Rimelig luksus for dem som vil skille seg ut

I den ustoppelige køen av nye bilmerker som neppe alle har hørt om før, har vi nå kommet til Exlantix. Dette kinesiske merket ruller i disse dager inn på det norske markedet.

Exlantix hører til det statlige selskapet Chery Group, som er den fjerde største bilprodusenten i verdens største bilmarked. Hvor merkene Omoda, Jaecoo, Exlantix, og Aiqar bygges for eksport.

Exlantix er det mest luksuriøse av disse merkene og skal lokke nordmenn med et stort flateinnhold, fine materialer og en forholdsvis lav pris.

Det er Autoisme, en del av Sandven-gruppen, som tar inn merket, og Norge er første land i Europa som får biler fra Exlantix.

I første omgang tilbys to modeller, SUV-en ET, og altså den store sedanen ES – omtalt i denne prøvekjøringen. 

ES er nær fem meter lang, og naturlige konkurrenter vil være modeller som Zeekr 001 og Xpeng P7.

Størrelsen betyr god innvending plass, der baksetet byr på rikelig med beinplass, men takformen gjør at mange vil sette issen i taket. Bak er det et bagasjerom som går langt inn i bilen, men det er grunt og uten noe lasterom under gulvet. Bilen har heller ikke frunk.

Med andre ord har ikke Exlantix utnyttet plassen imponerende godt i ES, men bagasje­­plassen er helt adekvat, 400 liter.

Fersk i fremmed land

Testbilen bar også preg av å være fersk i fremmed land. Bilens navigasjon var ikke på plass, så vi var avhengige av Apple car play, og bilen snakket ikke med alle ladeoperatørene.

Med andre ord var det vrient å få til en effektiv langtur. Maks ladefart var av en eller annen grunn heller ikke tilgjengelig. Det står 290 kilowatt i brosjyren, mens vi fikk ut rundt 160 på det meste. Dette kan henge sammen de tidligere nevnte manglene, som gjorde at det ikke gikk an å planlegge med forvarming eller kjøre til det var lite igjen på batteriet.

Alt dette vil helt sikkert bli fikset via oppdateringer i tiden som kommer, men det gjør at vi ikke kan uttale oss skråsikkert om hvordan dette faktisk vil fungere.

På veien gir ES en solid storbilfølelse. 

Fjæringen gir en lett duvende kjøreopplevelse, som hinter om at det er komfort som er det viktigste. Bilen har flere kjøreprogram, men i sport blir den for stiv, noe som ikke kler den.

Langturskvalitet

ES har gode langturskvaliteter, med et behagelig støynivå selv i høyere hastigheter. Head-up-display med den mest nødvendige informasjonen er et pluss, mens resten av interiøret holder et pent nivå.

Som i så mange andre av dagens biler er det minimalistisk. To skjermer, en liten foran føreren og en større i midten, og et helt knappeløst miljø. Det betyr at alt må gjøres via skjerm.

Ikke uvanlig, men det er mye som må deaktiveres hvis ikke turen skal bestå av en evig strøm av syntetisk kakling. Ifølge importøren skal det komme en løsning med hurtigknapp på rattet som løser mye av dette, om ikke lenge.

Forbruksmessig er det veldig stor forskjell på om turen foregår på motorvei eller der det er 60- og 80-soner. Forbruket i høye hastigheter er friskt, rundt 2,5 kWt per mil. Mens det er noe helt annet der fartsgrensen er tosifret.

Mye bil for pengene

Vår opplevelse er at rekkevidden vil være rundt 50 mil hvis det ikke går så fort, mens man kan forvente 40 mil eller mindre på motorvei. Dette under lune høstforhold.

Som biltype er ES litt utenfor allfarvei, store sedaner er ikke noe folk flest er interessert i. At det i tillegg er fra en produsent uten historie i Norge, borger ikke for at det blir mange av dem på veiene.

Det som kan tale for et visst volum, er prisen – og det du faktisk får for under 600.000 kroner. ES er en stor og flott bil, den skiller seg ut og ser ut som en bil som koster mye penger.

Utstyrsnivået er premium, og det samme er den opplevde kvaliteten. Litt ugress i programvaren er forhåpentligvis noe som blir luket bort med det første, da blir det vanskelig å finne en tilsvarende bil i samme prisnivå.

Samtidig er det grunn til å tro at de aller fleste potensielle Exlantix-kundene vil gå for SUV-versjonen ET, som er priset temmelig likt.