PÅ VEI MOT VM: Marius Skjelbæk tok en svipptur innom Drammen på vei til Norges landskamper i Nederland og på Ullevaal stadion i slutten av mars.

10-punktsjekken med Marius Skjelbæk: 

Drømte om Beckhams Bugatti – og Victoria

Marius Skjelbæk drømte om bilene David Beckham til enhver tid kjørte. Interessen til TV 2s landslagsreporter for «poshe» Ferrari og Bugatti avtok imidlertid på vei inn i tenårene – etter at den engelske fotballstjernen giftet seg med Victoria.

Publisert

10-PUNKTSJEKKEN

Motor spør ukentlig norske bileiere om hvordan de (eventuelt) klarer å holde nede bilutgiftene. Dyrekjøpte erfaringer og gode råd kommer på Motor.no hver uke.

Denne gangen: Marius Skjelbæk, fotballreporter for TV 2.

Les tidligere 10-punktsjekker her

Hvor mye koster bilholdet deg i måneden – og hvordan ser regnestykket ut?

– Jeg kjører en Kia EV3, årsmodell 2025, en liten og søt SUV fra Sør-Korea. Det er ikke en firehjulstrekker. Jeg vet ikke om den er kommet med det ennå, eller om den gjorde det sist høst. Den hadde i alle fall ikke det da vi fikk bilen.

Marius Skjelbæk (35)

  • Marius Skjelbæk er mangeårig sportskommentator i TV 2, for blant annet fotball, langrenn, sykkel og ishockey. Sentral i den kommersielle kanalens dekning av fotballandslaget og fotball-VM i USA, Canada og Mexico kommende sommer.
  • Medvirker sammen med Jesper Mathisen og Stamsø Møller i podkasten B-laget. Har også vært deltager realityserien Kompani Lauritzen, og i musikkprogrammet Allsang på Grensen.
  • Startet yrkeskarrieren som sportsjournalist for Hamar Arbeiderblad.
  • Flyttet sammen med foreldrene fra Oslo til Ottestad ved Hamar som barn. Bor nå i Oslo sentrum med samboeren Astrid Skyrud, som han har sønnen Ola (10 md) sammen med.

Du har EV6, som er litt større og litt lavere, og så er det vel EV9 som er den store SUVen – av typen Skoda Octavia- eller Audi Q7-modellen.

Jeg leaset den som ny i april i fjor. Avtalen er treårig. Det syntes jeg var greit.

I løpet av ett år kjører jeg vel et sted mellom 10.000 og 15.000 kilometer. Helt på snittet, vil jeg tro. En typisk destinasjon er «besteforeldre». Det vil si mot Hedemarken eller Grue og Kongsvinger, der min samboer har sine foreldre.

Ola på 10 måneder sitter i barnesete. Han er ikke gammel nok for cockpit ennå, og heller ikke kartleseransvaret. Jeg er usikker på om han ville gjort det mye dårligere enn hun som har det. Men inntil videre blir han spart for praktiske og logistiske oppgaver.

Kostnaden for vårt bilhold er nok under 10.000 kroner per måned, inkludert «det og det», og noen ladevarianter. Skulle jeg forsiktig ha estimert, ville jeg tippet 7500 til 8000 kroner. Hvis vi parkerer her hjemme, bruker vi Oslos vanlige gateparkering-lading. Det innebærer at den står der over natta et par ganger i uka.

– Kan ikke leke Flåklypa i vinterhalvåret

Hvordan påvirket kostnadene hvilke bilvalg du faktisk har gjort? Hva er det smarteste du har gjort for å få kostnadene ned? Hvilket råd deler du gjerne om smart bilhold?

– Det var anbefalinger fra venner og kjente som har hatt Kia, og som har vært fornøyd med den. Så var det egentlig slik at jeg leste meg opp litt her og litt der. Bilen var også av en størrelse jeg tenkte det ville være fornuftig å oppgradere til.

Jeg saumfarte ikke norske bilblogger. Jeg fant noe jeg kunne være fornøyd med, og så tok jeg det.

Før hadde vi Citroën elbil i to år. Jeg husker ikke eksakt hvilken modell. Men «e» og et eller annet. Den var litt mindre enn Kiaen, en annen type bil. Nå trengte vi litt mer plass. Denne passer i alle fall til vårt behov nå.

Citroënen hadde jeg gjennom et Flex-abonnement. Men så gikk det selskapet konkurs. Da var det bare å kjøre inn bilen. I den perioden hadde jeg litt forskjellige biler, blant annet Peugeot.

Når det gjelder smart kjøring, ser jeg vel at i et land som vårt, fra november til mars, kan man ikke leke Flåklypa. Av juridiske grunner, ei heller av strømgrunner. Det hender jeg ser an de prosentene (når det gjelder batterikapasiteten) og kanskje ikke ligger i 110 kilometer i timen på motorveien hele tiden.

Det er vel egentlig det eneste jeg tenker over når det gjelder utgiftene til bruk av strøm. At bilen bruker mindre hvis farten er 95 kilometer i timen i stedet for 110.

– Børstene traff pappas hvite Chrysler

Hvordan gjør du vedlikehold? Polering? Håndvask eller vaskehall? Hvor ofte?

– Helt siden midten av 1990-tallet har jeg vært veldig fascinert av vaskehallene. Da jeg var barn, likte jeg veldig godt disse bensinstasjon-tannbørstene, som jeg kalte dem den gangen, som traff pappas hvite Chrysler.

Kall det gjerne latskap. Men jeg har egentlig siden alltid sverget til det. Det å kjøre bilen inn i en sånn vaskehall, det er en kostnad jeg unner meg. Hvis det er med børster, lar jeg det gå. Jeg liker «full pakke».

Det kan være en gang i måneden. Støvsuging innvendig sjeldnere. Det hender jeg tørker over med noen våtservietter, men støvsuging – det kan ikke være oftere enn et par ganger i året.

Ola er foreløpig ikke kommet dit at vi opererer med kinosal eller buffet i baksetet. Inntil videre er det ganske fritt for griseri der. Man får bare nyte det mens man kan, antakelig.

Hva gjør du med dekk, skift og oppbevaring?

– Det er dekkhotell. Jeg kan ikke tenke meg at jeg noen gang har foretatt hjulskift for egen hånd. Det er mulig jeg har vært delaktig på en eller annen måte, men tror jeg aldri fullt og helt har gjort det selv.

Nei, ikke pigg om vinteren.

Hvordan sjekket du historikken på bilen da du kjøpte bruktbil? Og hvor lang levetid mener du bilen din bør ha?

– Nær null da jeg kjøpte en Ford Fiesta i 2007 eller 2008. Det var min første bil, som jeg kjøpte privat. En 1996- eller 1997-modell. Jeg klarer ikke å huske hvor langt den hadde gått, da jeg kjøpte den. Hva kan prisen ha vært? 15 til 20 «lapper», eller noe sånt.

Men den var helt topp til sitt bruk. Stor nok til at jeg kunne kaste skolebøkene bak i bilen, og treningsbagen.

Den gjorde nytten sin til og fra videregående, og til og fra de fotballbanene jeg til enhver tid trente og spilte på.

Jeg synes det er vanskelig å si noe om hvor lang levetid en bil bør ha. Vi mennesker glemmer fort. Når du liksom endrer deg som biltype og blir en fyr som er vant til å bytte bil hvert andre og tredje år, så tenker man ikke lenger så mye i de baner.

Det ser ut til at bilparken i Norge er relativt ny og ungdommelig. I alle fall sammenlignet med andre motorveier (i utlandet) jeg kjører på i løpet av et år. På grunn av jobbene jeg gjør, er det en del.

Hvor parkerer du bilen din?

– Det er gateparkering. Da kan du heller ikke ha for stor kjerre. Den skal jo lukes inn litt her og der, der det er plass. Den jokker jeg på plass et eller annet sted rundt St. Hanshaugen. Jeg har hatt mine runder her på kveldstid. Det er betraktelig vanskeligere å finne plass etter klokken 18, enn før 18.

Jeg bruker ikke bil til jobb. Når du bor i byen, blir det sånn at når du har funnet en god parkeringsplass rett utenfor døra, så straffer du deg ikke selv ved å bruke bilen. Da tenker du at nå har jeg vært heldig og endelig funnet en ypperlig parkeringsplass. Og da fortjener liksom bilen å stå der noen dager.

Det kan faktisk påvirke bruk av bilen. Blir man for tilfreds med plassen man har funnet, lar man den enkelte dager stå, i stedet for å ta den i bruk.

Plassene med ladestasjon er oftere ledige enn de ordinære. Det er egentlig en fin «livbåt», dersom du ikke finner andre ledige plasser. Det er blitt dyrt å lade. 500 kroner i døgnet, tror jeg det er. Etter at staten fikk tvunget mange nok over på strøm, ble det vel viktig å tjene litt mer penger på det, også.

Les om kjentfolks bilhold!

Aldri venn med cruisekontroll 

Er det en, eller flere, bruks- og nytteegenskaper bilen din må ha? Hva lytter du til når du kjører?

– Man tenker ikke over det man kan kalle ekstra luksus, fordi alt nærmest er blitt «basic» i nye biler. Jeg hadde klart meg uten varme i rattet, hvis det sto om liv og død og mange hundre tusen kroner. Når jeg først har det, ser jeg ikke det som en utrolig spesiell og utløsende faktor for at jeg nå er i et partnerskap med Kia.

Jeg er glad i bilen som den er. Det er ikke slik at jeg må ha ditt, og jeg må ha datt.

Parkeringsassistent har jeg hatt i mine tidligere biler også. Den er kjekk å ha, og jeg ville sikkert savnet den, hvis jeg hadde fått meg en bil som ikke var utstyrt med det.

Jeg har egentlig aldri vært dus med cruisekontroll. Forklaringen til det, er antakelig at jeg synes den var litt klønete på de gamle bilene for 15–16 år siden. Da gikk jeg ikke over til å bruke den, og det har jeg fortsatt med.

Hva jeg lytter til i bilen, varierer litt. Kjører jeg rundt klokka ni, pleier jeg å høre på Nitimen. Mellom 12 og 13, er det «Jorda rundt» på P4. Hvis jeg kjører i helgene, på dagtid, pleier jeg høre på NRK Sport. Utenom det, musikk på Spotify kanskje. Jeg tror jeg er en gjennomsnitts klisjénordmann når det gjelder lyttevaner i bil.

Personligheten min ligger et sted mellom P1 og P4, med alt hva det måtte innebære.

Hvilken farge har bilen din? Hvilke er godtatt? Og hvilken farge kan bilen din aldri ha?

– Den er grå. Det var den fargen som var tilgjengelig, og jeg er glad for at det var den som var det.

Jeg ikke så jålete når det gjelder sånt. Har hatt svart, kunne hatt det også.

Godt øye til Beckhams biler – og Victoria 

Har du gjort noen dårlige bilinvesteringer?

– Nei, jeg har egentlig ikke det. Jeg har opptrådt ganske safe og nøkternt når det gjelder mine investeringer i bil. Jeg har aldri kommet hjem til jul i en Maserati eller Lamborghini. Det har vært vanlige biler hele livet. Syv eller åtte totalt. Ikke noe superfjongt eller superjævlig.

Jeg trenger kun en bil jeg slipper å skru på og fikse. Går den bra og er sikker, er det alt som teller for min del.

Hvilke av dine bildrømmer stanses av lommeboka?

– Jeg har egentlig ingen bildrømmer, og tror aldri jeg noen gang kommer til å eie en veldig dyr bil. Vet ikke helt hvorfor. Jeg er bare ikke spesielt interessert i det, og har ikke behov for det. Er det god nok plass i bilen, og passer til mitt bruk, blir det folkelige biler på meg.

Da jeg var yngre, la jeg merke til hva slags bil David Beckham hadde. Han hadde Maserati en gang. Jeg tok ofte etter Beckham med tanke på hårsveiser og hvilke biler han hadde, og var i tillegg ikke helt fremmed for å gifte meg med Victoria i 1998.

Det var nok tilfeldig, snarere enn at jeg var veldig ivrig på om det dreide seg om Porsche, Bugatti, Maserati eller Ferrari; det var mest det at Beckham var kul.

Eller jeg kunne lese Se og Hør hos farmor og farfar og se – «oj» – at han og han hadde den bilen. Den interessen avtok fort. Om ikke i god tid før jeg ble kjønnsmoden, så var det nok ikke mange årene inn i puberteten.

Powered by Labrador CMS