Gleder seg til å få EX60 før jul

Hva slags bil bruker du privat, når ikke sitter i baksetet på den svarte statsrådsbilen – og hva koster bilholdet deg i måneden?

– Ja, det var det da. Vi har bestilt en Volvo EX60, som vi gleder oss til å få før jul. Vi prøvekjørte den i sommer. Det er en veldig fin bil.

Jeg elsker å kjøre bil, og før kjørte jeg mye selv. Med jobben jeg har nå, blir det mindre. Det er vanskelig å gi et anslag over hvor mange kilometer jeg selv sitter bak rattet. Men jeg er er veldig glad i langkjøring. Det blir noen turer over fjellet, frem og tilbake fra Vestlandet, der jeg kommer fra.

Eller gjennom Sverige og Danmark til Tyskland. Forloveden min, Viktoria, er tysk. Vi deler bilinteressen, derfor hender det at vi kjører dit. Vi kan også leie en rask bil der nede. Det synes jeg er ekstra stas, å kunne velge hvilken bil vi vil ha hos en utleier.  

Det kan bli en med kraftig motor. En gang, da den bilen vi egentlig skulle ha, ikke var inne, fikk vi en BMW M8. Det var litt vel heftig.

Jeg har overtatt tre veteranbiler etter min far som døde i 2012. Han var bilentusiast og samlet på mange gamle biler, og fikk restaurert noen av dem på 60-, 70- og 80-tallet. 

Det er en Buick fra 1930. Den gikk som skyssbil i Geiranger i sin tid. Det er en 1932-modell Studebaker, altså en amerikansk bil, som tilhørte en lege i Sauda, ved smelteverket der, og så er det en 1956-modell Mercedes som hørte til på Østlandet.

Jeg synes biler er til for å bli kjørt, jeg elsker bil og synes det er gøy å skru litt når jeg kan det, så de kjører vi. Det er viktig at de får luftet seg litt.

Jeg har vært med i veteranmiljøet fra jeg var liten og har, i likhet med min far, bildilla. Det er jo kulturhistorie. Det er flott av folk tar vare på gamle biler og setter dem i stand. For min far og hans tvillingbror, var det på 1960- og 1970-tallet var det lidenskap og litt galskap. De reiste rundt langs kysten, der de fant gamle vrak og banket på dører for å spørre om det fantes gamle biler på låvene. Det var på den tiden mange kvittet seg med biler fra før krigen.

Oppover langs fjordene hendte det at folk kjørte de gamle bilene ut på isen om vinteren, og plutselig en dag på våren, da isen gikk, hadde gått til bunns og var vekk. Men mange ble heldigvis tatt vare på. Min far og onkel berget noen av dem, som jeg er glad for at vi fortsatt har i familien.

Husker du din aller første bil?

– Ja, det glemte jeg å nevne. Den har jeg fortsatt: 1954-modell Opel Olympia Rekord. Den får vi nå restaurert hos en veldig god venn av meg ute på Haugalandet. Det er samme bil – ikke identisk med samme chassis-nummer – men samme bilmodell som min bestefar hadde på 1950-tallet. På 1990-tallet overtok vi den. Vi syntes det var gøy å ha en bil lik den min far vokste opp med; en bil for turkjøring.

Jeg var vel syv år gammel da pappa kjøpte den bilen. Han ville at den skulle være registrert på meg, så vi dro opp på Risløkka trafikkstasjon i Oslo. Jeg var som sagt syv år og hadde lagt fullt av gele i håret fordi jeg trodde det skulle bli tatt bilde av meg til vognkortet – og jeg ville se litt eldre ut.

Det slapp jeg. Men jeg har fortsatt det originale vognkortet: «Jan Christian Vestre, 7 år og eier av en 1954 Opel Olympia Rekord». 

Og så er det litt hyggelig. Vi skal gifte oss neste sommer. Da blir det bryllupsbilen: Opelen fra 1954. Den har jeg hatt mye moro med, i ungdomstiden og nå. 

I fjor leide vi en varebil og kjørte til Tyskland for å få tak i deler til den. Forskjermer, støtfanger, ny forgasser, lykteglass, fordeler - forskjellig utstyr som måtte utbedres. Jeg har også en bekjent utenfor Oslo som er et unikum når det gjelder deler til Opel.

Det er bil på fulltid – når jeg kan. Jeg er veldig glad i bil. 

Nå er karosseriet syregrunnet, motoren og bremsene er overhalt og Opelen skal lakkeres i høst. 

Mer konkret til det første spørsmålet: Hva koster bilholdet deg i måneden?

– Jeg kjører jo ikke så mye selv. Men hvis jeg tar veteranbilene, er det alltid et eller annet som skjer med dem. Det er litt av sjarmen med dem, også. Jeg har ikke noe eksakt beløp. Men nå i sommer måtte vi bytte pakningene på forgasseren i Buicken fra 1930. I fjor var det seksvoltsbatteriet på Studebakeren som måtte tas.  

Det er forholdsvis enkelt å få tak i. Andre ting kan ta lengre tid, og noen ganger må vi til utlandet for å få tak i deler. Det særeste har vært et kløtsjhus vi manglet til en Studebaker, som min fetter som bor i USA til slutt fant hos en entusiast utenfor New York. 

Jeg har ikke et eksakt regnestykke, nei. Det er en investering i kulturhistorie. 

Da dere bestemte dere for å kjøpe Volvo EX60, var det noe du tenkte på når det gjaldt kostnadene?

– Nå er de jo godt utstyrt med sånne utstyrspakker. Vi valgte noe derifra. Jeg tror vi kanskje det blir privat leasing på bilen. Den kommer som sagt før jul, så vi får finne helt ut av det før det. 

Det gjelder å høre hva kostnadene for service er. Elbiler er det mye mindre vedlikehold på enn typiske fossilbiler, selv om det er blitt lengre serviceintervaller på dem også.  

Forsikring har ikke forloveden og jeg sjekket ut ennå. Det får vi finne ut av i høst.

Er det noe spesielt du har i tankene når det gjelder å kjøre smart og holde de daglige driftskostnadene nede?

– Ja, elbilene er tyngre og har mye dreiemoment. Det er av og til fristende å trykke på gassen. Det må man være forsiktig med. Det sliter på dekkene, selvfølgelig – også med tanke på vekten.

Når vi kjører langt, synes jeg det er litt gøy å følge med på forbruksmåleren – hva jeg kan få den ned i – og prøve å beregne hvor mye energi den bruker, og hva du får igjen når den regenerer. 

Ellers, når det gjelder trygghet og kostnader, må jeg slå et slag for NAF-medlemskap. Det er en veldig god investering i godt bilhold. Senest i sommer fikk vi hjelp under en biltur gjennom Danmark. Det er imponerende å se hvor dyktige alle som jobber i NAF og for deres samarbeidspartnere er. Og ikke minst tryggheten ved at du kan få god hjelp nær uansett hvor du måtte være, fordi NAF er en del av et stort internasjonalt nettverk.

Og så tror jeg det er lurt ikke å hoppe over servicer og sjekker. Og da kan jeg også minne om at NAF har mange gode verksteder rundt omkring i hele Norge. 

Av og til kan det være fristende å hoppe over en service. Men det kan bli dyrt, å overse feil eller vedlikehold som bør tas før det har gått for lang tid.

Hva skjedde da du måtte ha veihjelp i Danmark?

– Vi hadde lånt min mors bil for å kjøre til Tyskland, og hadde kommet til Danmark – og så gikk ikke bilen lenger. Som NAF-medlem tilkalte jeg NAFs partner i Danmark. De kom veldig kjapt. Det viste seg at det var bilens hovedbatteri som var gått og måtte byttes.

Du som åpenbart er interessert i bil: Hva gjør du når det gjelder daglig vedlikehold. Vask, håndvask, vasker du bilen med nennsom hånd, eller har du noen gang kjørt den inn i en vaskemaskin?

– Begge deler, åh ja, da. Med dårlig tid er vaskehall bra. Men jeg er veldig glad i å vaske bil. Spesielt veteranbilene. Da kan jeg kose meg med bilvask i timevis. Vaske, polere, interiørrens og alle mulige detaljer. 

Min guilty pleasure er å gå på BilXtra og Biltema for å se på bilpleieprodukter. Det har jeg alltid gjort.

Bestekompisen min Henrik og jeg etablerte forretningskonseptet «Ren Bil» da vi var barn. Vi syklet rundt i nabolaget og tilbød et enkelt konsept. Vi lagde sånne fine brosjyrer på kopimaskinen og delte dem ut i postkassene. 

Folk måtte bare parkere bilene sine utenfor huset, legge frem en vannslange og fortelle hvilke tidspunkter vi skulle komme – og så fikset vi resten.

Det ble faktisk veldig populært. Vi hadde «standardvask» til 60 kroner, «luxusvask» – med x – som kostet 120 kroner. Da var alt inkludert: Bilen ble skinnende ren utvendig og innvendig.

Skifter du hjul selv?

– Veteranbilene kjører jeg ikke når det er snø på veiene, så de har helårs- eller sommerdekk. Vi får se hva det blir til med den kommende Volvoen. Om det blir lagring av dekk i kjelleren eller dekkhotell hos forhandleren.

Men det kan godt hende jeg vil synes det er morsomt å skifte dekkene selv, som jeg selvfølgelig har gjort mange ganger før. 

Har du noen gang gjort en dårlig bilinvestering?

– Det er viktig å sjekke servicehistorikk, og det ligger mye informasjon i god visuell inspeksjon. Du får gjerne et inntrykk av om dette er en bil som er holdt bra eller om eieren har skaltet og valtet litt med bilen.

Det er veldig god bærekraft i at bilene varer lenge. Hvis de blir tatt vare på, kan de det. Lytt til Mike Brewer i «Wheeler Dealers » (Discovery Channel, red.anm.) Det er favorittprogrammet vårt hjemme. Han sier at bilene må være gjenstand for TLC: Tender, Loving, Care. Da holder bilene lenge. Det er et godt råd til alle.

En dårlig bilinvestering? Veteranbilhold er aldri uten overraskelser. Jeg tror ikke alle kjøp av deler lønner seg i ordets rette forstand. Men jeg tenker mer på dette i et generasjonsperspektiv og synes det er viktig at noen tar vare på kulturhistorien som gamle biler representerer. 

 Har du en bildrøm som stanses av lommeboka?

– Jeg får skylde på min forlovede i dette tilfellet, fordi hun er veldig begeistret for Austin Healeys fra 1960-tallet. Så kanskje en vakker dag; og da skal den være i fargen «British racing green».