Igjen gjør Hyundai det de kan best: 

De lager en svært god bil med et svært dristig utseende.

Vi har knapt rukket å venne oss til det intense blikket fra bittelille, pussige Inster, før Hyundai nå kommer med denne kolossen. 

Ioniq 9 er på de aller fleste vis Insters  motpol, men én sak har de felles:

Et utseende som samler folk på de samme motpolene. Altså et design som er elsket eller hatet.

Mest komplett

Med Ioniq 9 tar Hyundai steget inn i den eneste klassen som mangler for at modellporteføljen framstår som den kanskje mest komplette i øyeblikket.

Hyundai har Inster i småbilklassen, Kona i kompaktklassen, Ioniq 5 i familieklassen – krydret med Ioniq 5N, som absolutt er i en klasse for seg, samt sedanen Ioniq 6 i en klasse få bryr seg om.

Og nå altså Ioniq 9. En sju- eller seksseter som sanker såpass mange poeng etter våre to perioder med testing, at den havner blant de beste bilene Motor har kjørt.

Siden du trolig allerede har gjort deg opp en mening om det dristige utseendet, kan vi fort hoppe til det litt mer trivielle: Plassforholdene. Som er best i denne klassen. 

Elektrisk

Her er det sittekomfort og takhøyde og beinplass til alle typer kropper på de første to seteradene – og til temmelig normal­bygde på den bakerste. Setene på midten kan felles ned elektrisk, og de bakerste setene kan både felles og heves elektrisk.

Med alle setene i bruk  er det fortsatt 338 liter bagasjevolum igjen – pluss en frunk på 55 liter. Totalt 393 liter. 

Til sammenlikning har en familiebil som Nissan Ariya med firehjulsdrift bare 22 liter mer. 

Elegant krumming

Også førerplassen er svært god. Setene er de desidert beste Hyundai har laget, og de kan finreguleres med sidevangene og gi både massasje og kjøling om ønskelig. 

Hovedinstrumentet er gjenkjennelig fra øvrige Hyundai-modeller, men har nå fått en elegant krumming som også gir litt bedre lesbarhet fra førerplass. 

Litt lite ny

Vi kunne likevel tenkt oss litt mer spennende grafikk og lyssetting, ikke det samme som vi har sett i fire–fem år nå. En bil til denne prisen bør oppleves litt nyere også fra førerplassen.

Og apropos: Skjermen som blant annet har klimabetjeningen og en rekke andre funksjoner – altså en skjerm som brukes ofte – henger for lavt, og virker ettermontert. 

Dårligere

Her ser vi ulempen ved at to tilnærmet like biler som Ioniq 9 og Kia EV9 lanseres på så ulike tider. Etablerte EV9 har et logisk og elegant førermiljø. Men for ikke å framstå som en ren kopi, har Hyundai endt med en annen – og litt dårligere – løsning. 

Det nydesignede rattet derimot, har fysiske knapper og hjul som gir høy brukervennlighet. 

Rimeligere

Ioniq 9 koster fort et par hundre tusen mindre enn bilen som selger klart best i denne klassen, Volvo EX90. Men Hyundaien mangler også noe som kan  være utslagsgivende i kampen om storfamiliene: 

Luftfjæring – som en tilsvarende utstyrt EX90 til drøye 1,1 million har. 

Luftfjæring?

Det er sjelden vi etterlyser luftfjæring. På en del biler er forskjellen fra konvensjonell fjæring helt marginal – og dessuten dyrere å vedlikeholde.

Men i Ioniq 9 sitt tilfelle klarer vi ikke helt å fri oss fra tanken om at en ellers ganske komplett utstyrt bil hadde blitt enda mer komfortabel med et mer avansert fjæringssystem.

Ioniq 9 mangler noe av flyten og polstringen mot underlaget som vi finner i EX90 – og også i Nio EL8, begge med luftfjæring. 

Lille ekstra

På dårlige asfaltveier blir det litt mer lugging over ujevnhetene og slag fra understellet. Kanskje ikke noe man registrerer med mindre man hopper fra den ene bilen til den andre, altså ganske marginale forskjeller. 

Men igjen: I denne prisklassen etterspør man man gjerne også det lille ekstra.

Bra støykomfort

Ioniq 9 har lydabsorberende dekk, laminerte vinduer og aktiv støydemping – altså lyd fra høyttalerne som skal utlikne og eliminere annen lyd som trenger inn i kupéen. 

Etter vår første ganske korte test med Ioniq 9, antydet vi at støykomforten lå litt under EX90, mer på nivå med nevnte Kia EV9 og Nio EL8. 

Bedre rekkevidde

Etter å ha kjørt alle disse fire på nytt under like forhold, er konklusjonen at det er bortimot umulig å skille Volvoen og de to sør-koreanerne, mens Nio støyer litt mer i motorveitempo.

Ioniq 9 har fått et litt større batteri enn «tvillingen» EV9. Det gir også rundt ni mil bedre rekkevidde – på nivå med EX90. Viktig for noen, men stadig færre. Når det offisielle rekkeviddetallet uansett passerer 50 mil, så blir denne problematikken fjern.

De virkelig store familiefrakterne blir derimot mer aktuelle. Ikke minst fordi en av de beste – kanskje den aller beste – nå er lansert.