– Det er noe historisk over Capri

Hvor mye koster bilholdet deg i måneden – og hvordan ser regnestykket ut? 

– Akkurat nå leaser jeg, for første gang. Ford Capri. Elektrisk. Jeg hadde elektrisk før denne også, som jeg eide. 

Da jeg hadde hatt den forrige i fem år, begynte jeg å tenke litt over det – å lease – for etter fem år løper garanti og sånne saker ut. Den hadde heller ikke gått så langt, og sånn sett kunne jeg få litt penger igjen for den.

Samtidig var forhandleren på meg med tilbud om leasing. De hadde vel en kampanje for Ford. Bilen jeg hadde var Ford – Ford Mustang [Mach-E, red.anm.] – og så ble det Fordi Capri. 

Jeg ble kvitt den fem år gamle bilen, som jeg for øvrig var ekstremt godt fornøyd med. Det var aldri noe tull med den. Hvis jeg skal sammenlikne disse to bilene, likte jeg Mustangen bedre enn Caprien. Den var veldig fin. På den annen side, har jeg ikke hatt denne så lenge – tre–fire måneder. Jeg venner meg kanskje bedre til den etter en stund. 

Jeg ble tilbudt en leasingavtale til 6000 kroner per måned. Det syntes jeg var en litt høy månedlig utgift for bil. Jeg la inn litt av pengene – hundre tusen – jeg fikk for Mustangen, slik at jeg nå betaler 3000 per måned. 

Lade- og bomutgifter har jeg ikke kontroll på. Det er ikke all verden. Jeg lader hjemme og på hytta, der jeg også har lagt inn et kontaktpunkt. Rekkevidden til Caprien i vårtemperaturer er nok 47 til 48 mil. Mustangens var oppgitt til 50, men jeg tror de to har noenlunde samme rekkevidde. 

På vinteren går den selvfølgelig ned, og hvis du kjører litt hardere på motorveien. 

Jeg kjører i alle fall ikke mer enn 16.000 kilometer i løpet av året. Småkjøring på Hamar, familiebesøk i Oslo-området, til en liten hytte på Nesodden og til hytta på Danebu i Valdres. Da jeg var landslagstrener forrige gang (2016–2022, red. anm.), ble det litt flere lengre turer, fra Hamar til treningssamlinger på Lørenskog.

Totalt har jeg ikke hatt så mange biler. Jeg tror jeg husker alle. Fiat 850 Sport lånte jeg av moren min da jeg etter hvert fikk lappen. Så var det en «Vålerenga-bil»: Nissan Cherry. Forskjellige varianter av Toyota Hiace, først vanlig varebil, og så femseter. 

Jeg kjøpte en Honda CR-V. Audi A5 da jeg var trener for Stavanger Oilers. Etter det, Mustangen. Caprien er min åttende eller niende bil.

I hvilken grad vurderte du kostnadene da du valgte å lease Ford Capri?

– Jeg tar litt lettvint på det med bil. Det skjedde delvis på impuls. Ford Capri er jo historisk, på samme måte som Ford Mustang. Faren min hadde Mustang med V8-er da jeg var 17–18 år gammel. Den gikk på bensin og brummet. Mustangen jeg selv kjøpte, syntes jeg også var kul. 

Caprien nå likner kanskje ikke så mye på den gode gamle modellen fra 1980-tallet. Det er likevel noe historisk over navnet. Oj, lever den ennå, tenkte jeg. 

Uansett er det slik at jeg vil ha en bil det ikke oppstår problemer med. 

Hvor nøye er du når det gjelder renhold av bilen din?

– Jeg liker ikke møkkete biler. Føler meg mer vel i ren bil. Jeg prøver å holde den ren innvendig, utvendig synes jeg det er fint å se at den skinner. 

Stort sett benytter jeg vaskehall med opplegg for selv­vasking. Jeg bruker spyleslangene og de kostene som er tilgjengelig der.  

Sparket i hjulene og kikket under

Oppbevarer du vinter- og sommerhjulene hjemme? Bruker du piggdekk? 

– Før hadde jeg dem oppbevart i garasjen ved huset vårt. Men etter at vi for fem år siden solgte det, har jeg hatt hjulene på dekkhotell. 

Med hensyn til slitasje og dekktyper, følger jeg rådene fra dem som har dem til oppbevaring. Jeg stoler på dem. Jeg er opptatt av sikkerhet, men har selv ikke greie på kvalitet. Jeg vil gjerne få dem så billig som mulig, men de må være av en viss kvalitet. 

Jeg har arvet en drøyt 10 år gammel Hyundai etter faren min. Den går stort sett bare i Hamar, med piggdekk om vinteren. 

Når kjøpte du sist gang bruktbil, og i hvilken grad sjekket du historikk, tidligere eiere og serviceheftet?

– Det er lenge siden. Det må ha vært; jo, jeg hadde faktisk en Mercedes en gang – «mellom» alle de andre jeg tidligere ramset opp. Mercedes 250 Diesel, som hadde gått som drosje. 

Men siste gang jeg kjøpte bruktbil? Da jeg for rundt 25 år siden, omkring år 2000, begynte å jobbe som murer igjen. Jeg trengte en kassebil og kjøpte HiAce-ene mine brukt. Jeg sparket vel litt på hjulene og tok en kikk under bilene, men kan ikke påstå at jeg var kjempenøye med å sjekke historikk og serviceheftene.  

Men jeg er veldig opptatt av at serviceheftene til bilene jeg kjøper som nye, og senere skal selge, er skjøttet i henhold til de rette intervallene. 

Hvis du vil bruke den opp, bør en bil – avhengig av kjørelengde – vare i 20 år. 

Litt mye piping 

Parkerer du bilen innendørs eller utendørs hjemme på Hamar?

– Innendørs i en kjellergarasje under rekkehusene der vi nå bor. Der står den parkert halvveis varmt og fint. 

Nye og moderne biler kan by på et nær utall antall funksjoner. Hvilke av dem bruker du mest?

– Hvis vi har spilt kamp og den har stått utendørs i kulda, synes jeg det er greit å kunne sette meg inn ferdig oppvarmet bil. Rattvarme er en funksjon jeg ikke bruker så ofte, og det er ikke noe jeg må ha. Men en gang imellom er det godt å ha. 

Som ikke særlig teknisk anlagt, er det mange ting i disse «data-bilene» jeg ikke er klar over at fins. Jeg benytter kanskje en sjettedel av dem. Innstillingene for setene fungerer bra. Cruisekontroll er fint, samt ryggelys og -kamera. Det kan bli litt mye piping. Hvis du kjører fem kilometer over fartsgrensen, piper det. 

Forresten – en annen funksjon som er fin: Lysene som reguleres automatisk i forhold til motgående trafikk og omgivelsene. 

Hengerfestet er ikke så ofte i bruk. Men ved behov slipper jeg å låne andres bil. Mustangen var også utstyrt med hengerfeste. Jeg har en liten henger, som blir brukt til å frakte ved – og sykler. Sykkelstativ er kjekt å ha. 

Når jeg er ute og kjører, lytter jeg til forskjellige kanaler med musikk. Jeg hører kanskje mest på P4, men det går i gammel musikk og popmusikk. 

Kledde ikke Mercedes 

Hvilken farge har Caprien, og hvilken farge hadde din forrige bil – Mustangen?

– Den er hvit. Det var den som var klar for levering. Samme sak med Mustangen. Da jeg hadde bestemt meg for å bytte ut Audien, som ikke hadde gått «bøtter og spann» – jeg hadde bare lyst på noe nytt – sa forhandleren «jeg har en stående her, som du kan få om tre uker».

Vanlig leveringstid var mange, mange måneder.

Den var sølv- eller gråaktig. For meg var den kjempefin; «ja, den kan jeg ta». Mitt eneste forbehold var at den ikke kunne være svart, som var fargen på mine to foregående biler. 

Hva man legger i «skrikende» farger er jo smak og behag.  Lilla, knall rød – de fargene kunne jeg imidlertid ikke hatt på bilen min. 

Du har hatt totalt åtte–ni biler. Har noen av dem vært spesielt dårlige – Mercedesen?

– Jeg kan svare ja til det. Mercedesen var ikke akkurat et kjempekjøp. Jeg visste at den hadde gått som drosje, og at den hadde gått ganske langt. Det som irriterte meg mest, var at den var som en slede på vinterføre. Jeg torde knapt å kjøre til hytta med den. Og den var dyr å reparere. 

Jeg kledde den ikke, engang. Det var et impulskjøp. Jeg hadde bare en kassebil, og det skulle liksom være litt stas med «Merce» som privatbil. Jeg hadde den ikke mye lenger enn ett år. 

Men du skal helst ikke regne på det å ha bil. Det er det samme som å ha hytte. Den er lite i bruk i forhold til utgiftene. Men sånn er livet. Du må koste på deg noe.

Er du av typen som går og bærer på en bildrøm – hva slags type bil er din drømmebil?

– Jeg tenker ikke mye på det. Det måtte ha vært en solid og stor firehjulstrekker av et eller annet slag – Rover med romslig plass. En god vinterbil som kunne ta meg frem til hytta på litt dårlig veier. 

Jeg har aldri drømt om sportsbil.