MYSTERIUM: En 63 år gammel mann omkom da bilen kjørte utfor og falt fire etasjer fra parkeringshuset på Sandvika storsenter i Bærum.

Sandvika-ulykken:

Sjåføren satt aldri i førersetet på ulykkesbilen

Ulykkesbilen i Sandvika hadde ikke en sjåfør i førersetet da den akselererte intenst før den dundret gjennom veggen i P-huset. Hvordan kunne den da rase avgårde?

Publisert Sist oppdatert

Denne reportasjen ble første gang publisert i magasinet Motor nr 2-2025.

Noen minutter over klokka 20 den 23. september i fjor gikk en 63 år gammel mann inn i sin røde Volvo XC40 i fjerde etasje i parkeringshuset på Sandvika storsenter utenfor Oslo. 

Fordi nabobilen stod tett parkert, måtte han inn fra passasjersiden, og i forsøket på å komme på plass ba han sin kone lukke døren, så han kunne støtte seg mot den for å komme seg over midtkonsollen. Hun lukket døren og tok tre skritt mot enden av bilen, da den plutselig akselererte voldsomt.

Sandvika-ulykken

  • Et av de helt sentrale spørsmålene rundt årsaken til det som hendte noen minutter over klokka 20 mandagskvelden 23. september i fjor, er om gasspedalen fysisk ble trykket ned.
  • Statens vegvesens eksperter og Volvo har kategorisk slått fast at det ikke var tekniske feil ved bilen, og at gasspedalen var aktivert i vel tre sekunder før bilen traff veggen.
  • De formulerer ikke den logiske følgen av dette premisset, at sjåføren derfor selv må ha trykket inn pedalen.
  • Motor har gjennom to rekonstruksjoner på en tilsvarende Volvo XC40-modell, sammenholdt med funn fra de tekniske undersøkelsene av ulykkesbilen, ikke klart å gjenskape et handlingsmønster som underbygger konklusjonene til Vegvesenet og bilfabrikanten.

I løpet av 3,5 sekunder nådde bilen en hjulhastighet på 62 km/t, raste gjennom en murvegg 30 meter unna startpunktet, smalt i veggen på en tilstøtende fløy av bygningen nesten 12 meter over bakken, før den roterte i lufta, traff et takoverbygg og deretter landet på høyre side på bakken. Der veltet den over på alle fire hjulene. 

Mannen ble erklært død i ambulansen som kom til stedet. Bare tilfeldigheter ville at ingen andre ble skadet i de vanligvis travle gatene rundt senteret.

Noe som ikke rimer

Ulykken var den første fatale hendelsen med en elbil av denne typen i Norge. Men Motor har det siste halve året fått dusinvis av henvendelser fra erfarne sjåfører som har opplevd at deres nye bil har akselerert plutselig og ukontrollert.

LETER ETTER SPOR: Bilen har stått til undersøkelser hos Simen Huse og Simco siden februar.

Hva skjedde med disse bilene?

  • Var det sjåfører som tok feil av gass og brems, og ble overrumplet av elbilens momentane akselerasjon?
  • Sjåfører oppflasket med tre pedaler, manuelt gir og tid til å korrigere hvis foten havner feil, som nå ikke rakk å håndtere at bilen føyk av gårde?
  • Kan bilene, spekket som de er med tusenvis av mikroprosessorer, hatt temporære, tekniske feil?
  • Kan det elektroniske systemet i bilene bli påvirket av vær eller føreforhold?

Nesten alle hendelsene vi har fått kunnskap om – både de vi har omtalt på våre nettsider og de som av ulike grunner ikke har blitt brakt videre – kan ha sin forklaring i feil hos sjåføren. Kanskje er det ikke sannsynlig med førerfeil, men det er mulig.

Men for dødsulykken i Sandvika er det én ting som ikke rimer.

Vet du noe om denne saken?

Kanskje har du opplevd noe som likner?

Kontakt oss her: jon.terje@motor.no eller peter@motor.no

Satt ikke i setet

Undersøkelser i regi av både Statens vegvesen og Volvo konkluderer med at det ikke var noen tekniske feil på ulykkesbilen. Tvertimot mener de samstemt at bilen var i god stand ved ulykkestidspunktet.

Men rapporten fra Statens vegvesen nevner ikke med ett ord at 63-åringen aldri satt i førersetet, får Motor opplyst.

Kollisjonsputen på førersetet ble ikke løst ut, det er ikke registrert vekt i førersetet. Sjåføren satt i passasjersetet da hans kone lukket døren, og da bilen til slutt stanset.

PASSASJERSETET: Kollisjonsputen er løst ut.
FØRERSETET: Kollisjonsputen er ikke løst ut.

Politiets etterforskning har ikke problematisert spørsmålet om hvordan det er mulig:

Politiet har opplyst at bilens gasspedal var aktivert 100 prosent i cirka tre sekunder før bilen smalt i veggen. Det fordrer at sjåføren holdt pedalen i bånn fra sin utsatte posisjon på midtkonsollen, hvis han virkelig satt der, selv når akselerasjonskraften trakk ham bakover for fullt. En elektrisk Volvo XC40 har en brutal akselerasjon, med fullt gasspådrag går den fra 0 til 100 kilometer i timen på under fem sekunder.

Hvis han delvis satt over den høye midtkonsollen, hvordan klarte han å holde pedalen trykket helt inn, uten ryggstøtte, da g-kraften slo inn for fullt?

Hvordan klarte han i det hele tatt å få benet over konsollen, trykke inn bremsepedalen som han må for å sette bilen i «Drive», deretter flytte foten til gassen – og så trampe den i bånn? 

Hans kone, hendelsens eneste vitne, har overfor Motor beskrevet hvordan et slikt forløp er nesten utenkelig.

100 prosent sikker

Simen Huse i Simco AS, som etter 20 års arbeid med å analysere elektroniske data fra biler for politi og forsikringsselskaper, avviser hele premisset om at politiet kan vite noe sikkert om pedalbevegelsen:

– For å være sikre på det, må de ha videoopptak av pedalene. Det har de ikke. Det jeg tror de mener, er at bilen har fått signal om 100 prosent gasspådrag i sekundene før ulykken. Hva som har utløst dette signalet, skulle jeg gjerne likt å vite, sier han.

I fire måneder har han hatt bilen til undersøkelser ved sitt verksted i Råde. Den foreløpige konklusjonen?

– Jeg er 100 prosent sikker på at den pedalen ikke har vært trykket i bånn av en fot i sekundene før krasjet.

NOE GALT? Volvo tilbakekalte over 5000 XC40-modeller, inkludert ulykkesbilen, fordi man hadde mistanke om at kabler eller koblinger som ble ødelagt av korrosjon, kunne forårsake ufrivillig akselerasjon. Det øverste bildet viser fotbrønnen med gasspedalen koblet av, mens det nederste bildet viser at komponenter fra Volvos «APS Repair Kit» ble satt inn i bilen.

Volvo har ikke svart på konkrete spørsmål vi har stilt i arbeidet med denne artikkelen, men Hermod Wallestad, administrerende direktør i Volvo Car Norway, sier i en e-post:

«Den tragiske ulykken har gjort sterkt inntrykk på oss i Volvo, og våre tanker og medfølelse går fremdeles til de pårørende. Dette er en sak vi har tatt på største alvor, og vår prioritet har vært å bistå politiet i deres etterforskning, for å forsøke å finne ut hva som skjedde.

Vi har stilt våre tekniske eksperter til rådighet for politiet og Statens vegvesen i deres etterforskning, besvart alle spørsmål fra politiet, og vårt granskningsteam har gjennomført grundige undersøkelser og analyser av ulykkesbilen.

I februar i år konkluderte politiet og Statens vegvesen at det ikke var teknisk feil på bilen som kan ha forårsaket ulykken. At politiet utelukker teknisk feil, er viktig for oss i Volvo. Sikkerhet har alltid vært – og vil alltid være – vår høyeste prioritet.»

Ferdig etterforsket

Politiadvokat Kathrine Ø. Eilertsen opplyser at «politiet er ferdig med sin etterforskning, men avventer nå både Simcos rapport, et arbeid som ble igangsatt av pårørende, og den endelige obduksjonsrapporten».

På spørsmål om politiet har gjort praktiske, konkrete tester av hvordan den forulykkede faktisk kunne kjørt bilen, svarer Eilertsen i en e-post:

«Hvis du tenker på en rekonstruksjon, er dette ikke utført av politiet. Imidlertid har pårørende ved deres hjelp (Motor, red.anm.), utført dette. Statens vegvesen har foretatt simuleringer i sine programmer.»

Statens vegvesen henviser til politiet når det gjelder spørsmål om de har gjort vurderinger av om den omkomne kunne trykket inn en pedal.

– Statens vegvesen jobber på oppdrag fra politiet i saker knyttet til ulykkesundersøkelser etter en trafikkulykke. Det er derfor politiet som må svare på (dette) spørsmål(et), sier fagleder Jan Ivar Moen i Statens vegvesen gjennom deres pressetjeneste.

Politiet har avslått Motors henstillinger om å få se Vegvesenets og Volvos rapporter etter ulykken, blant annet under henvisning til at de etterlattes advokat har bedt om at det gjøres ytterligere undersøkelser av bilen hos Simen Huse i Simco.

Hans undersøkelser er ikke avsluttet, men han mener at granskning av dataene fra bilens svarte boks ikke kan gi svar på hvordan ulykken kunne skje.

– Det er ikke mulig å forklare en hendelse som denne med bare å lese av dataene. Den svarte boksen er en opptaker av dataene fra de fem siste sekundene av bilens ferd, ikke et diagnoseverktøy som forklarer hvorfor det skjedde. Uansett hvordan du vrir og vrenger på hva som kan ha skjedd, så får jeg ikke dette hendelsesbildet til å stemme.

FUGLEPERSPEKTIV: Ulykkesbilen inne i Simcos lokaler i Østfold. De endelige resultatene fra undersøkelsene er ennå ikke klare.

Må svare i retten

I midten av juni behandlet Follo og Nordre Østfold tingrett en sak der en mann sto tiltalt for å ha skadet sju personer da hans VW ID.3 kjørte i høy hastighet gjennom en sentrumsgate i Drøbak en julidag i 2023.

Politiet hevder han trykket inn gass istedenfor brems; mannen hevder han forsøkte å bremse og gjøre hva han kunne for å styre unna med en bil som ikke lot seg stanse.

Den norske VW-importøren har ikke funnet feil på bilen.

Bilfabrikanter har ikke tradisjon for høylytte proklamasjoner av mistanke om svakheter eller mulige feil på sine biler, det meste av utbedringer kunngjøres rutinemessig gjennom et EU-regulert tilbakekallingssystem.

Volvo-modellen i Sandvika ble tilbakekalt for mistanke om feil. Den var én av 5388 XC40-biler i Norge som Volvo i 2022 kalte tilbake for kontroll og eventuell reparasjon, fordi man hadde mistanke om at kabler eller koblinger som ble ødelagt av korrosjon, kunne forårsake ufrivillig akselerasjon.

Volvo har opplyst at tilbakekallingsproblematikken ikke var relevant for ulykken.

Finnes andre mulige teorier om årsak til feil?

12-voltshypotesten

I USA har en nå pensjonert elektroingeniør i mer enn 10 år publisert egne undersøkelser på nettsidene til den største, uavhengige non-profit-organisasjonen som arbeider for bedre trafikksikkerhet på amerikanske veier, The Center for Auto Safety. 

I flere studier har Ronald A. Belt med sin såkalte 12-volt-hypotese utfordret oppfatningen om at data fra bilers hendelsesregistrator, og spesielt data fra gasspedalen, alltid er korrekte og til å stole på i analyser av hendelser med plutselig, utilsiktet akselerasjon.

I korte, kompliserte trekk, hevder Belt:

  • Belastningen på 12-voltsbatteriet kan under visse omstendigheter, som ved sakte kjøring når servostyringen trekker mer kraft, føre til en betydelig spenningsøkning i bilens systemer. Denne økningen kan få spenningsomformeren (inverteren) til feilaktig å konkludere med at gasspedalen er trykket ned – noe som igjen resulterer i utilsiktet akselerasjon. Denne uventede akselerasjonen kan teoretisk sett oppstå når en spenningstopp, som varer bare mikrosekunder, inntreffer samtidig som bilen utfører en konverterkalibrering, som også varer mikrosekunder.
  • Slike kalibreringer skjer jevnlig for å sikre nøyaktige målinger når signaler fra de to sensorene på gasspedalen omformes fra analoge til digitale. Belt antyder at frekvensen av disse hendelsene samsvarer med de rundt 200 hendelsene som ble rapportert på Tesla-modeller mellom 2013 og 2019. Belt hevder at feilen ikke blir loggført som en feil. Inverterens feiltolkning av en spenningstopp som en episode med gasspedal inndata etterlater ingen spor.
FORSKERE: Terje Moen og Gunnar Deinboll Jenssen ved Sintef.

Latterliggjort

Belts forskning er ikke fagfellevurdert. Han sier han har ønsket sin forskning tilgjengelig for alle som vil lese den, ikke stengt bak forskningspublikasjoners betalingsmurer.

Hans funn har vært sentrale i amerikanske trafikkmyndigheters omfattende, pågående etterforskning av plutselig akselerasjon på Tesla-modeller.

Sintef-forskerne Gunnar Deinboll Jenssen og Terje Moen holder åpent for Belts teori:

– Han kan selvfølgelig ha tatt feil. Men det er foreløpig ikke noe som tyder på det, sier Moen.

– Belt ble først latterliggjort, men det ser ut som han har gjort grundig arbeid. Han stilte spørsmål ved myndighetenes påstand om at slike hendelser alltid skyldes menneskelige feil. Han la frem en rekke rapporter som åpnet for andre forklaringer – som tekniske feil. Det er vi åpne for, vi kan ikke konkludere. Vi vet at biler kan ha tekniske feil, og vi vet at det skjer feilhandlinger, det er det ikke noe tvil om, sier Deinboll Jenssen.

To rekonstruksjoner

Motor har gjort to rekonstruksjoner med en Volvo XC40 av samme type som i Sandvika, for å se om vi klarte å gjenskape enkle brukerfeil som kunne forklare akselerasjonen. Det klarte vi ikke.

– Jeg vil anse at muligheten for en slik fatal brukerfeil nesten er helt hypotetisk i dette tilfellet, sier Benny Christensen, teknisk konsulent i NAF, som var med på forsøkene.

ADVARER: Nina Sunde, professor og politioverbetjent ved Politihøgskolen.

Men når det ikke er noe galt ifølge dataene som lar seg hente fra bilen?

Det er da du virkelig skal være på vakt, om vi skal tro en av Norges ledende eksperter på feilkilder ved tolkning av digitale spor, professor og politioverbetjent Nina Sunde ved Politihøgskolen.

– Man tror gjerne at digitale spor står og faller på seg selv, at de er sikre og uavhengige, men de er aldri det. Hva som skal logges, og hvilke spor som skal kunne finnes igjen, er styrt av den som har produsert elektronikken. Det holder ganske enkelt ikke at Volvo sier dette er et fullstendig datagrunnlag. Hvorfor går bilprodusenten klar av radaren da? Det forstår jeg ikke, sier Sunde.

Rekonstruksjonen ga ingen svar

Motor har med hjelp av NAFs eksperter gjort to rekonstruksjoner på Rudskogen Motorsenter for å se om vi kunne gjenskape brukerfeil som kan forklare ulykken. Ingen av rekonstruksjonene ga positive svar.

Blant spørsmålene:

BRUKERFEIL? Her forsøker Benny Christensen, teknisk konsulent i NAF, å buksere seg over midtkonsollen for å kunne trykke inn gassen på en tilsvarende bil som krasjet i Sandvika.
  • Kan man sette XC40 i gir uten å ha foten på bremsen? Nei.
  • Er det mulig å akselerere fra 0 til 62 km/t på rundt 30 meter? Ja.
  • Er det mulig å klatre over midtkonsollen? Ja, men ikke å gjøre de pedalbevegelsene som kreves for å kjøre – å trykke inn brems, gire, løfte foten til gassen og trykke inn.
  • Kan bilen kjøres framover uten at det sitter noen i førersetet? Ja.
  • Kan fartsholderen aktiveres ved et uhell, om man trykker på knappen på rattet? Bare hvis bilen kjøres i minst 15 km/t.
  • Vil bilens automatiske bremsesystemer aktiveres om man akselererer rett mot en vegg? Nei.

Du kan lese hele reportasjen fra rekonstruksjonen her

Kritikk mot politiet

Advokat Audun Helgheim, som representerer de etterlatte i Sandvika-ulykken, tok initiativ for å få undersøkt bilen hos Simco – etter en etterforskning de mener er for dårlig.

– Det er naturligvis svært viktig for de etterlatte at alle steiner snus for å forsøke å avklare hva som kan ha utløst denne fatale ulykken, sier han.

– Jeg mener politiet burde tatt initiativ til en egen rekonstruksjon av ulykken, samt engasjert spesialister utenom Statens vegvesen i en sak med så alvorlige konsekvenser som her, hvor det er vitneobservasjon om at avdøde ikke satt i førersetet eller ble funnet der. Slik jeg ser det, har etterforskningen egentlig stått stille etter rapporten fra Statens vegvesen, og i avvente på obduksjonsrapport, men jeg håper politiet nå fortsetter å etterforske som om det var en teknisk svikt og ikke faller til ro med svarene i Vegvesenets konklusjon, samt Volvos egne svar.

VIL HA SVAR: Advokat Audun Helgheim

– Uavhengig av hva vi kommer til, så sier Volvo at det ikke er noe teknisk feil med bilen. De sier ikke brukerfeil, men at det er ikke noe teknisk feil. Så blir spørsmålet hvordan de kan si det? Og da ser vi av all korrespondansen at både Statens vegvesen og politiet hele tiden spør Volvo om ting, det er en veldig rar måte å drive etterforskning på. Det fremstår som politiet søker råd hos Volvo om hva som kunne ha skjedd, ikke ser på dem som en potensielt mistenkt.

– Jeg har også flere ganger bedt politiet om å se på de liknende sakene i sammenheng. Det er nå et stort antall mennesker som har opplevd liknende tilfeller, og ment at de ikke har hatt foten på gasspedalen, til tross for at bilen har kjørt. Det er påfallende at det er blitt så mange slike saker, og selv om disse sakene ikke har hatt alvorlige konsekvenser som i saken her, er de av særlig interesse, sier Helgheim.