STASJONSVOGNENE: I rekkefølge: VW ID.7 Tourer, Toyota bZ4X Touring og Mercedes CLA Shooting Brake.Alle foto: JON TERJE HELLGREN HANSEN
VW ID.7 Tourer er Norges mest kjøpte stasjonsvogn. Toyota bZ4X Touring kan fort bli det. Her utfordres de av en elegant Mercedes som er større enn den ser ut.
Det neste året vil Volkswagen og Toyota konkurrere om å ha den mestselgende stasjonsvogna. Det høres ut som et ekko fra en tid med Avensis og Passat – og kanskje en Mondeo, en Omega og en Primera. Hørte vi Peugeot 406?
Men mye har skjedd siden eksosen la seg bak firkantede bagasjerom uten mørke ruter og små elmotorer som åpnet bakluka.
En variant av saken står i Motor 3/26
Elektrifiseringen er ingen opplagt grunn til at stasjonsvognene nærmest forsvant fra markedet. Tvert imot: Bilprodusentenes jag etter bedre rekkevidde, burde åpne for den klassiske stasjonsvogna med gunstigere luftmotstand, mindre dekk og lavere vekt.
Men fokuset på mer høybygde biler, mer eller mindre presist omtalt som SUV-er, har gjort at det en gang så folkekjære førstevalget til familiene, bare har fått noen kvadratmeter i et hjørne på frakteskipene som har lagt til norske kaier.
Dette er testbilene:
Toyota bZ4X Touring
Toyota har allerede stor suksess med vanlige bZ4X. Og her kommer versjonen som gjør den enda mer attraktiv.
Bak baksetet har det skjedd store ting, bokstavelig talt: Bagasjerommet har vokst fra 452 til 669 liter.
En liten, men viktig detalj er også på plass: Vindusvisker bak. Og det er selvfølgelig et pluss at den nå ser mye barskere ut.
Volkswagen ID.7 Tourer
Lansert som den helelektriske arvtageren til Passat, og ble ganske umiddelbart en suksess da den fikk firehjulsdrift og en meget god utstyrspakke til anstendig pris.
I 2025 endte den opp som Norges fjerde mest solgte bilmodell.
Interiørkvaliteten er et lite hakk opp fra de øvrige ID-modellene vi kjenner, og akselavstanden på nesten tre meter gir utmerket langturkomfort og meget god bakseteplass.
Mercedes CLA Shooting Brake
Den nye generasjonen elbiler fra Mercedes er ledende både på rekkevidde og ladeteknologi. I tillegg har mulighetene som ligger i en moderne elbilkonstruksjon gitt store praktiske fordeler.
Med en frunk på over 100 liter, har denne lave og elegante Mercedesen faktisk bedre bagasjevolum enn VW ID.7.
I god Mercedes-tradisjon kan den også spekkes med mye – og tildels svært kostbart – utstyr.
Tvillingene
Det har gått noen år siden Motor varslet stasjonsvognas comeback. Og vi var nok litt for ambisiøse på karosseriformens vegne. Greit nok at ikke MG5 ble noen suksess. Det er mer overraskende at tvillingene Opel Astra og Peugeot 308 aldri ble det. Og det er merkelig at utmerkede Nio ET5 Touring omtrent kun sees i drosjenæringen i hovedstaden. BMW i5 og Audi A6 blir for dyre for folk flest, og Porsche Taycan Turismo kan vel knapt kalles stasjonsvogn, aller minst av Porsche selv.
Dermed har vi gått gjennom porteføljen på dagens marked. Bortsett fra de tre du finner i denne testen – og som på ulikt vis gjør at vi nå med større overbevisning fastslår at stasjonsvogna er tilbake for fullt.
Annonse
Frunk
For her dreper fakta det som måtte være av tvil. VW ID.7 var Norges fjerde mest solgte modell i 2025, og stasjonsvogna av bZ4X er den viktigste årsaken til at Toyota har ambisjoner om å komme noen tusen biler nærmere Tesla Model Y på salgstoppen. Og med Shooting Brake har Mercedes fått en modell som er like sportslig og kjøreglad som før – men med de praktiske løsningene som ligger i en moderne elbilkontruksjon.
Shooting Brake har altså en frunk – bagasjeplass under panseret – på 101 liter. De to andre har ikke dette. Det sier litt om prioriteringer, men mest om tempoet i utviklingen. Selv om alle tre må betraktes som nye biler på markedet, ligger altså den nyeste –
Mercedesen – foran, både teknologisk og praktisk.
Over 600 liter
Men ønsket om å ivareta særpreget til en Shooting Brake, koster likevel noen poeng i de praktiske øvelsene. Langbeinte tenåringer fortjener ikke dette baksetet, uansett hvor rampete de oppfører seg. Og laster man ofte til taket, så er det ikke mye plass over toppen av bakseteryggen.
Alle grafikker: TORFINN SOLBREKKE
Det er her de mer klassiske stasjonsvognene henter poengene. Bakseteplassen i ID.7 er gigantisk. Her kan man fint transportere utenlandske statsoverhoder som er vant til forlengede limousiner, og samtidig signalisere at man ikke bruker unødvendig mye penger på den slags.
Justerer man bakseteryggen til litt mer oppreist posisjon, passerer bagasjevolumet 600 liter. Absolutt romslig, men fortsatt drøye 60 liter under bZ4X. Toyota har klart å sveise på et gigantisk overheng bak baksetene på bZ4X, uten at designet er blitt lidende. Tvert imot, stasjonsvogna har fått et robust særpreg.
Takrailsene ser ut til å takle et godstog, bakkeklaringen er best i klassen, og de store svartlakkerte partiene passer bedre til en bil som skal være gjennomført barsk – ikke forsøksvis elegant.
Annonse
Et lappeteppe
Selv om testbilene har stasjonsvognkonseptet felles, er forskjellene merkbare. Dessverre ikke lenger på motor og girkasse, det hører forbrenningsmotorene til. På elbiler er likhetene dørgende kjedelige, selv om Mercedes faktisk har en totrinns girkasse for å holde forbruket nede i høyere tempo. Ved rolig kjøring, skifter den umerkelig gir ved rundt 80 km/t. Med litt mer aktiv pedalbruk, merker man et ørlite rykk.
Det er mer på komfort og design bilene skiller seg fra hverandre. Som vi har bemerket i tidligere tester av bZ4X, så er interiøret allerede en smule gammeldags. Rent ergonomisk er førerposisjonen en av de beste, uansett bilklasse. Men man ser ut over et lappeteppe av skjøter, kanter og klosser – i skarp kontrast til Mercedes´ helstøpte skjermløsning, og ID.7 sin rettlinjede ryddighet.
Heller ikke skjermbetjeningen er helt på høyde med de to andre. Her handler det naturligvis mye om tilvenning, men vi etterlyser både mer logikk i menyene og mer relevans i informasjonen.
Det er i høyere fart nykommeren fra Toyota taper mot konkurrentene. Hjulstøyen er plagsom. Selv under sommerens heteperiode, da gummi og asfalt smeltet sammen i en litt mindre støyende enhet, var dette et irritasjonsmoment. Over tid venner øret seg til støybildet, og det blir mindre merkbart. Men man blir uansett raskere sliten og trøtt. Det er mange undersøkelser som viser at støy utgjør en risiko i trafikken.
Kontrasten til ID.7 er stor, til tross for samme dekkdimensjoner. ID.7 er vesentlig bedre støyisolert, selv om bilen grunnleggende sett er konstruert som en rekke av de andre, og tidvis langt mer støyende, modellene fra det store VW-konsernet.
Det kunne være Toyotaens altfor høye støynivå som gjorde at ID.7 kom bra ut i sammenlikningen. Men lydkomforten er også bedre enn i Mercedesen, viser det seg. Også Mercedes har hatt sine utfordringer med hjulstøy. Nye GLC er særdeles stillegående, mens nye GLB er merkelig støyende. CLA ligger litt for nære sistnevnte, altså ikke noe luksuspreg i motorveitempo.
Annonse
Kundelojaliteten
Testteamet er samstemte: ID.7 er den beste stasjonsvogna. Men den mangler den teknologiske spisskompetansen til Mercedes, som langt på vei kan forsvare en høyere pris. Og selv om det opplagt finnes mange trofaste VW-kunder i Norge, så mangler også VW det som er Toyotas mest dyrebare kapital: kundelojaliteten.
Det gode salget av første generasjon bZ4X et godt eksempel på at tryggheten knyttet til merkevaren Toyota, trumfer de fleste andre kravene mange stiller til en bil. Men med stasjonsvogna kan Toyota nå omsider også konkurrere på andre – og litt stoltere – premisser. Utviklingen føyer seg egentlig bare inn i Toyotas historie: De kommer sent – men ofte best.
HER ER BILENE:
Mercedes CLA Shooting Brake 4Matic
Pris fra: 660.000
Pris med Motor-pakka: 765.000
Motor-pakka: AMG-line med metallic og vinterhjul (hengerfeste inkludert).
Toppversjonen av CLA har klasseledende sikkerhet og forflytningshastighet, altså kombinasjonen av rekkevidde og ladefart. Den har like mye kjøreglede som sedanen, modellen Motor omtalte som «kanskje den beste vi har kjørt». Som stasjonsvogn fungerer den bedre enn utseendet tilsier, takket være en stor frunk. Legg til den mest berømte merkevaren i bransjen, og du har en særdeles attraktiv miks. Men den er ikke perfekt. Prisen blir høyere enn vi kan forsvare med fornuft, hjulstøyen blir for høy på grov asfalt, og baksetet er ikke veldig komfortabelt. Vi er også litt lunkne til designet. Store overheng og ganske små hjul, gjør den overraskende umoderne. Kjøreegenskapene er derimot ypperlige – med et lavt karosseri med tilnærmet optimal vektfordeling, firehjulsdrift og gode førerassistenter.
Motor-pakka: «Executive» med metallic, vinterhjul og hengerfeste.
Endelig en Toyota som kan roses for mer enn et godt rykte og høy kundetilfredshet. Digert bagasjerom og vinduspusser på bakruta, gjør plutselig dette til bilen mange fornøyde RAV4-eiere – ikke like mange fornøyde bZ4X-eiere – har ventet på. Men de må betale en høy pris for merkevaren. Bilen ser barsk ut, og har terrengegenskaper ingen Toyota-eier vil utfordre. Men viktigere: det er lett å overføre dette til trygge vinteregenskaper. Førerposisjonen er god, men noen langbeinte vil ønske seg lengre sittepute. Interiøret har en moderne grunnkonstruksjon, men føles allerede gammeldags. Konkurransedyktig rekkevidde. Det skiller 40 km mellom modellen med 18-toms hjul og den 6000 kroner dyrere med 20-toms hjul. Velg det første, og håp samtidig at du får litt mindre hjulstøy – bilens største svakhet.
Motor-pakka: «GTX» med metallic, vinterhjul og hengerfeste.
Det er lett å forstå at denne presser seg inn blant alle de SUV-liknende modellene i teten av registreringslistene. Det lille man mister ved å sitte litt høyere, får man igjen i form av litt bedre rekkevidde og litt bedre kjøreegenskaper. Nærmere tre meter akselavstand gir ypperlig balanse. Vi har tidligere kritisert ID.7 for hjulstøyen på grov asfalt, men sammenliknet med de to andre i denne testen, er den klart mest stillegående – selv på 20-toms hjul. Suveren plass i baksetet og bedre bagasjevolum enn i alle relevante SUV-er. Mer funksjonell rattbetjening og høyere hengervekt (1800 kg) er to viktige forbedringer. Vi opplever heller ikke lenger at kombinasjonen av skiltgjenkjenner og fartsholder, fører til plutselige oppbremsinger. Her har alle modellene i VW-gruppen blitt merkbart bedre.
84
79
80
79
75
79
76
84
81
