DU STORE KINESER: Markedets største elbil (med unntak av ombygde varebiler), Hongqi E-HS9, har en meget karakteristisk front.

Test: Hongqi E-HS9

Luksusen er komplett, men det er ikke bilen

Her kan du kjøre utslippsfritt til Højbro plass og plukke opp tre små kinesere, kontrabassen deres, samt en nysgjerrig konstabel – og knapt få halvfull bil.

Publisert Sist oppdatert

Om du verken husker barnesangen som setningene innledningsvis refererer til, eller den trønderske trioen som ga ut en rekke pop-perler på 90-tallet, så husker du garantert om du har sett en Hongqi på veien. For dette er en bil du legger merke til umiddelbart.

Hongqi E-HS9

  • Pris: 630.000–805.000 (inkl. omkostninger).
  • Pris testbil: 865.000 (Exclusive, inkl. omkostninger, metallic, vinterhjul, «frunk», hengerfeste og beskyttelsesmatter).
  • Drivlinje: 90 kWt, batterielektrisk motor på 550 hk/670 Nm, firehjulsdrift, ettrinns automat, luftfjæring.
  • Forbruk/rekkevidde på strøm (WLTP): 22 kWt/100 km/opptil 465 km.
  • Lading: 140 kW
  • 0–100 km/t (fabrikktall): 4,9 sek.
  • Toppfart: 200 km/t.
  • Vekt: 2630 kg. Nyttelast: 475 kg.
  • Dekkdimensjon: 265/45R21
  • Bagasjerom (femseter): 622 liter. Hengervekt: 1500. Taklast: 75 kilo.
  • Lengde: 521 cm. Bredde (inkl. speil): 201 cm. Høyde: 173 cm. Bakkeklaring: 20 cm.
  • Ennå ikke sikkerhetstestet av Euro NCAP
  • Konkurrenter: Kun Nio ES8 og Byd Tang – hvis man skal ha mer enn fem seter.

Engelskmannen Giles Taylor overtok i 2018 ansvaret for designavdelingen til Hongqi. Og det skal ikke store bilinteressen til for å gjette hvor han jobbet før den tid. Stikkord: Phantom VIII og Cullinan.

Ganske riktig, han hadde ansvaret for disse utgavene av Rolls-Royce. Det er lett å kjenne igjen de samme linjene på Hongqi.

Vi var i ferd med å skrive at det går lenge mellom hver gang en sånn bil dukker opp på det norske markedet, men så kom vi på en annen stor SUV, BMW iX.

Hongqi E-HS9

73 poeng

Suverent med plass, krefter og luksusfølelse. Men diger og plasskrevende, og uferdig på flere områder. Og utseendet er mildt sagt diskutabelt.

Komfort 8/10

Gode seter, mye beinplass og høy materialkvalitet. Luftfjæringen gir bra flyt, men vibrasjonene i rattet kler ikke en luksusbil. Svært stille i lavere hastigheter, men fra 80-90 km/t øker dekk- og vindstøyen, samt en skjemmende pipelyd fra motoren. For mange knotete betjeningsfunksjoner.

Design 6/10

Pompøs front, designsjefens fortid i Rolls Royce kommer tydelig fram. Men så endres linjene, og det hele avrundes i en tam hekk med et lyktedesign vi ser i alle gatekryss. De fleste vi møtte, var skeptiske. Interiøret hever inntrykket, med stramme linjer, delikate farger og høy kvalitetsfølelse.

Kjøreegenskaper 6/10

Lite imponerer mer enn en diger bil med masse krefter. 551 hester og 670 Nm. gir den nærmere tre tonn tunge bilen et voldsomt skyv. Rett fram, vel å merke. I svinger og ved unnamanøvre blir det høye og tunge karosseriet duvende og upresist, selv i det mest sportslige av sju kjøreprogram.

Miljø og forbruk 5/10

Oppgitt rekkevidde på 465 km. Under sommerens store elbiltest gikk den 371 km. Det gir et rekkeviddetap på 20 prosent, som er dårligst av alle biler vi har testet sommerstid. Imponerer heller ikke ved ladestolpen. Da blir det vrient å regne hjem miljøgevinsten for en diger bil på nærmere tre tonn.

Utstyr 9/10

Tre utstyrsnivåer, de to øverste er forbeholdt modellene med den største batteripakken (90 kWt). Større valgfrihet på tvers av utstyrsgradene hadde vært ønskelig. På toppmodellen har du det meste, men et videokamera i bakspeilet hadde vært praktisk når alle setene er i bruk og utsynet begrenset.

Praktisk 10/10

Uslåelig her. Bagasjevolumet varierer fra 225 liter (som seks- eller sjuseter), via 622 liter (femseter) til 1145 liter (som toseter). I tillegg er andre seterad skyvbar. Både en stor og solid «frunk» (4310 kroner) og avtagbart hengerfeste (13.500 kroner) monteres i Norge.

Pris 9/10

Den største elbilen på markedet (med unntak av ombygde varebiler), enormt med krefter og følelsen av masse tradisjonell luksus i kombinasjon med moderne teknologi. Men prisen må sees i lys av at dette er en ukjent bil, med usikkert prisfall. Vi trekker også for at bilen føles uferdig.

Driftskostnader 6/10

Serviceintervall på ett år eller 20.000 km, avhengig av hva som inntreffer først. Dette er hyppig, etter dagens standard. Også ulike nødvendige oppdateringer av programvaren krever verkstedbesøk. Dermed kommer verkstedbesøkene – og tids- og pengebruken knyttet til dette – oftere enn ønsket.

Sikkerhet 8/10

Ikke testet av euroNCAP. Stor og tung bil gir ekstra passiv sikkerhet, men det duvende karosseriet og den myke fjæringen krever maksimal støtte av assistansesystemene i en mer aktiv kritisk situasjon. Fjernlysassistenten på Led Matrix-lysene måtte tåle mye blinkende kritikk fra motgående kjøretøy.

Annenhåndsverdi 6/10

Det forventes et årlig prisfall 100-115.000 kroner i året de neste tre årene for den best utstyrte versjonen, inkludert vinterhjul og metallic. Her er det uansett stor usikkerhet med tanke på hvordan et nytt og ukjent – og omdiskutert – merke etablerer seg i markedet.

Knusende spesifikasjoner

Og der, omtrent ved de spektakulære grillene, stanser nok likhetene ved kineseren og bilen vi har gitt flest poeng i våre tester (les mer her).

Rimeligste iX havner prismessig på nivå med dyreste Hongqi. Det forteller en hel del om hva kineserne – og spesielt Hongqi – bringer med seg til Norge.

På papiret er spesifikasjoner og utstyrsnivå knusende overlegent, så lenge man bestiller ferskvare. Og så lenge man holder en viktig faktor som ladekapasitet utenom.

Løpende utgifter

Men regner man økonomien i et lengre perspektiv, så er det grunn til å stille spørsmål ved både løpende utgifter og annenhåndsverdien.

Og går man nærmere inn på de elbiltypiske kriteriene, rekkevidde og lading, så skjønner man at Hongqi – og de kinesiske produsentene generelt – først og fremst må friste med plass og utstyr til en gunstigere pris.

551 hester

Vi applauderer uansett alt som gjør bilmarkedet mer spennende og variert for forbrukerne. Og her snakker vi altså om Kinas dyreste bil. Kanskje bil nummer tre eller fire til rikingen som koser seg i sin elektrisk justerbare kapteinsstol på andre rad på vei til kontoret, mens privatsjåføren bare venter på å bli alene i bilen og utløse de 551 hestene med høyrefoten.

Sympatisk strategi

Importøren har valgt å prioritere utleveringer til kunder før bilene blir sendt ut til Motor og andre redaksjoner. Derfor vil de fleste grundige tester av denne bilen komme etter at de første eierne har gjort sine erfaringer – ikke før, som er det vanlige.

Strategien er sympatisk nok. Ingen vil klage på at kunden er i sentrum.

Men: Vurderte vi et splitter nytt kinesisk merke til rundt 850.000 kroner, ville vi nok avventet noen tilbakemeldinger fra objektivt hold.

TAMMERE: Den massive og spesielle fronten glir fort over i noe ganske anonymt. Bakfra likner Hongqi alt annet – bare i litt større versjon. Vi forstår også kundene som velger å foliere vekk de blanke listene.
STORSKJERMØR: Hele tre skjermer i samme størrelse er tilgjengelig på toppmodellen. I tillegg har du den mindre betjeningsskjermen under, med små symboler – på typisk kinesisk vis. Generelt gedigen kvalitet, men små glipper her og der gir litt skepsis.

Erfaringer og tilbakemeldinger fra mange av de rundt 1000 første eierne, viser at slett ikke alle er fornøyde med å ha brukt så mye penger på en bil som ikke er komplett når den sendes ut på markedet.

Mager trøst

Det siste er riktig nok ikke uvanlig i disse tider. Mangelen på mikrobrikker og diverse uferdig programvare har ført til både kompromisser og frustrasjoner blant kundene til langt mer anerkjente produsenter enn Hongqi. Men det er en mager trøst.

Omfattende utfordringer

NAF og Motors rekkeviddemålinger og ladetetester i den store elbiltesten tidligere i sommer ga et første signal om en bil med noen opplagte svakheter.

Grundigere testing ga ytterligere noen signaler. Trolig ingen alvorlige nok til å kansellere en bestilling, men det er opplagt at Hongqi har noen ganske omfattende utfordringer knyttet til en programvare som oppleves både litt gammeldags og mangelfull.

GAMMELDAGS: Når rikingen på rad to er ferdig med sigaren, kan sjåføren trykke på symbol nummer tre fra venstre i øverste rekke. Da går alle vinduer automatisk ned 10 centimeter, og frisk luft kan slippes inn – med forbehold om at Kina har noen av verdens mest forurensede byer.

Funksjoner, app, tjenester og skjermrespons er av ymse kvalitet.

Og radioen er helt krise. Både mottak og betjening.

Skjermen foran girspaken, med en rekke viktige funksjoner, sitter også lavt – i tillegg til at symbolene er små og ofte blendet i dagslys.

NORSKMONTERT: Kineserne var fleksible da det kom forespørsel fra Norge om å ettermontere en «frunk». Resultatet er både pent og praktisk.
KVALITET: Alle dørene har lommer som dette. Og dette er ikke spinkel plast. I likhet med alt annet, er den opplevde kvalitetsfølelsen svært høy.

Bilene kalles inn

Heldigvis er importøren klar over flere av disse utfordringene, blant annet står tilpasning til Android og Apple CarPlay høyt på prioriteringslistene.

Bilene kalles fortløpende inn til ulike oppdateringer. Uheldigvis må de nettopp det – kalles inn. Det er ikke mulig å gjøre dette trådløst. Det koster eierne både tid og penger, samt naturligvis frustrasjoner.

Bortskjemte

Inntrykket av en bil som foreløpig ikke er fullmoden, gjør at Hongqi ender opp med en ganske beskjeden totalsum i vår test.

Men ser vi på underfaktorene, så er det også tydelig at dette er en bil som vil bli elsket av mange. Vi ble fort bortskjemte med kvalitetene:

FAVORITTPLASSEN: Hvis du ikke er glad i kjøre bil, er andre seterad i seksseteren (kun tilgjengelig på høyeste utstyrsnivå) perfekt. Her får du både varme og kjøling i det elektrisk justerbare setet.

Plassen er formidabel. Akselerasjonen hysterisk. Komforten storveis, spesielt for passasjerene.

Men mest imponert er vi faktisk over interiøret, med det solide kvalitetsinntrykket og delikate fargevalget.

Norsk frunk og krok

I toppversjonen får du også tre like store skjermer ved siden av hverandre i hele instrumentpanelets bredde. Skal du deriomot ha «frunk» – altså et oppbevaringsrom under panseret – må du legge på drøye 4000 kroner og få det ettermontert her i Norge.

Det samme med avtagbart tilhengerfeste. Den nevnte rikingen som kjøper en bil som dette i Kina, har naturligvis en gartner med lastebil som tar seg av hageavfallet.

225 LITER: Med alle seks eller sju setene i bruk, har du fortsatt et brukbart bagasjerom. Du kan felle og slå opp setene elektrisk med knappen i venstre bildekant. Også voksne får ok plass i de to bakerste setene.
622 LITER: Med de to bakerste setene felt ned, får du et bagasjevolum som rommer det meste. For en plasskrevende familie på fire, kan dette være selve drømmen. Du kan også bestille helt baksete, med tre plasser. Bagasjesikring er en opplagt utfordring.

Stort avvik

Hongqi skuffet da den for første gang var med i sommerens utgave av NAF og Motors store elbiltest.

Det offisielle rekkeviddetallet (WLTP) er 465 kilometer. Og selv om bilen hadde et forbruk som lå ganske nært WLTP-anslaget på 22,0 kWt/100 km, forsvant rekkevidden raskt. Ja, historisk raskt.

Etter 371 km måtte den opp på bergingsbilen. Da var den over 20 prosent unna sitt offisielle tall. Aldri har en bil hatt så stort avvik i vår sommertest.

Her kan du lese mer om rekkevidden til Hongqi og de øvrige bilene i elbiltesten.

LUKSUS: Det er enkelt å peke på luksuselementene i Hongqi, men kanskje er midtkonsollen det beste eksempelet, med mykt skinn og hardt treverk. Detalj: Symbolene på girspaken er små, og p-symbolet på siden er lite og mørklagt – det er fort gjort å trykke på girknappen ...

Heller ikke ved ladestolpen steg stemningen. Med en ladetid på 37,16 minutter fra 10–80 prosent, plasserte den seg langt nede på listene. Den oppgis med en ladeeffekt på 140 kW, men klarte bare 110 på det høyeste.

Les mer om ladetiden til Hongqi og de øvrige bilene her.

Hongqi er Kinas eldste bilprodusent, men har fortsatt en del å lære for å lykkes på den andre siden av kloden.

E-HS9 er en fin bil på mange vis. Men den er nok best som prøvekanin. Dog en stor og trivelig en.