Et Finn-tastetrykk unna drømmebilen hver uke

Hvor mye koster bilholdet deg i måneden – og hvordan ser regnestykket ut?

– Jeg har jo flere biler, da. Min offisielle bil er imidlertid Mercedes EQE – elektrisk. Det er hovedbilen. Så kjøpte jeg en Volkswagen Beetle kabriolet til kona for noen år siden. Den er ikke så mye utendørs om vinteren.

Og så har jeg en Skoda Yeti, som står i Nord-Norge – for vi har jo en base der. Den bilen står i en garasje der oppe, og det er den vi bruker når vi er der.

Mercedesen ble kjøpt som ny. Det er en 2023-modell. Den har rullet noen kilometer allerede. Jeg kjører mellom 30.000 og 50.000 kilometer i året. Den bikker vel snart 60.000 kilometer.

Vi har en hytte vi drar til, og til familie spredd over det ganske land. Med utgangspunkt Eidsvoll, må jeg til Kristiansand noen ganger, til Nord-Norge og Indre Troms. Jeg har riktig nok ikke kjørt til Indre Troms med Mercedesen, men vi kjører mye.

Samtidig kjører jeg en del i forbindelse med jobben. Vi har 170 lokasjoner i NAF. Dermed blir det mye «hit og dit». Det er mange steder å besøke. Jeg liker å kjøre bil.

15.000 per måned?

Det er noe folk som regel aldri regner på, men jeg tipper at bilholdet i hvert fall koster meg 15.000 kroner i måneden. Kanskje mer, nærmere 20.000 kroner, med verditap og forsikringer og vedlikehold, drivstoff og strøm.

Jeg var 17 år gammel da jeg i 1986 kjøpte min første bil, slik at den ville være «klar» idet jeg tok førerkortet. Det tok jeg i 1987. Datsun 1300 1969-modell. Den var svært brukt, og jeg satte den faktisk aldri ikke på veien. Jeg kjøpte i stedet etter hvert en Datsun 160B, delvis finansiert med vrakpanten for 1300-en.

Husker du Datsun 160B? Den var kjempekul, kupélignende og med to dører. Baksete, skrått bakvindu og selvfølgelig hattehylle med plass til to høyttalere. Det var helt King Kong.

Hvordan påvirket kostnadene hvilke bilvalg du faktisk har gjort?

– Det var to ting. Det var rekkevidde. Jeg må ha en bil med over 50 mil i rekkevidde, hvis det skal fungere med tanke på all min kjøring. Det andre var ladehastigheten. Når jeg stopper, som jeg for eksempel må på vei til Kristiansand, kan jeg ikke bli stående i evigheter. Det må gå kjapt.

Slik det er nå, stanser jeg én gang og lader i 15–20 minutter. Det holder for å komme meg dit jeg skal, som til Kristiansand.

Jeg er ikke interessert i å stå ved ladestasjonen i 40 minutter. Da begynner det å bli en slags annen øvelse.

Mercedesen har en oppgitt WLTP på 549, eller noe sånt. Det har jeg vel aldri klart å oppnå. Men på sommeren har den vært oppe i 520, mens den på vinteren ligger på i underkant av 40 mil. Det er greit. Da må du uansett ha en pause.

Jeg driver jevnlig vedlikehold av alle bilene våre. Gnikkefantast, det er jeg ikke. Men jeg liker at bilene er i orden. Derfor følges de opp med vasking, servicer og andre typer ting.

Hater søppel i bilen

Hvordan gjør du vedlikehold? Håndvask eller vaskehall? Hvor ofte?

– Når det gjelder hovedbilen, om vinteren, benytter jeg vaskehall veldig mye. For å få av saltet, vasker jeg den i alle fall en gang i uka. Da er det med bruk av børster. Bilen er påført en lakk-coat, så den tåler det. Dessuten har jeg en garasje som er varm.

På sommeren hender det jeg tar frem svampen, og ikke minst støvsugeren, og tar det selv: Spyler av mattene, og så videre. Jeg hater søppel, tomflasker og søl. Det finner du ikke i min bil.

Før vi skal på langturer, vasker jeg bilen. De fleste gjør det antakelig når de er ferdige med langturen, jeg vil ha en strøken bil før vi setter oss inn for å dra av gårde.

Hva gjør du med dekk, skift og oppbevaring? Hvor ofte bytter du – og hva slags dekk kjøper du? Et spesielt merke?

– Før hadde vi dem garasjen hjemme. Men nå har jeg fått alt på dekkhotell. Det gjelder nok spesielt vinterdekkene. Jeg vil at de skal være lagret ordentlig med tanke på mykheten i gummien. Sommerdekkene tåler forskjellig typer lagring, men gummien i vinterdekkenen blir fort hard, hvis du ikke gjør det riktig. Spesielt hvis det på sommeren plutselig skulle bli 30 grader i garasjen. Det har de ikke godt av.

Mercedesen trenger nye sommerdekk til neste sesong. Da vil de ha rullet mellom 20.000 og 30.000 kilometer. Det er betinget av kjørestil. Men jeg merker at dekkene på elbil blir raskere spist opp. Det gjelder spesielt sommerdekkene. Bilene er tyngre, kreftene større. De forsvinner fortere enn det jeg er vant med.

Jeg bruker ikke piggdekk. Heller ikke på bilen som står i Nord-Norge.

For bilene som går sørpå, forsvinner piggene fort hvis man kjører en del på motorvei. De blir «kastet» ut i høyere hastigheter. Pigg fører også med seg masse bråk, støv og støy. Mest av alt er det føre for å kjøre piggfritt.

I Nord-Norge er det mye mindre landevei og mindre salting. Der er det mange som bruker piggdekk, fordi plutselig oppstår hålkeføre og is – og da er piggdekkene bedre.

Sjekket alt!

Hvordan sjekker du historikken på bilen når du har kjøpt bruktbil? Og hvor lang levetid mener du bilen din bør ha?

– Jeg var veldig nøye med å sjekke historikken da jeg kjøpte min siste bruktbil for halvannet år siden, Skoda Yeti-en. Den kjøpte jeg hos forhandler, etter å ha sjekket flere andre biler. Jeg sjekket alt, helt ut til hva som er prinsippene for vedlikehold for den typen biler.

Er det registerreim; årsintervaller, kilometer – begge deler? Siste store service. Antall eiere. Kollisjonshistorikk. Og, ikke minst, få bilen opp på en bukk for å sjekke rust og tilstand på dekk, bremser og hjulstilling.

Yetien er 2014-modell. Den hadde bare gått 112.000 kilometer da jeg kjøpte den. Tidligere eier var en gammel dame som hadde kjørt den i Hardanger på Vestlandet. Det var veldig mye bil igjen på den. Den kan sikkert gå 200.000 til 300.000 kilometer, som en kjempefin bruksbil.

Den jeg hadde før Yetien, var 22 år gammel da jeg solgte den til en kar som trengte den som delebil.

Vrakingsalderen på biler i Norge er drøyt 19 år. Jeg synes imidlertid at vi bør beholde bilene på veien så lenge som mulig. Det er bedre enn å løpe og kjøpe ny. Samtidig er jeg glad for at noen kjøper nye biler. Det innebærer at det i bruktmarkedet er nyere biler, som er mer driftssikre.

Jeg mener biler, litt avhengig av vedlikehold, burde kunne rulle og gå i både 10 og 15 år.

Jeg er i «begge ender»: Det er utrolig spennende å teste ny teknologi. På den annen side gjør det meg ingenting at typiske bruksbiler er noen år gamle.

Hvor parkerer du bilen din? Inne – eller ute hele året?

– Begge bilene hjemme, min og konas, står parkert i dobbel garasje. Til bilen i Nord-Norge leier jeg en garasje. Bilene blir ødelagt hvis de står ute, i alle fall hvis de ikke blir brukt ofte. Det er også lettere å sørge for vedlikehold hvis de står innendørs. Selv om det er 10 minusgrader ute, kan du vaske bilen og plassere den i garasjen – uten at alt fryser.

Er det en, eller flere, bruks- og nytteegenskaper bilen din må ha? Hva lytter du til når du kjører?

– For det første må jeg ha hengerfeste, til alt jeg holder på med. Firehjulstrekk. Sitte høyt. Adaptiv cruisekontroll, og head-up-display – det er ting jeg er veldig glad i.

Head-up-display har jeg også hatt i tidligere biler. Det gir deg et helt annet blikk på trafikken. Med alle disse skjermene som etter hvert er kommet, synes jeg det å ha et head-up-display – som forenkler akkurat den informasjonen du trenger – er viktig med tanke på oppmerksomhet.

I bilen pleier jeg som regel å lytte til musikk fra spillelister. Ellers radio. Noen ganger, når jeg kjører alene, pleier jeg å skru av alt. Det er ikke så ofte man har anledning til å være alene og la tankene snurre.

Hvilken farge har bilen din? Hvilke er godtatt? Og hvilken farge kan bilen din aldri ha?

– Mercedesen er kjedelig, mørk grå. Vinrød synes jeg er en litt forhistorisk farge. Da får jeg en Opel Commodore-følelse.

Deler falt av

Hva er den dårligste bilinvesteringen du har gjort?

– Det var da ungene var små, og vi skulle inn i dette familiebil-segmentet. Multifunksjonelle biler med masse plass og seter man kunne hive ut og flytte på. Så vi kjøpte en sjuseter Volkswagen Sharan 2.0 TDi. Jeg tror det var en 2004-modell, kjøpt brukt og importert fra Tyskland.

Den hadde en fantastisk dieselmotor. En gang kjørte vi fullastet til Indre Troms med to barn, ski, turutstyr og pulk – vinterdekk fordi vi måtte legge om sør for Saltfjellet – og vi kjørte 1800 kilometer på trekvart tank. Forbruket lå vel på under 0,5 liter per mil.

Men resten: Det gikk ikke en dag uten at det falt et eller annet ut på gårdsplassen som tilhørte bilen. Biter av interiøret. AC-anlegget røk og ble koblet feil da det skulle repareres. Da jeg trykket på knappen for setevarme, begynte vindusviskerne å gå. Det blinket et eller annet fra dashbordet hele tiden. Den åt stabilisatorstag.

Den bilen var en sjelden opplevelse. Det var ikke et godt kjøp. Jeg hadde den et knapt år.

Hvilke av dine bildrømmer stanses av lommeboka?

– Bildrømmer – jeg har jo det. Jeg er ukentlig inne på Finn, og har vært i nærheten av å trykke på knappen flere ganger. Men fornuften tar meg. Jeg drømmer om å kjøpe en BMW Z4 M40. Koksgrå med svart interiør. Kabriolet; den fins bare i kabriolet. Toseter.

BMW har akkurat stanset produksjonen av den, etter cirka 20 år. Jeg vet ikke hvorfor. Men det er synd. Det er en klassiker, og fantastisk fin. De første modellene var ikke så fine. Det må være en M40. Ikke en med toliters motor. Det må være den klassiske rekkesekseren.

Når det dukker opp et objekt jeg veldig gjerne kunne ønske meg, går jeg rundt meg sjøl.

Avhengig av antall år og kilometer, koster den et sted mellom 700.000 og 800.000 kroner. Det synes jeg blir for mye penger for en bil som skal surre rundt noen få turer i løpet av en sommer. Det er i alle fall det som er fornuften i det. Men spør du om lysten og drømmen, er det ikke måte på hvor lenge jeg tenker jeg kommer til å bruke den bilen – selv om jeg vet jeg ikke kommer til å gjøre det.