«Bilparken min stinker bly, bensin og diesel alle veier»

Hvor mye koster bilholdet deg i måneden – og hvordan ser regnestykket ut?

– Opel Ascona var den andre bilen min, etter Opel Kadett, som jeg tok over etter faren min. Det var vel på 1980-tallet. På Ascona-en kunne jeg foreta oljeskift, bytte plugger og sånne ting – litt mer enn å fylle bensin. Nå må du ha fagkunnskap, spesialverktøy og alt mulig. Og det passer meg veldig bra, for dermed slipper jeg å stå der med skammen.

Bilene vi har nå, ser ut som om de er ramlet av lasset fra «Lunds Tivoli». Det er to radiobiler, med skarper og bulker overalt. De er diesel- og bensindrevne, så jeg er altså ennå ikke kommet med over på elektrisk. Bilen som egentlig er «vår», er en Ford S Max diesel 2016-modell som jeg fikk rett over nyttår 2017. Det er den første bilen jeg har kjøpt som ny. Jeg lurer på om jeg betalte rundt 450.000 kroner for den.

Jeg kjører en del, sikkert 25.000 kilometer i året. Den har rundet 220.000 kilometer. Det er en del jobb, jeg er fortsatt litt på Hamar, og så har vi tatt over et familiested i Lillesand – som er 30 mil én vei.

Tidligere har jeg alltid kjøpt pent brukte biler eller tatt over familie­biler. Jeg var stor Formel 1-entusiast fra ungdomsskole­tiden og har hatt forkjærlighet for de gamle Jaguarene. Men med de pengene jeg har hatt, er aldri bil blitt prioritert. For min del har det vært mye «nytte», og så har jeg hatt en kompis på Hamar fra ungdomstiden som har solgt Ford. Jeg har hatt et par Mondeoer, en Ford Galaxy da jeg holdt på med unger og idrett – en sjuseter. Jeg tok faktisk over varebilen til Storhamar Hockey. Den var ikke kjørt mer enn 15.000 til 16.000 kilometer. Det var den Galaxy-en, som kompisen min fikk satt inn seter i og ordnet med papirene og sånn.

Kjøreforbud

Selv om barna våre er blitt voksne, og det ikke lenger er nødvendig å kjøre til trening, er S Max-en fortsatt en sjuseter. I elbilmarkedet savner jeg den typen bil. Der er det veldig mange sedaner og SUV-er, og så har alle hytte på Gaustatoppen – eller hva er det snakk om?

Det er liksom små SUV-er, mellomstore SUV-er, store SUV-er og enda større SUV-er. Digre hjul og traktordekk og firehjuls­drift. Jeg skal jo ikke det, jeg. Det jeg er fornøyd med når det gjelder S Max-en, er at den er romslig foran, med tre separate seter bak – ikke bare en «puff» i midten – og så kan jeg slå opp sete seks og sju, eller få kjempestor bagasjeplass hvis jeg beholder den som femseter.

Det ble noe tull med leveringen etter at jeg hadde bestilt den sommeren 2016. Den kom først i februar 2017. Det var den gang man fortsatt skulle ha diesel. Men så, to uker etter at jeg hadde fått min første nye bil, ble det innført et kjøreforbud for diesel på enkelte dager i Oslo. Da tenkte jeg «hva fader har jeg gjort nå?» Det har gått greit siden, selv om jeg føler meg litt på etterskudd med dieselbil.

Men min innstilling er at jeg skal kjøre den i senk, jeg «bruker opp» bilen, og så bytter jeg. Du betaler enten – med ny bil – renter og avdrag på bil, eller – med gammel bil – verkstedregninger. Men det er ingenting som er billigere enn nedbetalt bil, og så er verkstedregningene foreløpig – bank i dashbordet – begrenset. Akkurat nå er det en ok og billig bil.

«Blåbæret» - det er den andre bilen vår, overtatt etter svigerfar. Toyota Corolla 2001-modell. Ja nettopp, det er jo nesten slik at jeg er medlem av veteranbil­klubben. Bilparken min stinker. Det stinker bly, det er bensin og diesel alle veier, og så er det gammelt og skrotete. Du skal ikke eie skam i livet når du kjører rundt i de greiene der. Slik det er nå, med to nedbetalte biler, koster bilholdet oss nesten ingenting.

Forsikringer 10.000 til 15.000 og variable verkstedregninger, som jeg nå risikerer å jinxe, for om fem minutter vil sikkert registerreimen på Ford-en ryke, ikke sant. Men la oss si 2000 til 2500 kroner for hver av bilene i måneden, og så kommer drivstoff i tillegg.

Kan også tilføye at jeg som eier av to eldre biler er veldig glad i medlemskapet mitt i NAF? Har hatt tre full-stopp de siste årene. Dynamoen røk på Toyotaen. Forden mistet viftereima, og hadde en uforklarlig «nekte å starte», en annen gang. Alle gangene fikk jeg topp service på telefon og bilberging.

Go-kart

Hvordan påvirket kostnadene hvilke bilvalg du faktisk har gjort? Hva er det smarteste du har gjort for å få kostnadene ned? Hvilket råd deler du gjerne om smart bilhold?

– Jeg har egentlig droppet merkeverksted for bilene nå. I en glenne i skogen rett utenfor Lillesand har jeg funnet Svein Egil i et Mekonomen-verksted (Svein Egils Bilverksted A/S, red.anm.). Der jager de ikke inntjening, i motsetning til andre verksteder som liksom ikke er på mitt parti. Hos Sven Egil er det ikke noe tull, der er det superservice. Du kan låne en bil mens du venter på at din skal bli klar, eller du blir tilbudt skyss hjem. Det er bare å «komme innom», og det er det jeg, med min bilpark, trenger.

I sommer måtte jeg «kjøre» litt skiver, klosser og noe med AC-en på Toyota-en, «Blåbæret», som har en likningsverdi på tusen kroner. Bruksverdien er noe høyere. Da kommenterte Svein Egil, rett nok, at «det går mot slutten», som om det var snakk om den siste olje. Samtidig er Toyotaen lagd i en tid da biler ble lagd for å holde lenge. Den har gått mellom 190.000 og 200.000 kilometer. Komforten er ikke i nærheten, men vi har fortsatt mye nytte av den – og mye moro. Det er som å kjøre en gokart.

Da jeg kjøpte S Max-en, var den vel litt «pimpa opp», det var en litt nyere modell. Men det dreide seg vel om at jeg fikk alt det jeg ønsket i én bil. Fleksibiliteten. Jeg liker bilene du ikke går ned i, men inn i. I hvert fall når du er rundt 60. Du har ikke lyst til å krype inn, som i en gokart, du har lyst til å gå rett inn i bilen – men heller ikke en SUV som du må gå opp i.

Femseter, kan brukes som varebil, sjuseter og god bagasjeplass. Ford S Max er ikke tidenes bil. Men jeg syntes jeg fikk veldig mye for pengene. Hadde jeg lagt ned en million, ville jeg fått en bil med mer stæsj og som var bedre å kjøre. Men jeg brukte en halv million mindre, altså. Litt mindre stilig, riktignok. Jeg har ingen prestisje når det gjelder bil. Jeg koser meg i den bilen.

Ikke som Hoff

Hvordan gjør du vedlikehold? Polering? Håndvask eller vaskehall? Hvor ofte?

– Jeg er lite flink. Det begynner å bli en god stund siden, men jeg hadde jo noen turer sammen med Ivar Hoff da vi jobbet sammen i forbindelse med fotball. Han kjørte en ganske strøken BMW med skinnseter. Da jeg satte meg inn i bilen til Ivar Hoff; jeg er sikker på at den var mer hygienisk enn operasjonsstua på Ullevål sykehus. Hvis jeg skulle ha fått foretatt et kirurgisk inngrep, ville jeg heller hatt det i bilen til Hoff, enn på et sykehus. Det er definisjonen på ren. For noen er bilen et kjæledyr, de vasker og polerer. Å polere «Blåbæret» og S Max-en er ingen vits. Til det har de for mange lakkskader, et par rustflekker og den har vært borte i «noe». Jeg setter bort bilen til hjulskift, og jeg setter bort bilen til vask innvendig og utvendig. Jeg gjør nesten ikke det selv lenger, men må ta en runde på den, slik at helsemyndighetene ikke griper inn.

Hva gjør du med dekk, skift og oppbevaring?

– Jeg bruker ikke dekkhotell, og skal ikke prate ned det. Men jeg klarer å trille hjulene inn og ut fra den lille boden jeg har, og så stikker jeg til en dekkforhandler og tar det der. Jeg husker jeg skulle skifte selv en gang på en Mondeo, i pøsende regnvær – jekken skled, jeg holdt på å miste bilen og ødelegge framakslingen. Da gadd jeg ikke å gjøre det mer. Det koster ikke all verden å få folk til å gjøre det, og så går de over dekkene og sjekker og ordner.

Sokketrikset

Hvor lang levetid mener du bilen din bør ha?

– Håpet er at S Max-en skal gå en stund til. Jeg har måttet ta litt bremser, og det var en viftereim som røk. Tok et batteri. I år kom jeg veldig billig unna, året før hadde jeg noen reparasjoner på 20.000 til 25.000 kroner, tenker jeg. Da jeg betalte renter og avdrag, beløpte det seg til 60.000 kroner i året.

Hvis jeg i løpet av et år kommer unna med 25.000 i reparasjoner, er det pluss i regnskapet. Nå siste år var det godt under 10.000. Ved at den ruller og går, blir bilholdet mitt billig. Men det er klart: Mann over 60, grått hår, bart og diesel – det er jo ikke veldig inn i tida. Jeg skjønner at jeg må gjøre noe, nå når den har gått i åtte til ni år. Før har jeg ofte hatt bilene mine i syv til åtte år. Klarer denne 10, er det strålende.

De gamle Mercedes-drosjene var vel oppe i 400.000–500.000 kilometer. Jeg har aldri før hatt bilene mine til over 200.000. Denne har gått lenger. Men det er klart at driftssikkerheten forsvinner, og så sliter jeg litt med klimaanlegget nå. Det fungerer veldig bra om sommeren, men når det blir ned mot null eller minus­grader, pumper den for mye varmluft. Jeg kunne ha skiftet en motor der, som ville kostet 7000–8000 kroner. Begge motorene ville kommet på mellom 20.000 og 25.000 kroner.

Merkeverkstedet ville at jeg skulle ta den reparasjonen. Svein Egil nede i Lillesand, han bare så på meg og sa «kan du ikke bare kjøpe deg et par ekstra sokker.»

Jeg har klart å regulere den delen. Men en gang hadde jeg to kolleger som passasjerer fra Håkons Hall på Lillehammer. Pannen til han som skulle settes av på Gardermoen, kunne vi antakelig ha stekt egg på. Luften som strømmet ut fra dashbordet var veldig varm. Mens tærne våre var helt «Roald Amundsen», de var nær ved å bli amputert på grunn av kaldluften som strømmet ut ved gulvet.

Kona tok imidlertid Svein Egil på ordet. Hun kjøpte et par leggings til meg. Sånne sokker som ballettdanserne har, uten fot. Vi stoppet for å fylle diesel. Kona spratt ut av bilen i selskinnstøvleter, jeg i goretexsko og leggings utenpå dongeribuksa.

Båt i garasjen

Hvor parkerer du bilene dine?

– De står ute i gata. I Lillesand har vi garasje. Men der står båten. Når det iser til på sitt verste, kan det hende jeg får kjørt bilen ned i en garasje på jobben eller et kjøpesenter – der jeg kan handle mens den tiner.

Er det en, eller flere, bruks- og nytteegenskaper bilen din må ha? Hva lytter du til i bilen?

– Trekkene i setene er stoff. Jeg liker ikke å sitte på skinn. Da blir jeg bare svett på ryggen. Jeg har hengerfeste, det er til og med skjult. Den ene gangen jeg etter to år skulle bruke det, var det selvsagt noe tull slik at det ikke kom ut. Det hadde vært bedre om det ikke var skjult. Bruker det nesten aldri, men er kjekt å ha.

Tidligere i livet jobbet jeg 10 år i NRK radio, så jeg burde si NRK radio på spørsmål om hva jeg lytter til i bilen. Men jeg må innrømme at jeg hører mer på P4, med mainstream musikk og lett underholdning, enn NRK. Det hender jeg lytter til musikk, men ved å være i håndballhaller så mye som jeg er, får jeg overdose av musikk ellers. Av og til går det Rolling Stones på full guffe hvis jeg har behov for å frese ut litt.

Etter hvert podkaster. Det hender ikke ofte at jeg hører på meg selv. Vi har imidlertid en håndball-podkast – «Kommentatorbua» – med kollegaene Bent, Anja og jeg. Det er en del kunnskaps­podkaster som er ok, og så er jeg glad i «Topp 3» med Rasmus Wold og Mads Hansen – der jeg var gjest for en stund siden. Så er det «B-laget» med mine TV 2-kolleger.

Kona kjører på med NRK P2. Hun er mer kulturell enn det jeg er. Hun er en bedre utgave av oss, enn meg. Vi har ikke radio i Corollaen. Det er en diskspiller i den, men vi aner ikke hvor det er blitt av diskene. Så hun tar med seg egen radio eller spiller av fra telefonen.

Bare ikke hvit

Hvilken farge har bilen din? Hvilke er godtatt? Og hvilken farge kan bilen din aldri ha?

– S Max-en er svart. Det er den eneste bilen jeg selv har valgt fargen til. Galaxyen var også svart. Jeg hadde en gul Kadett, sennepsgul Ascona og en mørk grønn Mondeo. Og en brannbilrød Mondeo. Det var også en selgerbil, som jeg tok over pent brukt. Fordelen med den knallrøde, var at alle stoppet når vi kom inn i rundkjøring – fordi de trodde jeg var på utrykning.

Kollega Bent Svele leaset en stund biler hos noen kjenninger på Hamar. Han fikk beskjed av forhandler om at han ikke fikk lov til å ta ut en hvit bil, fordi han ikke ville klare å holde den ved like og kom til å se møkkete ut hele tida. Han kunne tenkt seg hvit bil, men fikk ikke lov. Han og jeg er altfor like, så en hvit kunne jeg ikke hatt.

Det er fint at vi er forskjellige. Men når jeg ser hva slags farge enkelte har valgt til bilen sin, spør jeg meg selv om hvorfor de valgte akkurat den. Jeg ser samtidig at det fins en del snasene farger. Men nei, jeg synes svart er greit.

«Blåbæret», Toyota-en, er selvsagt blå.

Hva er den dårligste bilinvesteringen du har gjort – og hvorfor ble den så gal?

– Uten særlig betenkningstid, tror jeg at svaret er «nei» på spørsmål om jeg har gjort noen dårlige bilinvesteringer. Jeg har vært forskånet for blind­gjengere, biler der fabrikken tydeligvis har bommet med et eller annet, og de er mer på verksted enn veien. De to gamle Opelene og Fordene jeg har hatt, har vært driftssikre. S Max-en har det vært utrolig lite tull med. Jeg har egentlig fått en god del for pengene.

Hvilke av dine bildrømmer stanses av lommeboka? Og hva slags bil hadde du valgt nå om pengene ikke var en begrensning?

– Hvis jeg ikke hadde trengt å tenke på penger – jeg vet ikke. Det er vanskelig å svare på. Jeg har vært sånn middelmådig minus eller pluss i bilholdet mitt gjennom så mange år, at drømmene har forsvunnet. Da jeg var yngre, var jeg sabla fascinert av den gamle Jaguar, sedanen. En slik bil kunne jeg godt tenke meg å ha. Men da måtte jeg ha kjent en på verkstedet.

Nå kommer elbilvariantene. De likner ingenting, i alle fall ikke på Jaguar – den med jaguaren foran, som Mercedes hadde stjerna og Rolls-Royce sitt symbol. Det sto ut.

Jaguaren «min» er 1970–1980-tallet, ikke «spydet» James Bond kjørte med. Toseteren hadde jeg en viss fascinasjon for. Jeg kan se på en del fine biler. Men drømmen min er egentlig en bil som ruller og går, og som er driftssikker til en ok pris.