Volvos kinesiske eierskap er godt kjent, og underordnet i en biltest som dette.

Men bare så det er nevnt: EX60 produseres på fabrikken i Torslanda, litt utenfor Göteborg – altså bare to timer sør for mekkaet for norske harry­handlere.

Ganske svensk

Når man ser på alle de ulike og merkelige konstellasjonene av bilprodusenter i verden, skal det være mulig å komme langt i argumentasjonen om at EX60 er ganske så svensk.

Viktigere: EX60 er en bil som virkelig imponerer oss på norske veier. Dette er noe av det mest komfortable vi har kjørt. Og definitivt til under millionen.  

Alle sier det samme

Den stortrives på den grovkornete norske asfalten. Støymåleren beveger seg i et sjikt vi ikke har opplevd siden de aller største Mercedesene. Men som mange vet, en måler og et menneskeøre opplever støy ulikt.

Derfor har vi dyttet folk inn i forseter og bakseter, både elbilvante og fossilbrukere – og alle sier det samme: Her er det behagelig lite støy.

Mer «Premium»

Lesere av Motor vet at vi ofte gjør et poeng av dette. Av tre grunner:

● Alle biler går stille på finkornet sydeuropeisk asfalt, der de ofte testes første gang. Langt færre gjør det på grovkornet norsk asfalt, der de brukes.

●  Bra støydemping er for oss et viktigere mål på det utslitte begrepet «premium», enn lyden når dørene blir lukket eller motstanden i blinklysspaken.

● Og ikke uvesentlig: utallige undersøkelser viser hvor trøttende – altså trafikkfarlig – det er å oppleve støy over tid.

Motlyd

Volvo gjør et poeng av at EX60 har såkalt motlyd, altså lyd som kommer ut av høyttalerne for å utlikne og nøytralisere annen lyd. Vi har også kjørt andre biler med denne teknologien – uten å bli imponert. 

Det har nok en viss effekt på enkelte frekvenser. Men det er likevel enkelt å definere støykildene, ikke minst den mest forstyrrende av dem: dekkstøyen.

Og det er like enkelt å fastslå at det lave støynivået skyldes en generelt svært godt støydempet bil.

Prestisjefyllt

Inntrykket av EX60 er ikke overraskende. Mens vi har ventet på denne tredje aktøren i årets mest prestisjefyllte triell – de to andre er BMW iX3 og Mercedes GLC – har vi hele tiden hatt en mistanke om at EX60 ville være best i denne kategorien.

Fordi både større EX90 og lavere ES90 er svært stillegående. Dette er altså en øvelse Volvo igjen mestrer, etter at støysvake modeller som Volvo V60 og V70 ble etterfulgt av noen årganger med biler som slett ikke imponerte. 

Klønete detaljer

Seter er en annen historisk paradegren for Volvo. Og EX60 innfrir også her. For nybegynnere vil setejusteringen føye seg inn i rekken av litt for mange klønete detaljer i denne bilen.

For de rutinerte som har lagret sin egen innstilling, er det naturligvis ikke noe problem.

Setene i seg selv er ypperlige. Også bak, der ryggen kan justeres elektrisk, og der både plassen og kanalene under forsetet tåler en langbeint dame på stiletthæler.

Fungerer ypperlig

Luftfjæring kommer først med den dyrere Cross Country-versjonen neste år. Heller ikke denne gangen er dette noe vi etterlyser. Det konvensjonelle fjæringsoppsettet på moderne elbiler, fungerer ypperlig. Og i særdeleshet på EX60.

Luftfjæringen gir deg litt mer svev over de større ujevnhetene, men også et fravær av presisjon som mange etterlyser.

Individuelt

Volvo har grunnleggende sett prioritert komfort i EX60. Det mener vi er helt korrekt. Så er det mulig å stramme opp bilen noen hakk, ved å velge individuelle innstillinger på fjæring og rattmotstand, eller rett og slett plotte inn kjøreprogrammet «Performance». 

Uansett ender vi opp med å dyrke det denne bilen kan best: å gi sjåfør og passasjerer en behagelig reise.

Det meste av betjeningsløsninger på ratt, hendler og skjerm, bidrar til velbehaget. Nytt ratt med andre og mer fysiske knapper, er en vesentlig forbedring.

Sitter perfekt

Girspaken sitter perfekt til. Man kan man enkelt manøvrere på en parkeringsplass, og skifte gir, uten å se ned på en girvelger eller inn i en skjerm.

Og i likhet med stadig flere bilprodusenter, har Volvo kopiert de gamle løsningene til Hyundai og Kia ved å vise på førerskjermen hvilket trinn du har vinduspusserne i.

Bruke krefter

Vi har nevnt seteinstillingen som en detalj noen vil mene er klønete. Her er to til av den litt mer irriterende sorten:

● Den trådløse laderen er en liten mørklagt sprekk, der du må føle deg fram til hvor mobilen skal ligge inn på en flate. Du får ikke noen kvittering på om mobilen faktisk lader. Først etter mange sekunder kommer det opp et bittelite symbol helt til høyre på skjermen.

● Lokket til oppbevaringsrommet rett under laderen, har en knapp som virkelig krever at man må bruke krefter. Og lokket kan ikke åpnes hvis man har kopper ellet flaske i den ellers ganske så praktiske, skyvbare koppeholderen. 

Obs i blindsonen

Vi tipper noen også vil nevne de utvendige dørhåndtakene blant de mindre vellykkede detaljene. Ikke vi. De virket utmerket i testperioden, og man venner seg raskt til plasseringen.

Men i starten må man være oppmerksom på at de dukker opp i høyre blindsone, og i et tidels sekund minner om et faretruende nærgående kjøretøy.

Det tar noen filskift å venne seg til de nye håndtakene. Til gjengjeld vinner du kanskje noen hundre meter per hundre mil i rekkevidde. Jaja.

Ulik spisskompetanse

Men man skal ikke undervurdere betydningen av å komme med noe som både er nytt, og ser elegant ut, i en prestisjetung bilklasse som dette. 

EX60 ender med 84 poeng i vår test. Det er svært høyt. Dermed blir det nærmest dødt løp i den mye omtalte triellen med BMW iX3 (les testen her) på 83 poeng og Mercedes GLC (les testen her) med 84 poeng – altså det samme som EX60.

Men som alltid: Totalsummen er mindre viktig enn enkeltkategoriene. Ingen biler er like gode i alt. De har ulik spisskompetanse.

Følelser

Det er uansett vanskelig å skille bilene i triellen på praktiske egenskaper og typiske elbilkvaliteter (rekkevidde og lading). Dermed ender det i stor grad opp med det vi vet fra før: at billjøp grad handler om følelser. Design, farger, merkevaretillit og lojalitet.

EX60 er i hvert fall så bra – og såpass svensk som vi ønsker at en Volvo skal være – at vi enkelt ønsker den velkommen på øvre del av registreringstatistikken.