Dolphin dukker opp i en liten klasse der vi stort sett finner kraftig rabatterte gamlinger eller mindre lykkede nykommere.
Men vi ser noen grunner til at klassen skal bli mer attraktiv:
Dolphin er en av dem.
BYD har snart SUV-aktige modeller i alle klasser: Den store sjuseteren Tang, den noe mindre Seal U som kommer i løpet av året, Atto 3 som kom i fjor – og nå Dolphin.
Den er foreløpig minst og rimeligst, men teknisk sett temmelig lik den 17 cm lengre – og 100.000 kroner dyrere – Atto 3, som Motor tidligere har omtalt som den kanskje beste kinesiske bilen.
BYD Dolphin
70 poeng
Rimelig, men bra utstyrt og overraskende komfortabel i landeveistempo. Flere praktiske løsninger hadde gjort den mer attraktiv. Kan passet utmerket for en liten familie – til prisen av en godt brukt konkurrent.
Komfort
7/10
Bra landeveiskomfort. Ligger tungt og stabilt på veien, og støynivået er behagelig på piggfrie vinterdekk. Elektrisk justerbart førersete som passer de fleste, lyst og luftig førermiljø. Romslig baksete for to. Manglende rattvarme er et stort minus, og kakofonien av varslingslyder er slitsom.
Design
6/10
Svært anonym utvendig. Litt mer lekenhet hadde vært greit i tider da alle elbiler oppfører seg likt. Innvendig er det mer fantasifullt, med bølgende, maritime linjer – den heter tross alt Dolphin – og et både stilig og deilig ratt. Skjermen kan skifte fra liggende til stående med et knappetrykk.
Kjøreegenskaper
6/10
Komforten er prioritert, det er også riktig i en bil som dette. Forhjulstrekk er den dårligste av tre løsninger på en moderne elbil, men det merkes bare som et minus på glatt underlag. Ellers trygg og forutsigbar, men verken styrefølelse eller understell appellerer til entusiasten.
Miljø og forbruk
7/10
Offisiell rekkevidde er 427 km. Stoppet etter 339 km i NAF og Motors store rekkeviddetest, dog med en punktering som ødela litt av sammenlikningsgrunnlaget. Rekkeviddereduksjonen på drøye 20 prosent er likevel i tråd med øvrige målinger vi har gjort, og midt på treet.
Utstyr
9/10
Solid utstyrt fra grunnen av, med blant annet veganske skinnseter, adaptiv fartsholder, Android Auto/Apple Car Play og 360 graders kamera. Vi ville utvilsomt lagt på 10.000 kroner, og fått panoramatak til glede for baksetepassasjerene, samt ladeplate til mobilen og mørke bakvinduer.
Praktisk
5/10
Bagasjevolum på 345 liter er under de beste i klassen. Heller ingen frunk. Burde definitivt hatt gjennomlastingsluke i baksetet. Kan ikke trekke henger, og taklasten er ennå ikke avklart. Altså en typisk småbil. Mye svartlakkert plast i førermiljøet, men lettstelte seter.
Pris
10/10
En prislapp på under 300.000 er varslet lenge. I mellomtiden er både Mazda MX-30 og Honda e.NY1 rabattert enda lavere. Med omkostninger, vinterhjul og hvit metallic lakk, havner du på 330.000 for rimeligste modell – 340.000 for den dyrere. Sistnevnte forsvarer maks score.
Driftskostnader
7/10
Årlig serviceintervall (eller 20.000 km, avhengig av hva som inntreffer først). Man kan kjøpe service- og vedlikeholdspakke over fem år og 100.000 km. Da er i praksis alt, minus dekk, inkludert. Det gir forutsigbarhet. Solid importør gir trygghet på service- og delesiden.
Sikkerhet
7/10
Fem stjerner og solide tall hos Euro NCAP i oktober i fjor. Tung vinter i testperioden, gjorde at vi ikke fikk testet ut blant annet filholderassistenten, som generelt fungerer dårlig i Norge, og spesielt fra kinesiske produsenter. Mer lettbetjent storskjerm enn mange konkurrenter.
Annenhåndsverdi
6/10
BYD selger mer av sjuseteren Tang og sedanen Han, enn av Atto 3 – som er marginalt større, men også 100.000 dyrere, enn Dolphin. Etterspørselen på bruktmarkedet følger nybilsalget, så her er man avhengig av et løft med Dolphin. Solid importledd i Norge gir trygghet på sikt.
100 kilo lavere vekt gir Dolphin sju km bedre rekkevidde: 427 km.
Trolig mer enn nok for små familier som fristes av grei plass og et trivelig utstyrsnivå, og – ikke minst – en pris som starter med det nesten banebrytende tallet 2.
Men for det første: Du får aldri bilen til under 330.000. Du skal uansett ut med omkostninger, og du skal temmelig sikkert ha vinterhjul. Og med en annen farge enn hvit metallic, og litt nyttig utstyr som for eksempel ladeplate til mobilen, så blir prisen fort 350.000. Fortsatt rimelig, men ikke fortsatt banebrytende.
For det andre: Det har skjedd en del på et urolig marked etter at BYD begynte å hviske om Dolphins pris for noen måneder siden. Nissan Leaf lå allerede på undersiden av 300.000-streken med sin største batteripakke – fra 275.000. Så har Mazda justert MX-30 ned til 278.000.
Og nylig klinket Honda til med en sekssifret rabatt på e. NY1 – fra 280.000, inkludert metallic og vinterhjul.
Annonse
PUNKTERTE: Dolphin måtte opp og hente luft etter bare noen mil av årets vinterutgave av Naf og Motors store rekkeviddetest.Foto: MOTOR
Høy trivsel
Men Leaf er urgammel.
MX-30 har ikke rekkevidde til å komme seg ut av bykjernen.
Og e.NY1 er vel primært kritisert ut av de fleste nybilkjøperes fokus (les Motors test her) – skjønt nå framstår den plutselig som et godt kjøp.
I praksis er den altså 50.ooo kroner rimeligere enn Dolphin.
Langturkomforten til Dolphin er i tetsjiktet i klassen.
Den er stillegående, i hvert fall på piggfrie vinterdekk, og ligger tungt og stabilt på veien. Setene passer alle i testlaget, og lysinnslippet og de bølgende linjene i interiøret gir høy trivsel.
KVALITET: Til å være en bil til drøye 300.000, er kvalitetsnivået høyt. Rattet er behagelig, skjermene har tydelig oppsett.
LEKT SEG: Her ser man at designerne har vært inspirert av å understreke modellnavnet.Foto: KJELL PETTER EIDSTEN
Likhetstrekk
For 10.000 kroner ekstra får du glasstak, ladeplate til mobilen og mørke bakruter. Spesielt glasstaket er en investering i trivsel for baksetepassasjerene.
Fra førerplass virker bilen mer påkostet enn mange dyrere konkurrenter. Rattet er deilig, og setene har fine materialer.
Hvis man lukker øynene og slipper fantasien fri, så ser man definitivt likhetstrekk med en delfin i de bølgende linjene som strekker seg mot ytterkantene av dashbordet, til luftekanalene formet som et vennlig øye og til dørhåndtakene formet som en finne.
Annonse
DREIBAR: Med et knappetrykk kan skjermen dreies fra liggende til stående. Funksjonelt er det små forskjeller, men visuelt er den penest liggende.Foto: KJELL PETTER EIDSTEN
NYTT: Girvelgeren er fiks og funksjonell, men de øvrige knappene er litt mer knotete å betjene. Men de har en ganske eksklusiv følelse.Foto: SIV SEGLEM
Uvanlige knapper
Men det går ikke så mange timene før man sitter med den brutale assosiasjonen av en delfin som har forvillet seg inn på en strand, og vagger hjelpesløs i sanden. Svartlakkert plast er nemlig bare pent i helt nypusset tilstand – og helst under overskyet himmel.
Midt på midtkonsollen finner vi en rad med uvanlige knapper.
De avrundede overflatene skal betjenes med en blanding av trykk og skyving opp eller ned.
Vi skjønner ganske fort hvorfor ikke løsningen er mer utbredt i bilverden. Det krever litt oppmerksomhet og presisjon. Samtidig er det absolutt en litt eksklusiv følelse i disse knappene.
ROMSLIG: Kupéplassen er god, man sitter godt også i baksetet, med mye lys.Foto: SIV SEGLEM
Irriterende
Girvelgeren sitter til venstre i denne knapperaden. Den er liten og fiks – og du får en kvitteringslyd når du har satt bilen i D. Da blir giringen fort innlært, og du kan alltid holde øynene på omgivelsene.
Men kakofonien av ulike varslingslyder er trettende og irriterende.
Noen kan deaktiveres, ikke alle. Når heller ikke rattet har varme – et absolutt krav i Norge – reduseres komforten.
Annonse
BARE OK: Bagasjevolumet er dårligere enn jevnstore biler som VW ID.3 og Renault Megane, men bedre enn nye Volvo EX30. Men sistnevnte 1600 kilo hengervekt – klart best i klassen.Foto: SIV SEGLEM
Hengervekt
Kupéen er romslig, men bagasjeplassen er litt dårligere enn konkurrentene. Bare todelt baksete er et minus.
Vi ser at modeller som konsernsøsknene fra kinesiske Geely, Volvo EX30 og Smart#1, nå ankommer denne bilklassen med hengervekt på 1600 kilo.
Da blir det litt vrient å forsvare tallet null – 0 – selv om prisen er lavere.
Dolphin punkterte tidlig i årets store rekkeviddetest. Det er umulig å fastslå hvor mye den ufrivillig stoppen påvirket sluttresultatet. Den stoppet etter 339 km.
Det gir et rekkeviddetap på 20,6 prosent, som er litt dårligere enn gjennomsnittet vinterstid. Det stemmer godt med tidligere målinger av Atto 3 med samme batteripakke.
Lading fra 10-80 prosent tok 45 minutter. Også dette i lavere sjikt.
Kinesisk i alle størrelser
Kineserne har forsøkt seg med digre sjusetere og upraktiske sedaner, men lykkes best når de tar til fornuften. Altså når de lager mindre og rimelige biler til kunder som ikke bryr seg om prestisje eller siste mote innenfor teknologi.
De vil rett og slett ha mest mulig fornuft for pengene. Her er Dolphin i sitt rette element.
80
79
83
82
74
75
78
77
72
78
