FØLGER STRØMMEN: Håvard Bøkko har gjort som så mange andre norske bilister – byttet ut en mellomstor diesel-SUV med en Tesla Model Y.

10-punktsjekken med Håvard Bøkko:

«Med to verdifulle barn er god og trygg bil viktigst»

Skøytehelt og OL-gullvinner Håvard Bøkko solgte sin dieseldrevne Audi Q5 da en kompis hevdet at han ville tjene penger ved å bytte til Tesla Model Y.

Publisert

10-PUNKTSJEKKEN

Motor spør ukentlig norske bileiere om hvordan de (eventuelt) klarer å holde nede bilutgiftene. Dyrekjøpte erfaringer og gode råd kommer på Motor.no hver uke. Denne gangen: Tidligere skøyteløper Håvard Bøkko.

Les tidligere 10-punktsjekker her

Hvor mye koster bilholdet deg i måneden – og hvordan ser regnestykket ut?

– Etter å ha hatt en Audi Q5 i tre år, har jeg nå i høst gjort som nesten resten av Norge og kjøpt en ny Tesla Y «Juniper». Q5-en ble litt for liten med kone, to barn og bikkje, alt mulig utstyr og barnevogn. Og da var det jo gunstig med Tesla-kampanjen – null renter over tre år.

Håvard Bøkko (39)

  • Vant skøytegull på lagtempo under 2018-OL i Pyeongchang i Sør-Korea. VM-gull på 1500 meter 2011. Juniorverdensmester allround 2006. La opp etter allround-VM 2020, etter 15 år på seniorlandslaget.
  • Representerte Hol IL. Bor på Geilo, der han er butikksjef for Intersport. Samboer med Tonje Sekse. Paret har to døtre, Leah (3,5) og Sanne (6 md). Hund: Gordonsetteren Ella (5).
  • Ut i pappaperm etter OL i Italia 6. til 22. februar, som starter med hurtigløp på skøyter og distansene der Norge har klare medaljesjanser: 3000 meter kvinner (7. februar) og 5000 meter menn (8.februar). NRK har senderettighetene for OL. Skøyter kommenteres av Hans Solbakken og Even Wetten, med Morten Stenberg som reporter i Milano.

Den koster meg 4900 kroner i måneden, og så det billig forsikring når det er ny elbil. 800–900 kroner i måneden. Da vi bygde hus, sørget vi for opplegg til elbil-lader. Det er billig. Appen og laderen «finner ut» når bruken av strøm er minst. La oss si totalutgiftene er mellom seks og syv tusen i måneden.

Jeg regner med at bilutgiftene blir høyere etter tre år, når det er så mange biler av den kaliberen.

Så langt har vi ikke hatt problemer når det gjelder bagasjeplass, selv om vi ikke har vært på norgesferie med den ennå. Jeg har anskaffet skiboks, fordi jeg ikke er så lysten på å legge ski med stålkanter inn i en ny bil. I tillegg er det et lite bagasjerom foran på Teslaen, mye plass bak og overraskende god plass inne i bilen. Det går fint med fem voksne, hvis man ikke er for bred over rompa.

Forsikringen dekker 20.000 kilometer. Så jeg tipper at jeg kjører i underkant av det i året. Etter at jeg la opp som skøyteløper, blir det ikke så mange langkjøringer. Det er stort sett til og fra barnehaven, og til jobben. Kanskje en liten helgetur når det passer. Svigerforeldrene mine har en plass i Hardanger. Det hender at vi tjuvstarter sommeren der, mens snøen smelter her på Geilo.

Vi prøver også å få til noen turer i løpet av vinteren. Men det er ikke så lett å skaffe barnevakt til to små, eller finne noe veldig barnevennlig reisemål.

Person står foran en mørk Tesla Model Y med skiboks på snødekt vei i solskinn.
VINTERPARADIS: Geilo byr på klink is på veiene, men Håvard Bøkko kjører trygt med piggfritt.

Min første ventebil

– Min aller første bil? Jeg kom på landslaget da jeg var 16–17 år gammel og tok førerkortet som 18-åring etter sesongen i 2005. Da hadde jeg allerede ordnet en bilavtale hos Gol Auto, med en Nissan Pathfinder i bestilling. Den ble lansert våren jeg tok lappen og var litt forsinket. Jeg fikk låne en Suzuki Ignis mens jeg ventet på Pathfinderen.

Den var trang, med liten plass til sykkel og annet utstyr. Jeg måtte nær sagt kle på meg bilen, men kom meg jo frem dit jeg skulle. Jeg kjørte Pathfinder i 10 til 12 år, en stor og trygg bil med masse innvendig plass. Ved hjelp av noen bilsponsorer som dekket opp leasingen, var jeg så heldig å kunne kjøre «gratis» bil i mange år.

I fire–fem år har jeg også kjørt Mazda på leasingavtaler, fordi jeg har noen kompiser som driver Mazda-forretningen på Geilo. Da jeg sluttet å gå på skøyter, måtte jeg begynne å kjøpe min egen bil. Den første var en VW Touran, fordi vi bygde hus og hadde behov før en «søppelbil» – en toseter. Utstyrt med en madrass baki, telt og SUP-brett, tok vi også en «road trip» til Lofoten med den. Etter den kjøpte vi Q5-en, som jeg solgte nå. Stor sett har jeg hatt ganske fornuftige biler.

God og trygg

Hvordan påvirket kostnadene hvilke bilvalg du faktisk har gjort? Hva er det smarteste du har gjort for å få kostnadene ned? Hvilket råd deler du gjerne om smart bilhold?

– Det viktigste er at Teslaen er en ny, god og trygg bil, som man jo har lyst til å ha med to små, verdifulle barn.

I utgangspunktet tenkte jeg å beholde Audi-en. Det er sjelden en god idé å bytte bil, i alle fall med tanke på økonomi. Men så sa en kompis av meg at det var «idiotisk» ikke å kjøpe ny bil, altså en Tesla. Han hevdet at han kunne selge sin gamle bil og plassere de pengene i et fond, og slik tjene penger på å bytte bil. Det er ikke sikkert jeg tjener penger på å ha byttet, men det blir i alle fall ikke så galt med hensyn til hva den nye koster meg per måned.

Jeg er ikke en bil-nerd, og står ikke og polerer bilen hver dag. På Geilo er det lite steinsprut og «dørsmeller». Det er vel egentlig bare å la være å parkere sjukt tett opp mot andre biler. Salting av veien stopper noen kilometer før du ankommer til Geilo. I det daglige er ikke bilen min borti salt.

Hvordan gjør du vedlikehold? Polering? Håndvask eller vaskehall? Hvor ofte?

– På sommeren vasker jeg den selv, med høytrykkspyler. Jeg er ikke så opptatt av produkter for bilpleie, men har et lite mål om å være det kommende sommer. I alle fall litt.

Om vinteren dreier det seg vel stort sett om selv­vask. Eller å kjøre den inn i en vaskehall for å få av salt, hvis jeg har vært en tur til byen.

Jeg spretter ikke opp av sengen lørdag morgen for å vaske bil, og kan kanskje håpe at jeg vasker den en gang i måneden. I snitt er det antakelig færre ganger enn det. Jeg tar det før den ser for jævlig ut. Det skjer imidlertid stort sett når det egentlig er for sent.

På den annen side er bil et fremkomstmiddel. Vasker du den så ofte som en gang i uken, er det vel mer en slags hobby.

Systemsvikt

Hva gjør du med dekk, skift og oppbevaring? Hvor ofte bytter du – og hva slags dekk kjøper du? Et spesielt merke?

– Da vi bygde huset vårt, lagde jeg et hyllesystem til hjulene – slik at de skulle stå plassert i «bånn». Men da brukte jeg hjulene til Audi Q5-en som målestokk, for så å oppdage at Tesla-dekkene er litt bredere. Det ser med andre ord ikke så fint ut nå. Jeg får dem på plass, men må ha hjulene til Tonjes bil utenpå mine.

Du gleder deg ikke til å legge om til vinterhjul. Men du gleder deg ofte til vinteren. Jeg kjører på piggfrie dekk. Det var klink is på veiene her noen uker, men det har gått greit. Det gjelder bare å bruke hodet lite grann.

Ja, ja, jeg bytter hjul for egen hånd. Man må jo være litt mann. Det går fint foreløpig. Jeg synes egentlig det er litt kos. Men vi får se idet ryggen streiker.

Spesielle merker, det har jeg aldri tenkt over. Jeg tar alltid det som blir anbefalt av kompisene mine. Ved nærmere ettertanke har jeg så å si aldri kjøpt nye dekk. Kanskje til Touranen? Michelin eller Nokia; jeg tror ikke jeg ville kjent store forskjellen på en Touran.

Hvordan sjekker du historikken på bilen når du har kjøpt bruktbil? Og hvor lang levetid mener du bilen din bør ha?

– Touran-en og Q5-en ble kjøpt brukt. Touran-en var ingen pen bil, akkurat. Men den skulle fungere som en typisk bruksbil og gjorde nytten sin. Vi forsikret oss om at «den ser bra ut» ved å kikke i serviceheftet, om den hadde fulgt servicene. Og den var ganske billig.

Audien kjøpte jeg høsten 2021. Det var en 2016-modell som hadde gått drøyt 70.000 kilometer. Jeg mente den ville være en fin bil til mitt bruk. Da var også Leah «lagd» (født juni 2022). Det skulle være en familiebil. Jeg kjøpte den privat, og det var en godt holdt bil.

Hvor lang levetid bilen min bør ha, har jeg ikke tenkt særlig nøye over. Det viktigste er at den er trygg og god å kjøre. Samt at det er god nok plass i den. Slik sett kan det virke som om jeg kan ha denne lenge. Er man jålete, kan det føre til et bytte. Men jeg har ingen stor plan om å gjøre det.

En for to i garasjen

Hvor parkerer du bilen din? Inne – eller ute hele året?

– Vi har dobbelgarasje, med plass til én bil og masse forskjellig utstyr. Tonje tar den ene ledige plassen til sin bil, og da må min bil stort sett stå utendørs – med mindre jeg må lade Teslaen. På jobben har vi en garasjeavtale, så der betaler jeg et lite beløp for å slippe å måke snø av og rundt bilen.

Er det en, eller flere, bruks- og nytteegenskaper bilen din må ha? Hva lytter du til når du kjører?

– Fremover, bakover eller «park» - alt i Teslaen blir styrt fra en berøringsskjerm. Det som kanskje er mest digg, er skjermen bak i bilen. Barnevakten. Den fungerer kun når vi kjører langt, ikke når vi kjører kort. Det har vi «lært» de minste, at den kun kan brukes ved en halv times kjøring eller mer.

Slik blir det ikke mas når vi bare skal til barnehaven.

Avisningsgreia er veldig effektiv. Det er ofte veldig kaldt her, og starter jeg den funksjonen idet jeg tar på meg skoene inne, er bilen nær fri for is når jeg kommer ut til den. Fem minutter: Bilen er varm og fri for is.

Tilhengerfestet bruker jeg én gang på våren og én gang på høsten, når jeg skal frakte båten til fjells. Og kanskje til å frakte en henger i ny og ne. Men tilhengerfestet er «på» hele tiden. Jeg gidder ikke «gjemme» det. Hvis noen kjører på meg bakfra, er det de som pådrar seg en bulk.

Radio, podkaster, Spotify – i Teslaen har du tilgang til alt. Kjører jeg alene, lytter jeg til podkaster. Jeg prøver å holde meg à jour på «Spårtsklubben». Ellers er det «Bjørnis» (Brannbamsen), «Sabeltann» eller gud veit. På langturer styres lyttingen fra baksetene.

Person laster ski i skiboks på mørk Tesla parkert i snødekt fjellandskap ved barnevogn.
FAMILIEBIL: Med to små barn trumfer praktiske løsninger de fleste andre hensyn. Og forresten, også lyttetilbudet styres fra baksetet.

Ikke som Koth

Hvilken farge har bilen din? Hvilke er godtatt? Og hvilken farge kan bilen din aldri ha?

– Hva er det den heter? Det er den mørkeste gråfargen. Jeg syntes alle hadde hvit. Da jeg kom til Tesla for å hente bilen, sa imidlertid forhandleren «det er dette som er den mest populære fargen». Men nå har to kompiser av meg kjøpt den hvite, og dermed kan jeg påpeke at de kun hadde råd til «grunning». Det svir litt for dem.

Jeg synes de fleste fargene er fine. Gul og rosa er jeg derimot ikke helt på. Christine Koht hadde en rosa Range Rover. Jeg ville ikke gått for den hvis jeg skulle kjøpt bruktbil.

Hva er den dårligste bilinvesteringen du har gjort?

– Dette er den tredje bilen jeg eier. De andre har vært leasingbiler, som jeg stort sett har hatt ett eller to år. Fordi jeg har hatt gunstige sponsoravtaler knyttet til bilene, har jeg følt at det har vært viktig å ta vare på dem som om de skulle ha vært mine egne.

Nei, jeg har ikke gjort noen dårlige bilinvesteringer. Jeg tjente selvsagt ikke penger på Audien, men dieseldrevne biler har holdt seg bra i pris. Jeg ga 360.000 kroner for den, hadde den i fire år og solgte den for 220.000.

Hvis jeg hadde solgt den ett år tidligere, kunne jeg ifølge Finn.no ha fått 300.000. Det hadde jo vært enda bedre. Jeg var liksom ett år for sent ute.

Bånn gass

Hvilke av dine bildrømmer stanses av lommeboka?

– For min del er bil et fremkomstmiddel. Men jeg har vært så heldig at jeg har hatt anledning til å sitte på med mange fine biler. Jeg forstår at det går an å ha stor glede av en bil, men det er ikke slik at jeg drømmer om Porsche 911. Jeg er ikke helt der. Det er mange rå biler på Geilo i forbindelse med ferietidene. Men det er heller ikke slik at jeg drømmer om å eie en av dem.

Peter Mueller (tidligere landslagstrener for Norge, red.anm.) hadde en Corvette Z06 med 505 hestekrefter. En gang vi hadde frihelg under en treningssamling, satt jeg på med ham fra Salt Lake (Utah) til Lake Havasu (Arizona). På motorveien ned til Las Vegas kjørte han som en prest, sjelden over 130–140 kilometer i timen. Men etter at vi hadde passert Vegas, og kom over på en sånn riksvei 7-aktig vei, da skulle han gi gass. Det gikk unna, ikke langt fra 300 kilometer i timen. Veien gikk over milevis med lange og strake sletter, der disse «kulene» i veibanen virket som om det var hopp. Da banket han av gårde!

Powered by Labrador CMS