Komfort
7/10
Svært stiv. Det bør egentlig passe en kjøreglad Mini, men det er forskjell på en bil som bevisst er stivt satt opp, og en bil som er for tung. Med nærmere to tonn vekt blir det litt for mye av det siste her. Gode forseter, trangt bak – og med kardangtunnel. Hjulstøy på det jevne for småbilklassen.
Design
8/10
Herlig interiør. Rent, klassisk – og raskt svært funksjonelt. Den møbelaktige kvaliteten på materialene gir høy trivsel. Delte meninger om det utvendige designet. Vulgært ikon, eller moderne tolkning? Vi heller til det siste. Men lite Mini igjen. Vi ville heller hatt runde lykter, som på Cooper.
Kjøreegenskaper
8/10
Mye klassisk kjøreglede er ivaretatt, selv om vekta fort viser to tonn. Men Mini har ikke lenger noe opplagt forsprang på dette feltet. På svingete veier føles den mer kvikk enn tung, altså morsom. 218 hester holder. Ved kraftig gasspådrag, sporer forhjulene en del – stadig mer uvanlig for en elbil.
Miljø og forbruk
8/10
Vårt gjennomsnittsforbruk på 12,2 kWt/100 km indikerer en rekkevidde litt over WLTP for testbilen (385 km). Det er en hyggelig tendens vi også har notert med øvrige modeller i Mini-familien. Lading fra 10-80 prosent på en drøy halvtime er i øvre sjikt blant småbilene. Takler fint en langtur.
Utstyr
9/10
Viser at også småbiler kan tilpasses og individualiseres. Som alltid blir det et spørsmål om pris, og det skal ikke mange valgene til før en allerede ganske dyr Mini er langt utenfor småbilklassen. Men her kan du boltre deg i lakk, felger og setetrekk – og ellers det meste av relevante tillegg.
Praktisk
6/10
Ok til å være bare 408 cm lang, men nykommere som Firefly (400 cm) og Hyundai Inster (383) viser hvor gammeldags Mini – som også er bygget for forbrenningsmotor – er på både plassutnyttelse og fleksibilitet. 300 liter bagasjevolum og 60:40-delbar setereygg, men ikke skiluke. Heller ingen frunk.
Pris
7/10
Kommer dårlig ut i en direkte sammenlikning med jevnstore biler. Starter på 335.000 for en versjon med 30 mil rekkevidde. Men selges ikke primært på pris. Du får i stor grad igjen for det du betaler – uten at den på noe vis framstår som et fornuftig kjøp. Men for mange av oss er bil også følelser.
Driftskostnader
8/10
Gjennomtestede løsninger, basert på BMW sine erfaringer helt tilbake fra pionéren i3. Kvaliteten på Kina-bygde Mini betegnes som svært god, og modellene har toppet ulike kvalitetsundersøkelser blant elbiler. Men service- og vedlikeholdskostnadene er noe høyere enn hos jevnstore konkurrenter.
Sikkerhet
9/10
Cooper – den litt kortere versjonen av Aceman, men med samme karosseristruktur og sikkerhetsteknologi – gjorde det svært godt i Euro NCAP-test på nyåret. Fem stjerner, høy poengscore i delkategoriene, og et bevis på at også små biler kan være svært sikre, hvis produsenten legger nok penger i det.
Annenhåndsverdi
7/10
Bestselgende modell i småbilklassen, men helt nede på 65. plass på registreringslistene. Det sier mye om nordmenns interesse for nye biler i dette segmentet – eller for ELDRE. For mange kjøper nok brukt. Da blir konkurransen tøff for Aceman, og prisfallet på en allerede dyr bil, blir relativt høyt.
Skal man ivareta denne lidenskapen i dag, må man lete seg fram til ur-minien – altså den som er 20 centimeter kortere enn Aceman.
Den er fortsatt til salgs her i Norge med en 156 hesters bensinmotor. Startpris noen hundrelapper under 500.000.
Men da er man kanskje mer besatt enn lidenskapelig?
Dessuten forsvinner de to ekstra sidedørene og det større bagasjerommet. Totalt 20 cm som utgjør svært mye, og som gjør Aceman mest populær i småbilklassen.
Fin – og dyr
På nybilmarkedet et det kun helelektrisk som gjelder. Og etter Motors mening, må Aceman absolutt ha det største av to batterier for å bli attraktiv.
I hvert fall hvis man skal litt ut av storbyen eller nabolaget, der noen kikker litt ekstra på en bil fordi den er ekstra fin – andre fordi den er ekstra dyr.
Mini Aceman er begge deler. En godt, men ikke overdådig, utstyrt versjon med Motor-pakka uten hengerfeste, ender på 445.000. Vi tipper de fleste kundene legger på minst såpass.
Annonse
SPRIKENDE: Det er delte meninger om designet på Aceman, men ganske bred enighet om at den trenger litt farger for å få fram detaljene.
Vulgær eller foredlet?
Modellen på bildene er tilnærmet topputstyrt med en pakke oppkalt etter John Cooper, racerbilføreren og bilbyggeren som gjorde det lille folkelige ikonet til et monster i rallyløypene fra tidlig på 60-tallet.
Tilleggsbetegnelsen Cooper har senere vært garantilappen på det ypperste av kjøreegenskaper og kraftoverskudd. I vår testbil handler det mest om utstyr. Og dermed en startpris på 423.000.
Utvendig kan Aceman betraktes som et ikon som på litt vulgært vis har vokst ut av alle proporsjoner. Eller som en topp moderne foredling av en bilmodell du ellers bare ville sett på veterantreff.
MINI-MALISTISK: Etter generasjoner med overflod av skjermer og brytere i Mini-modellene, er minimalismen tilbake – nærmere det opprinnelige. Gode seter, her i utstyrsversjonen «John Cooper».
FUNGERER: En plastskjerm, lik første generasjon head-up-display, er lesbart – men kan bli litt påvirket av skyggespillet på dashbordet.
IKONISK: Den fastmonterte tenningsnøkkelen flankeres av girvelger (t.v.) og kjøremodusvelger.
Klassisk
Vi velger siste alternativ. Ikke minst på grunn av interiøret. De moderne tolkningene av Mini har opp gjennom årene hatt mange lekre instrumentpanel med høy kvalitet.
Men alltid med det runde instrumentet midt på dashbordet som et klassisk hovedelement. Originalt var det et speedometer. Senere har det blitt stappet med alt av funksjoner og berøringsteknologi.
Annonse
ELEGANT: Interiørdesignerne har klart å gjøre selv koppholderne ganske dekorative.
MØBELPREG: Den åpningsbare boksen i midtkonsollen er både lekker og praktisk.
Det beste
Men sjekk instrumentpanelet i Aceman anno 2025, og sammenlikn med originalen. Aldri har slektskapet vært tydeligere.
Borte er virvaret av knapper og vippebrytere og støtteskjermer bak rattet.
Bare den store midtstilte skjermen, med det ovale betjeningspanelet under, er tilbake. Der finner du en fastmontert tenningsnøkkel. Det beste fra to verdener. Teknologi og melankoli i skjønn forening.
Til venstre for nøkkelen, en liten fiks girvelger.
Til høyre for nøkkelen, en vippebryter som styrer ulike kjøremodus – og ditto farger og grafikk på skjermen.
LEVELIG: Baksetet er helt ok for ikke altfor lange, men den høye midttunnelen avslører at dette ikke er en gjennomført elbil.
Gjennomtenkt
Speedometeret og litt annen viktig infomasjon er diskré lagt til en plastplate foran føreren. Kall det gjerne et slags første generasjon head-up-display.
Men i en bil som dette er løsningen mer gjennomtenkt og fornuftig, enn avlegs.
For eksempel er kontrasten i skarpt dagslys bedre enn om du har informasjonen projisert opp i vinduet.
Det midtstilte og runde instrumentpanelet virker naturligvis litt uvant i starten, men vi opplever det som svært logisk og funksjonelt.
Etter kort tid sitter alt i fingre og bevissthet.
Annonse
SMÅBIL: 300 liter holder til mye i hverdagen, men en vogn krever nedslåtte bakseter. Har heller ikke gjennomlastingsluke og frunk.
Kompromisser
Aceman er fortsatt en morsom bil å kjøre. Nesten like morsom som 20 cm kortere Cooper. Men vel så mye er den kanskje en morsom opplevelse.
For med forhjulstrekk og en struktur basert på Cooper – som også er tilpasset forbrenningsmotorer – så kan man man ense de kompromissene man slipper i mer moderne biler som er bygget som elbiler fra starten av.
Småbilstrivsel
Helt nede i småbilklassen er riktig nok sammenlikningsgrunnlaget foreløpig ganske dårlig, men i klassen over er det mange eksempler på avstanden mellom nytt og foreldet tankegods.
Skal Mini-serien fortsatt ha status som det opplagte valget for de kjøreglade, så må det kanskje enda mer kompromissløshet til.
På sjarm, kvalitetsfølelse og grunnleggende god småbilstrivsel derimot, er Aceman herlig kompromissløs.
78
83
80
76
77
78
69
77
79
62
