Mye glede til en rimelig penge

Fiat har laget en rekke legendariske småbiler, noen av dem har vært runde, andre firkantete – som Panda.

Modellen kom i 1980, og alle som har vært i Italia, vet at mange fra de tidlige årene fortsatt lever i beste velgående, både i byer og rurale strøk.

Panda har så langt kommet i tre generasjoner, hvor den siste fortsatt er i produksjon. Det er drøyt fem år siden den ble tatt ut av det norske sortimentet.

Modellen har hele veien vært en robust og enkel småbil, og nå gjør den comeback i Norge. Riktignok som Grande Panda. Det er nemlig en ganske stor Panda, selv om den er én millimeter under fire meter i lengde.

Originalen måler 338 centimeter fra front til ende og veier rundt 700 kilo. Grande Panda er lett til en elbil å være, men er dobbelt så tung som originalen.

Her kan man jo nevne at bilen som seriesneik gjennom bomringen i Oslo for å presse fram at elbiler skulle passere gratis, med Frederic Hauge og Morten Harket i forsetene, var en Panda som var konvertert til elbil av det sveitsiske selskapet Larel.

Panda er tilbake

Bellonas Panda kalles Norges første registrerte elbil, og nå, 35 år etter, i et land der det nær sagt bare selges nye elbiler, er altså El-Pandaen tilbake.

Grande Panda lener seg da også friskt på elementer fra fortiden når det kommer til det estetiske. Den er nesten like kantete som første utgave, og er pepret med de som kalles «easter eggs»,  «påskeegg», altså små detaljer med hint til fortiden.

Her er det alt fra Fiat-logoer som forandrer seg fra ny til gammel type når synsviklen forandres, en liten Pandabil i dashbordet, bambus-trukket hanskerom (maten til en panda), linjer i ventiler og annet som skal peke til Fiats fabrikk i Torino og så videre.

Tøysete ting som viser fram stamtreet.

Og det har blitt en bil som får folk til å smile. Det gjelder sjåføren og folk som passerer forbi. Slik en vellykket småbil skal være.

Søsken

Grande Panda er basert på Stellantis’ Smart Car-plattform, i likhet med Citroën ë-C3 og Opel Frontera.

En plattform som er ment for Stellantis’ rimelige biler, og Grande Panda vil ikke bli berørt av de nye momsreglene som klikker inn fra nyttår.

De to utgavene som kommer til Norge, starter på henholdsvis 238.900 og 263.900. Den norske importøren forventer at så å si alle vil gå for den dyreste versjonen, kalt La Prima.

Testbilen er en La Prima. Det betyr blant annet 17-tommers aluminiums­felger, takrails, dashbord med en «Bambox» og høydejusterbare forseter. Vi snakker på ingen måte om en overdådig utstyrt bil, noe som er helt riktig.

Dette er en småbil med det man trenger, ikke noe mer.

Genial løsning

Under prøveturen i og rundt Oslo serverer Grande Panda en stilsikker småbilopplevelse. Bilen er snerten med en svært god svingradius. Sikten ut er god, og bilens beskjedne omfang er fikst i parkeringshus eller i smale gater.

På asfalt med telehiv beholder bilen fatningen, og støynivået er som forventet i en småbil. Men sammenliknet med forgjengeren er det et mausoleum.

Det er vel i bymiljøer bilen stort sett vil bli brukt. Der hvor det ikke spiller noen rolle at det er en av markedets tregeste elbiler, eller at rekkevidden kun er litt over 30 mil. En eier av en 1. generasjons Panda mente for øvrig at rekkevidden ikke var stort bedre på originalen, hvis man kjørte litt fort.

Men skulle man forville seg ut på en motorvei, går det også fint. Den lille bilen er stabil og fin i høyere hastigheter. Så en langtur er langt fra utelukket. Ladefarten er beskjedne 100 kilowatt, men batteriet er kun på 44 kWt, så ladetiden fra 20 til 80 prosent er oppgitt til 27 minutter, som er greit.

Og mens vi er inne på lading, så har Grande Panda en genial løsning. I fronten er det en spiralkabel som dras ut som en støvsugerledning. Det betyr med andre ord at man ikke trenger en løs ladekabel. Spiralledningen er 4,5 meter lang og tåler 7,4 kilowatt.

Plass

Med sine beskjedne mål er det ikke videre god plass i baksetene. Her er normalt bygde folk avhengig av at de foran ikke skyver setene kraftig bakover, og det er i liten grad plass til skotuppene under setet.

Samtidig gjør bilens rette linjer at det er bra med skulderplass, takhøyden er også god.

Bagasjerommet er ganske romslig, størrelsen på bilen tatt i betraktning, 361 liter. Med nedfelt bakseterygg øker det til 1315 liter, ryggen har en 60/40-splitt. I åpningen er det heller ikke lakkerte flater som kan ripes opp.

Skjermen er enkel og grei, med de nødvendigste funksjoner som navigasjon (kun på La Prima) og mobiler kan speiles.

Grande Panda framstår som en riktig oppdatering av den originale ideen. En enkel og robust bil, denne gangen med en rekke små visuelle påfunn som er helt unødvendige, og gir bilen personlighet og sjarm.

I konkurranse med den nære slektningen Citroën ë-C3 er det liten tvil hvilken bil som er kulest, og prisene er temmelig like. Men småbilsektoren er liten i Norge, så det blir neppe italienske tilstander på norske veier. 

Test: Citroën ë-C3

79

Vi savnet denne bilen etter å ha kjørt den