– Min første bil var et forferdelig makkverk

Hvor mye koster bilholdet deg i måneden – og hvordan ser regnestykket ut?

– Da jeg jobbet for Elbil24, ble jeg anbefalt å bestille en bil som skulle komme om to år. Det var en Polestar 2. Nå er det fem år siden jeg kjøpte den, og det er en bil jeg er blitt veldig glad i. Det har så å si ikke vært en eneste feil ved den. Jeg har måttet bytte en ekstern høyttaler, og ved forrige service ble hjulstillingen justert. Den er åpenbart godt skrudd sammen. Den bare går og går.

Det er ikke engang slik at jeg er skeptisk med tanke på «hmmm, hvordan går det med rekke­vidden?» Den er kortere enn det den markedsføres med, men jeg har aldri «bånna» rekkevidden. Moren min har hytte på Vestlandet. Når vi drar dit, har vi ladestopp på Dombås og Vestnes. Til familiehytta i Telemark går det fint til og fra.

For to personer, kona og jeg, og bikkje, fungerer den kjempefint. Vi er glade i friluftsliv, som kan medføre kjøring i ulendt terreng. Vi bor litt landlig, med bakker og ofte mye snø. Da er det veldig bra at bilen har firehjulstrekk. Polestar er en god vinterbil. Den har gått 100.000 kilometer. Vi kjører med andre ord rundt 20.000 kilometer i løpet av året.

Hva bilholdet koster, har jeg imidlertid ikke helt kontroll over. Det er forsikring, som ble «hyggeligere» etter at jeg ble medlem av NAF og kunne benytte deres forsikringsordning. Og så hjemmelading i garasjen, der jeg har skrudd ned effekten til 16 ampere. Det er stort sett saktelading. Hva det koster, vet jeg ikke. Men det er vel noen hundrelapper ekstra.

Når det gjelder bompenger, er det en uendelig debatt i Drammen. Vi har ikke bommer her, og mange dårlige veier som følge av det. Hvis jeg skal til Oslo, tar jeg som regel tog. Mine utgifter til bompasseringer er lave.

Pent brukt Avensis

Hvordan påvirket kostnadene hvilke bilvalg du faktisk har gjort? Hva er det smarteste du har gjort for å få kostnadene ned?

– Dette er min femte bil. Det er ikke mange, jeg skifter sokker oftere enn bil. Min første var Skoda Felicia, før Skoda ble en del av Volkswagen-konsernet. Den husker jeg godt: Et forferdelig makkverk, som jeg betalte 50.000 kroner for.

Jeg byttet fra den til en pent brukt Toyota Avensis. Sedan, den var innmari fin. Deretter ble det Golf GT Sport 2005-modell, som var litt stylet. Den så ganske sprek ut, men hadde en helt vanlig 1,9 TDI-motor.

Den kostet 300.000 ny. Da følte jeg meg ganske kul. Det var stas. Men så endret jeg livsstil, til hytte, hund og jakt – og Subaru Forester, som med firehjulstrekk dro seg opp til hytta. Og ned.

Og så kom altså fagredaktør Fred Magne Skillebæk i Elbil24 til meg og sa «neste år» kommer Volvo med en bil laget i Kina, som ligger «tett opp til» Volvo S60 …

Polestar-en kostet 511.000 kroner da jeg kjøpte den. Det er fryktelig mye. Jeg følte det var en stor investering, samtidig innafor det jeg anså som «greit». Med momsfritak kom den med mye luksus for pengene. Jeg kunne legge til hengerfeste og slike ting. Jeg synes bilen har fin design. Men sammenliknet med en SUV, kunne jeg ønske at jeg satt høyere. Jeg savner et bedre overblikk. Bjelkene i Polestar er litt store. Det gir litt dårlig utsyn og utsikt.

Det er vilt med over 400 hestekrefter. Men det var egentlig bare gøy de to første ukene.

Hvordan gjør du vedlikehold? Håndvask eller vaskehall?

– Der har jeg vært litt slapp i det siste. Vanligvis gjør jeg det omtrent en gang per måned, for hånd på gårdsplassen. Jeg bruker hageslangen, bøtte og svamp. Om vinteren bruker jeg vaskehaller der man kan vaske bilen selv. Jeg kjører ikke bilen inn i vaskehall med børster, fordi jeg tidligere har sett at de forårsaker «sirkler» i lakken.

Hjul i garasjen

Hva gjør du med dekk, skift og oppbevaring?

– Hjulene blir oppbevart i garasjen, og jeg foretar selv bytte av dem. Det er en grei jobb, egentlig. Jeg skifter for svigermor og mutter'n også. Hjertet i halsen-opplevelser kan jeg være foruten. Derfor har jeg en god garasjejekk. Jeg er glad jeg slipper å bruke den typen jekk fatter’n hadde i gamledager.

Dette blir den fjerde vinteren med samme dekk, og de ser fortsatt fine ut. Men jeg er opptatt av å ha gode vinterdekk, fordi vi som sagt bor et sted med mye vinter.

Jo da, det er plass til hjulene i garasjen. Det er et valg man må ta; hva skal lagres i garasjen? Vi prioriterer snøfreser, sykler og dekk.

Hvordan sjekker du historikken på bilen når du kjøper/har kjøpt bruktbil? Og hvor lang levetid mener du bilen din bør ha?

– Jeg har vært ganske sløv når det gjelder det. Har sjekket at det ikke var heftelser ved bilen, og serviceheftet. Egentlig ikke noe mer enn det. Jeg har stolt på «dem», det vil si bruktbilforhandleren.

Jeg har ikke et godt svar på hvor lang levetid en bil bør ha. Nylig leste jeg i Motor om en Skoda Octavia som hadde gått en million kilometer. Min Polestar har tilbakelagt 100.000. Jeg synes den bør klare minst tre ganger det. Kostnaden ved å produsere en bil er høy. Det gir et stort avtrykk. Ideelt sett bør den kunne repareres og holdes på veien lenge. Samtidig ønsker man jo at den stopper, før den krasjer – for å si det slik.

Hvor parkerer du bilen din?

– Den har absolutt fast plass i garasjen.

Lunk i setet

Er det en, eller flere, bruks- og nytteegenskaper bilen din må ha? Hva lytter du til i bilen?

– Jeg vil ha firehjulstrekk, og jeg er glad for hengerfestet som kan trekke 1,5 tonn. Vi liker å padle kano: takstativ. Kona er glad i lunk i setet. På landeveien bruker jeg den adaptive cruisekontrollen, som også er nyttig med hensyn til ikke å bryte fartsgrensen. En funksjon jeg aldri bruker, er selvstyringen. Den gir for kort horisont og fungerer derfor ikke spesielt godt.

Hvis jeg er alene i bilen, veksler jeg mellom å lytte til nyheter og musikk. Jeg er opptatt av hva som foregår i verden. Det går mye i P2. Ellers er bilen utstyrt med Spotify-app. Men oftest foretrekker jeg stillhet, slik at jeg kan tenke høyt.

Hvilken farge har bilen din? Hvilke er godtatt? Og hvilken farge kan bilen din aldri ha?

– Polestar-en har en slags ubestemmelig gråbrun farge. Moon, tror jeg den heter. I vognkortet står det grå. Jeg er ikke så kresen når det gjelder farge. Da jeg på 1990-tallet skulle ta lappen, kunne du ofte se Hyundai Accent i trafikken, og den var lakserosa. Det var en helt grusom farge. Den ville jeg helst ha unngått. Tre av mine totalt fem biler har vært svarte. Det er det trygge valget. Men jeg trives godt med gråbrun til beige.

Hva er den dårligste bilinvesteringen du har gjort – og hvorfor ble den så gal?

– Det var min første bil. Skoda Felicia. Den leder der, som dårligste bilinvestering. I etterpåklokskapens lys skulle jeg aldri kjøpt den. Den så fin ut i butikken, men viste seg å ha utrolig mange feil. Jeg var student og brukte all lønn fra frilansjobben i Drammens Tidende til reparasjon av Feliciaen. Blant annet røk motoren til vindusviskerne to ganger. Den skulle aldri vært på veien. Han som etter hvert kjøpte den av meg, gjorde det fordi den var utstyrt med airbag. Jeg hadde hatt den i vaskehallen da jeg skulle kjøre den til ham for overlevering, og så tok den fyr på veien. Han fikk en hyggelig rabatt.

Elektrisk Hilux-drøm

Hvilke av dine bildrømmer stanses av lommeboka? Og hva slags bil hadde du valgt nå om pengene ikke var en begrensning?

– Synet på «drømmebilen» har endret seg med elbilen. Da jeg hadde Subaru, var CD-spilleren det mest teknologiske i den. Nå kan du få vanlige personbiler med gode egenskaper. Min «familiebil» har flere hestekrefter enn en Porsche.

Jeg har imidlertid en drøm om at Toyota skal få ut fingeren og lage den gode, gamle Toyota Hilux som elbil. En kompis av meg har en fin pickup; det er bare å pælme turutstyret bak og plassere bikkja bak setene inne i bilen. Toyota Landcruiser og Hilux, de går og går – det er noe realt over dem. De er ikke så bra i møte med trange parkeringsplasser, men det er noe med pickup-greia som appellerer til meg.