PÅ VEI MOT VM: Marius Skjelbæk tok en svipptur innom Drammen på vei til Norges landskamper i Nederland og på Ullevaal stadion i slutten av mars.Foto: BERNT HULSKER/VESTNES MEDIA
10-punktsjekken med Marius Skjelbæk:
Drømte om Beckhams Bugatti – og Victoria
Marius Skjelbæk drømte om bilene David Beckham til enhver tid kjørte. Interessen til TV 2s landslagsreporter for «poshe» Ferrari og Bugatti avtok imidlertid på vei inn i tenårene – etter at den engelske fotballstjernen giftet seg med Victoria.
Motor spør ukentlig norske bileiere om hvordan de (eventuelt) klarer å holde nede bilutgiftene. Dyrekjøpte erfaringer og gode råd kommer på Motor.no hver uke.
Denne gangen: Marius Skjelbæk, fotballreporter for TV 2.
Hvor mye koster bilholdet deg i måneden – og hvordan
ser regnestykket ut?
– Jeg kjører en Kia EV3, årsmodell 2025, en liten og søt SUV
fra Sør-Korea. Det er ikke en firehjulstrekker. Jeg vet ikke om den er kommet
med det ennå, eller om den gjorde det sist høst. Den hadde i alle fall ikke det
da vi fikk bilen.
Marius Skjelbæk (35)
Marius Skjelbæk er mangeårig sportskommentator i TV 2, for blant annet fotball, langrenn, sykkel og ishockey. Sentral i den kommersielle kanalens dekning av fotballandslaget og fotball-VM i USA, Canada og Mexico kommende sommer.
Medvirker sammen med Jesper Mathisen og Stamsø Møller i podkasten B-laget. Har også vært deltager realityserien Kompani Lauritzen, og i musikkprogrammet Allsang på Grensen.
Startet yrkeskarrieren som sportsjournalist for Hamar Arbeiderblad.
Flyttet sammen med foreldrene fra Oslo til Ottestad ved Hamar som barn. Bor nå i Oslo sentrum med samboeren Astrid Skyrud, som han har sønnen Ola (10 md) sammen med.
Du har EV6, som er litt større og litt lavere, og så er det
vel EV9 som er den store SUVen – av typen Skoda Octavia- eller Audi Q7-modellen.
Jeg leaset den som ny i april i fjor. Avtalen er treårig. Det
syntes jeg var greit.
I løpet av ett år kjører jeg vel et sted mellom 10.000 og
15.000 kilometer. Helt på snittet, vil jeg tro. En typisk destinasjon er «besteforeldre».
Det vil si mot Hedemarken eller Grue og Kongsvinger, der min samboer har sine
foreldre.
Ola på 10 måneder sitter i barnesete. Han er ikke gammel
nok for cockpit ennå, og heller ikke kartleseransvaret. Jeg er usikker på om han
ville gjort det mye dårligere enn hun som har det. Men inntil videre blir han
spart for praktiske og logistiske oppgaver.
Kostnaden for vårt bilhold er nok under 10.000 kroner per
måned, inkludert «det og det», og noen ladevarianter. Skulle jeg forsiktig ha
estimert, ville jeg tippet 7500 til 8000 kroner. Hvis vi parkerer her hjemme,
bruker vi Oslos vanlige gateparkering-lading. Det innebærer at den står der
over natta et par ganger i uka.
– Kan ikke leke Flåklypa i vinterhalvåret
Hvordan påvirket kostnadene hvilke bilvalg du faktisk
har gjort? Hva er det smarteste du har gjort for å få kostnadene ned? Hvilket
råd deler du gjerne om smart bilhold?
– Det var anbefalinger fra venner og kjente som har hatt
Kia, og som har vært fornøyd med den. Så var det egentlig slik at jeg leste meg
opp litt her og litt der. Bilen var også av en størrelse jeg tenkte det ville
være fornuftig å oppgradere til.
Jeg saumfarte ikke norske bilblogger. Jeg fant noe jeg kunne
være fornøyd med, og så tok jeg det.
Før hadde vi Citroën elbil i to år. Jeg husker ikke eksakt
hvilken modell. Men «e» og et eller annet. Den var litt mindre enn Kiaen, en
annen type bil. Nå trengte vi litt mer plass. Denne passer i alle fall til vårt
behov nå.
Citroënen hadde jeg gjennom et Flex-abonnement. Men så gikk
det selskapet konkurs. Da var det bare å kjøre inn bilen. I den perioden hadde
jeg litt forskjellige biler, blant annet Peugeot.
Når det gjelder smart kjøring, ser jeg vel at i et land som
vårt, fra november til mars, kan man ikke leke Flåklypa. Av juridiske grunner,
ei heller av strømgrunner. Det hender jeg ser an de prosentene (når det gjelder
batterikapasiteten) og kanskje ikke ligger i 110 kilometer i timen på
motorveien hele tiden.
Det er vel egentlig det eneste jeg tenker over når det
gjelder utgiftene til bruk av strøm. At bilen bruker mindre hvis farten er 95
kilometer i timen i stedet for 110.
Annonse
– Børstene traff pappas hvite Chrysler
Hvordan gjør du vedlikehold? Polering? Håndvask eller
vaskehall? Hvor ofte?
– Helt siden midten av 1990-tallet har jeg vært veldig
fascinert av vaskehallene. Da jeg var barn, likte jeg veldig godt disse
bensinstasjon-tannbørstene, som jeg kalte dem den gangen, som traff pappas
hvite Chrysler.
Kall det gjerne latskap. Men jeg har egentlig siden alltid
sverget til det. Det å kjøre bilen inn i en sånn vaskehall, det er en kostnad
jeg unner meg. Hvis det er med børster, lar jeg det gå. Jeg liker «full pakke».
Det kan være en gang i måneden. Støvsuging innvendig
sjeldnere. Det hender jeg tørker over med noen våtservietter, men støvsuging –
det kan ikke være oftere enn et par ganger i året.
Ola er foreløpig ikke kommet dit at vi opererer med kinosal eller
buffet i baksetet. Inntil videre er det ganske fritt for griseri der. Man får
bare nyte det mens man kan, antakelig.
Hva gjør du med dekk, skift og oppbevaring?
– Det er dekkhotell. Jeg kan ikke tenke meg at jeg noen gang
har foretatt hjulskift for egen hånd. Det er mulig jeg har vært delaktig på en
eller annen måte, men tror jeg aldri fullt og helt har gjort det selv.
Nei, ikke pigg om vinteren.
Hvordan sjekket du historikken på bilen da du kjøpte
bruktbil? Og hvor lang levetid mener du bilen din bør ha?
– Nær null da jeg kjøpte en Ford Fiesta i 2007 eller 2008. Det
var min første bil, som jeg kjøpte privat. En 1996- eller 1997-modell. Jeg
klarer ikke å huske hvor langt den hadde gått, da jeg kjøpte den. Hva kan prisen
ha vært? 15 til 20 «lapper», eller noe sånt.
Men den var helt topp til sitt bruk. Stor nok til at jeg
kunne kaste skolebøkene bak i bilen, og treningsbagen.
Den gjorde nytten sin til og fra videregående, og til og fra
de fotballbanene jeg til enhver tid trente og spilte på.
Jeg synes det er vanskelig å si noe om hvor lang levetid en
bil bør ha. Vi mennesker glemmer fort. Når du liksom endrer deg som biltype og
blir en fyr som er vant til å bytte bil hvert andre og tredje år, så tenker man
ikke lenger så mye i de baner.
Det ser ut til at bilparken i Norge er relativt ny og ungdommelig. I alle fall sammenlignet med andre motorveier (i utlandet) jeg kjører på i
løpet av et år. På grunn av jobbene jeg gjør, er det en del.
Hvor parkerer du bilen din?
– Det er gateparkering. Da kan du heller ikke ha for stor
kjerre. Den skal jo lukes inn litt her og der, der det er plass. Den jokker jeg
på plass et eller annet sted rundt St. Hanshaugen. Jeg har hatt mine runder
her på kveldstid. Det er betraktelig vanskeligere å finne plass etter klokken
18, enn før 18.
Jeg bruker ikke bil til jobb. Når du bor i byen, blir det
sånn at når du har funnet en god parkeringsplass rett utenfor døra, så straffer
du deg ikke selv ved å bruke bilen. Da tenker du at nå har jeg vært heldig og
endelig funnet en ypperlig parkeringsplass. Og da fortjener liksom bilen å stå
der noen dager.
Det kan faktisk påvirke bruk av bilen. Blir man for tilfreds
med plassen man har funnet, lar man den enkelte dager stå, i stedet for å ta den i
bruk.
Plassene med ladestasjon er oftere ledige enn de ordinære. Det
er egentlig en fin «livbåt», dersom du ikke finner andre ledige plasser. Det er
blitt dyrt å lade. 500 kroner i døgnet, tror jeg det er. Etter at staten fikk
tvunget mange nok over på strøm, ble det vel viktig å tjene litt mer penger på
det, også.
Er det en, eller flere, bruks- og nytteegenskaper
bilen din må ha? Hva lytter du til når du kjører?
– Man tenker ikke over det man kan kalle ekstra luksus,
fordi alt nærmest er blitt «basic» i nye biler. Jeg hadde klart meg uten varme
i rattet, hvis det sto om liv og død og mange hundre tusen kroner. Når jeg først
har det, ser jeg ikke det som en utrolig spesiell og utløsende faktor for at
jeg nå er i et partnerskap med Kia.
Jeg er glad i bilen som den er. Det er ikke slik at jeg må
ha ditt, og jeg må ha datt.
Parkeringsassistent har jeg hatt i mine tidligere biler
også. Den er kjekk å ha, og jeg ville sikkert savnet den, hvis jeg hadde fått
meg en bil som ikke var utstyrt med det.
Jeg har egentlig aldri vært dus med cruisekontroll. Forklaringen
til det, er antakelig at jeg synes den var litt klønete på de gamle bilene for 15–16
år siden. Da gikk jeg ikke over til å bruke den, og det har jeg fortsatt med.
Hva jeg lytter til i bilen, varierer litt. Kjører jeg rundt
klokka ni, pleier jeg å høre på Nitimen. Mellom 12 og 13, er det «Jorda rundt»
på P4. Hvis jeg kjører i helgene, på dagtid, pleier jeg høre på NRK Sport. Utenom
det, musikk på Spotify kanskje. Jeg tror jeg er en gjennomsnitts klisjénordmann
når det gjelder lyttevaner i bil.
Personligheten min ligger et sted mellom P1 og P4, med alt hva
det måtte innebære.
Hvilken farge har bilen din? Hvilke er godtatt? Og
hvilken farge kan bilen din aldri ha?
– Den er grå. Det var den fargen som var tilgjengelig, og
jeg er glad for at det var den som var det.
Jeg ikke så jålete når det gjelder sånt. Har hatt svart,
kunne hatt det også.
Annonse
Godt øye til Beckhams biler – og Victoria
Har du gjort noen dårlige bilinvesteringer?
– Nei, jeg har egentlig ikke det. Jeg har opptrådt ganske
safe og nøkternt når det gjelder mine investeringer i bil. Jeg har aldri kommet
hjem til jul i en Maserati eller Lamborghini. Det har vært vanlige biler hele
livet. Syv eller åtte totalt. Ikke noe superfjongt eller superjævlig.
Jeg trenger kun en bil jeg slipper å skru på og fikse. Går
den bra og er sikker, er det alt som teller for min del.
Hvilke av dine bildrømmer stanses av lommeboka?
– Jeg har egentlig ingen bildrømmer, og tror aldri jeg noen
gang kommer til å eie en veldig dyr bil. Vet ikke helt hvorfor. Jeg er bare
ikke spesielt interessert i det, og har ikke behov for det. Er det god nok
plass i bilen, og passer til mitt bruk, blir det folkelige biler på meg.
Da jeg var yngre, la jeg merke til hva
slags bil David Beckham hadde. Han hadde Maserati en gang. Jeg tok ofte
etter Beckham med tanke på hårsveiser og hvilke biler han hadde, og var i
tillegg ikke helt fremmed for å gifte meg med Victoria i 1998.
Det var nok tilfeldig, snarere enn at jeg var veldig ivrig
på om det dreide seg om Porsche, Bugatti, Maserati eller Ferrari; det var mest
det at Beckham var kul.
Eller jeg kunne lese Se og Hør hos farmor og farfar og se – «oj» – at han og han hadde den bilen. Den interessen avtok fort. Om ikke i god
tid før jeg ble kjønnsmoden, så var det nok ikke mange årene inn i puberteten.