– Her i huset er det faktisk jeg som kjøper bilene

Hva slags type bil kjører du, og hva koster bilholdet deg per måned?

– Vi har to biler. Den jeg i hovedsak bruker, er en Hyundai Kona. Årsmodell 2021, kjøpt ny for 339.000 kroner. 

Den går ikke særlig mye lenger enn 5000 kilometer i året. Jeg kjører ned til Hamar og parkerer den på pendlerparkeringen ved jernbanestasjonen, og tar toget til Oslo for å jobbe der fra mandag til fredag. 

I helgene blir bilen brukt til å kjøre de to jentene mine, på 12 og 15, til venner, til butikken og besøk rundt omkring – og til mora mi i Våler i Solør. 

Min aller første bil var en Toyota, som jeg kjøpte i 2007. På den tiden jobbet jeg i hjemmesykepleien. Jeg kjørte mye bil (kommunens Toyota Hiace, red.anm.). Men fordi jeg bodde sentralt i Hamar, hadde jeg ikke behov for egen bil. Da vi kjøpte hus en mil utenfor sentrum, fikk jeg det.

Jeg husker ikke modellen. Den var godt brukt, og jeg ga 12.000 kroner for den. Den dugde til sitt bruk. Etter et par år solgte jeg den for 10.000 kroner. 

Totalt har vi hatt syv biler, inkludert Toyotaen. Nå har vi to elbiler. Min Kona og en Skoda Enyaq, kjøpt i fjor sommer. Det er vår tredje Skoda. Før den hadde vi en dieseldrevet Skoda Superb, en ordentlig familiebil. Den første var Skoda Octavia, med et helt gull bagasjerom – som i Superben.

Vi merket det, da vi gikk over til Enyaqen. Den har et bra bagasjerom, men sammenliknet med Superben og Octaviaen er det mindre. 

Det koster bare hundre kroner i måneden å parkere på Bane NORs parkeringsplass ved Hamar stasjon. Da vi solgte den forrige bilen, betalte vi ned gjelden på Konaen først. Vi lader stort sett bilene hjemme. Strømutgiften for det er veldig lav. Jeg tror ikke det er mer enn 500 kroner i måneden for begge bilene.

Unntaket er når vi er på lengre reiser og må benytte hurtiglading. 

Hva var årsaken til at ditt valg av bil falt på Hyundai Kona? Er du opptatt av å kjøre smart?

– Akkurat da jeg kjøpte den, hadde jeg kontor i Moelven, og jeg skulle altså pendle Hamar–Moelven. Det var litt bompenger og sånn type ting. Med elbil ble kostnaden for bompasseringer halvert og det var, ikke minst, billigere å bruke strøm som drivstoff.

Rekkevidden, 480 kilometer på en god sommerdag, var viktig. Min første elbil var Volkswagen e-Golf, kjøpt brukt i 2019. Den hadde jeg ikke så lenge, fordi den hadde for dårlig rekkevidde. Spesielt på vinterstid. Det var litt lærerikt; erfaring med hva rekkevidde innebærer. Jeg kunne kjøre til jobb, og hjem – men ikke ungene til fritidsaktiviteter etterpå. 

Jeg tenker veldig lite på å kjøre smart. Da jeg nylig tok Konaen ned til Gardermoen i forbindelse med et møte, tenkte jeg på veien hjem at jeg kanskje burde ha tenkt litt mer på fart i forhold til kjørelengde. På den annen side, er rekkevidden romslig. Jeg trenger ikke tenke så mye på det.

Det har imidlertid hendt at jeg på vinteren har trykket inn eco-knappen. Da kan den synke til 65 prosent av optimal kapasitet, hvis det er veldig kaldt. I tillegg har vi den stående utendørs. 

Konaen holder til min bruk. Jeg er fornøyd med den, men synes ikke den er så stabil på vinterføre. Jeg synes den «slipper» litt fort. Jeg ville ikke kjøpt Kona igjen, for å si det slik.

Den eldste datteren min blir 16 år til høsten og skal begynne å øvelseskjøre. Jeg tenker det vil være en grei bil for henne å bruke fremover. 

Hva gjør du når det gjelder alminnelig vedlikehold – vask og støvsuging?

– Det er nesten utrolig hvor støvete bilen blir, når den står på den pendlerparkeringen. Det er helt forferdelig.

Men – både selvvask, der du selv bruker børster og greier, og at jeg setter den bort for rengjøring. Hjemme har jeg sentralstøvsuger, så det er mer praktisk å kunne bruke noen som har rett utstyr for å komme til her og der i bilen. 

Jeg benytter bilvask-servicene som er knyttet til kjøpesentrene her på Hamar. Bilen blir vedlikeholdt, rengjort utvendig og innvendig, av de som kan det bedre enn jeg – mens jeg gjør andre, nødvendige ting. 

Bytte av hjul og oppbevaring av hjul til to biler – hvordan sørger dere for det?

– Da vi hadde vanlige bensin- og dieselbiler, ble det gjort her hjemme av mannen min. Men da vi gikk over til elbilene, med tanke på hvor tunge de er og alt det der, har vi valgt å sette det bort til «Dekklåven» i Furnes i Ringsaker.

Fra i år blir de også oppbevart der, slik at vi slipper å bære hjulene ut og inn.  

Vi har vanlige vinterdekk på begge bilene. Enyaqen har firehjulstrekk. Det er en bratt bakke opp til huset vårt. Jeg har sagt til mannen min at jeg tror vi foran neste vinter bør kjøpe nye dekk til Konaen, og at det skal være piggdekk.

Jeg synes den sklir litt lett i rundkjøringer og sånn. Mannen min påstår at det skyldes fart. Jeg påstår at det er bilen som er problemet. Vi er litt uenige om årsaken. Men pigg skal det bli. Jeg gir meg ikke på det.

Du har tidligere kjøpt bruktbil. Kan du huske i hvilken grad du sjekket servicehefter og tidligere eiere? Hvor lang levetid mener du bilen din bør ha?

– Det må jeg si at jeg var veldig dårlig på. Jeg er nok en tillitsfull person. Men jeg har heller ikke gått på noen smeller. Så jeg har vel vært veldig heldig, de gangene jeg har kjøpt brukt. 

Konaen er nedbetalt og dermed egentlig en veldig billig bil. Jeg ønsker å bruke den lengst mulig. Og så er jeg spent på batteriets levetid. Det har jeg litt liten kunnskap om: Når burde jeg egentlig bytte bil?

Det er som jeg ble vant til med diesel- og bensinbilene. Etter hvert oppstår slitasjen, og du kommer til et punkt der du bør skifte bil fremfor deler. Når er det tidspunktet for en elbil?

Er det bruks- og nytteegenskaper hos Konaen du setter spesielt stor pris på? Hva lytter du til, til og fra pendlerparkeringen?

– Jeg er veldig glad i rattvarme, veldig glad i setevarme. Cruisekontroll er fint for en som ikke er så god til å holde jevn fart. Jeg kan trenge litt hjelp til det. Funksjonen for skilt-gjenkjenning er også bra å ha. Det hender jeg tenker «oj, her er det ikke noen skilt – hva er farten, egentlig?». Og så står det der. Det er veldig ålreit.  

I og med at bilen står utendørs om vinteren: Oppvarmingen av frontruten. Den tines jo utrolig fort, og det blir varmt inne i bilen i løpet av kort tid. 

Det eneste jeg som sagt savner, er piggdekk – og helst firehjulstrekk, på grunn av den bratte bakken til huset. Den må jeg rygge opp enkelte tider av året. 

Samt litt større bagasjerom. Det ville vært bra, selv om den ble kjøpt for å være pendlerbil. Vi har jo en bil nummer to for lengre reiser, og når vi behøver å kunne pakke med oss litt. 

P4 – det er den kanalen radioen står fast på, når jeg kjører, nærmest av gammel vane: Nyheter, «Fem På» og den typen programmer. 

Når det er tid for «Politisk kvarter» (NRK kl. 07.45, red.anm.), sitter jeg sjelden i bil. Det hører jeg gjennom telefonen. 

Hvilken farge, foruten hvit, kunne bilen din ikke hatt?

– Jeg ville ha svart «svart». Problemet er bare det at den siste vi kjøpte, er det. Enyaqen er svart. Vi vektet andre prioriteringer høyere enn farge. Den var satt noe ned i pris. Vi fikk godt med ekstrautstyr til den, og da svelget vi kamelen farge.

På hvite og svarte biler synes det så veldig godt at du har vært ute og kjørt på en grusvei, og vi er nok ikke av typene som gnikker på bil hver lørdag og søndag. Min Kona er burgunder. 

Har du gjort et bilkjøp som du vil karakterisere som en dårlig investering?

– Ikke sånn prismessig, at vi har gjort et skikkelig bomkjøp. Det var den Golfen, med tanke på rekkevidde. Men det var vår første elbil. Vi visste ikke helt hva jeg burde ha hatt. Utover det har vi vært veldig fornøyd med bilene våre. 

Jeg kan jo legge til at her i huset er det faktisk jeg som kjøper bilene. Mannen min var litt med i forbindelse med det siste kjøpet. Men det er stort sett jeg som leder an, og jentene er helt fortvilet fordi jeg sier «vi skal kikke litt på bil» – og så ender vi med å kjøpe, når vi har «kikket». 

Da vi skulle ha Octaviaen på verksted for å skifte bremseskivene, hadde vi spart opp litt egenkapital for å kunne bytte den ut, men ennå ikke tilstrekkelig. Mens jeg satt der og ventet på at den skulle bli ferdig, kikket jeg på en bil som var satt ned 30.000–40.000 kroner, fordi forhandleren skulle bytte utsalgssted. 

Det var Superben. Innen jeg var ferdig der, hadde jeg kjøpt ny bil. Det var et bra avslag og innafor prisnivået vi hadde bestemt oss for – bare en litt brå-bestemt avgjørelse. 

Det er du som står for bilhandlene – har du en bildrøm?

– Hvis mannen var blitt spurt, kunne han antakelig tvert avgitt et svar. Jeg er ikke helt der. Min holdning til bil er av mer praktisk karakter. Jeg er blitt 47 år og er bare 160 centimeter høy. Jeg liker å sitte litt høyt i bilen.

Godt veigrep, og jeg liker akselerasjonen til elbilene. Du kommer raskt opp i fart.

Mannen min vil nok si at jeg kanskje er litt glad i fart. Men der er cruisekontrollen til god hjelp. Jeg klarer ikke å gi et godt svar på spørsmål om en bil jeg «måtte» ha.