MARKERER SEG: BYD Atto3 går inn i tetsjiktet i en tøff bilklasse.

Test: BYD Atto3

For mange vil dette være den beste Kina-bilen

Kineserne har forsøkt seg med digre sjusetere og sære sedaner, men lykkes best når de tar til fornuften. Her kommer et godt eksempel.

Publisert

BYD Atto3

  • Pris fra: 400.000 (inkl. omkostninger)
  • Pris testbil: 430.000 (inkl. omkostinger)
  • Rekkevidde/forbruk (WLTP): 420 km/15,6 kWt/100 km.
  • Maksimal ladefart: 80 kW.
  • 0–100/toppfart (fabrikktall): 7,3 sek./160 km/t.
  • Dekkdimensjon: 235/50-18.
  • Vekt/nyttelast: 1750/335 kg.
  • Bagasjerom/hengervekt/taklast: 440 liter/nei/50 kg.
  • Lengde/bredde (inkl. speil)/høyde/bakkeklaring (cm): 446/205/162/17,5.
  • Konkurrenter: Peugeot e-2008, VW ID.3, Renault Megane, Kia Niro EV.

Vi har skrevet det ofte, og lik det eller ikke: 

Kinesiske biler har kommet for å bli.

Utviklingen er omtrent like  omveltende og hurtiggående for bilindustrien, som internett har vært for folk flest.  

Kineserne starter på et mye høyere nivå enn japanerne gjorde på 70-tallet og sørkoreanerene gjorde på 90-tallet. Flere av modellene vi nå ser på det norske markedet, er allerede bedre enn eksisterende modeller fra kjente bilprodusenter. 

BYD ATTO 3

72 poeng

En bil man trives i. Det er god plass, mye lys, og interiørløsninger som er både artige og funksjonelle. Den lave nyttelasten og et par alvorlige utstyrsmangler (spesielt rattvarme) trekker ned.

Komfort 8/10

God kupéplass. Ulike kropper konkluderer med svært gode forseter og klassens beste baksetekomfort. Trådløs lading, åpningsbart glasstak og lyst kunstskinn er standard, men ikke rattvarme. Stort minus! Fin fjæringskomfort og retningsstabilitet, og blant de bedre på hjulstøy.

Design 7/10

Delte meninger. Klarer man å overse de utvendige designelementene som virker stjålet fra ID.3/Cupra Born, så ser man en harmonisk og kanskje litt kjedelig bil. Interiøret derimot, er langt festligere – uten at det blir for glorete og overlesset, slik vi ofte ser på kinesiske biler.

Kjøreegenskaper 7/10

Komfort er prioritert, fornuftig nok. Likevel trygg og presis ved litt aktiv kjøring. Tre ulike kjøremodus endrer bare gassresponsen, og føles overflødig. 204 hester er mer enn nok, og på glatt underlag kan det bli litt hjulspinn og kvalt effekt – som på alle elbiler med forhjulstrekk.

Miljø og forbruk 7/10

Sliter med å klare oppgitt rekkevidde på 420 km. I elbiltesten til NAF og Motor i sommer, der en rekke biler både tangerte og passerte egne WLTP-tall, stanset den etter 364 km. Det gir et rekkeviddetap på 13,3 prosent, som var nest dårligst. I vinterens test stoppet den etter 311 km.

Utstyr 8/10

Rimeligste versjon har utstyr som trådløs lading, åpningsbart glasstak og syntetisk skinn. Den er 30.000 rimeligere enn «Design» – og det eneste du trolig vil savne er elektrisk åpning av bakluken. Men rattvarme er et stort savn i begge. Det samme er skiluke i baksetet.

Praktisk 7/10

440 liter bagasjevolum er blant de beste i klassen, men lav nyttelast er et minus. Vi savner også gjennomlastingsluke i baksetet. Kan ikke trekke henger. Hvitt syntetisk skinn i setene ser bra ut, men er neppe så familievennlig. Ellers behagelige overflater, befriende fritt for svartlakkert plast.

Pris 7/10

Ikke spesielt rimelig, selv om den er større enn konkurrentene og har standardutstyr som glasstak og trådløs lader. Denne koster rundt 430.000 inkludert metallic og vinterhjul. Det er på nivå med en ganske ribbet VW ID.3 og rundt 20.000 under en velutstyrt utgave av kommende Hyundai Kona.

Driftskostnader 7/10

Årlig serviceintervall (eller 20.000 km, avhengig av hva som inntreffer først) er litt gammeldags. Man kan kjøpe service- og vedlikeholdspakke over fem år og 100.000 km. Da er i praksis alt, minus dekk, inkludert. Det gir forutsigbarhet. Solid importør gir trygghet på service- og delesiden.

Sikkerhet 8/10

Fem stjerner hos EuroNCAP, og prosentscore helt i tetsjiktet både på voksenbeskyttelse (91) og barnebeskyttelse (89). 74 prosent på førerassistanse er derimot under middels, og underbygger vårt generelle inntrykk av kinesiske biler på norske veier: De har funksjonene, men de fungerer ikke optimalt.

Annenhåndsverdi 6/10

En fersk kinesisk modell vil slite i det turbulente bilmarkedet vi har i øyeblikket. I litt tyngre økonomiske tider, lander mange på det trygge og kjente. Fordelen til ATTO 3 er at det er en rimelig og ujålete bil med appell til småbarnsfamilier. Det vil dempe verdifallet.

Nordmenn etterspør

Lavere pris er naturligvis et konkurransefortrinn. Men bare ett av stadig flere. Og da er det ikke rart at den etablerte bilindustrien rystes.

BYD Atto3 er det hittil beste eksempelet fra Kina. En kompakt, SUV-aktig modell med mye utstyr til en fornuftig pris – og med et design som passerer deg ganske upåvirket. Det er biler som dette mange prisbevisste og konservative nordmenn etterspør.

Småbarnsfamilie

Men under det nøkterne designet finner vi løsninger som både er festlige og funksjonelle, uten at det blir glorete og overlesset – slik vi litt for ofte ser fra kineserne. En småbarnsfamilie vil stortrives her, med god plass, mye lys og artige interiørløsninger.

Dørlommene er et godt eksempel på det siste. I stedet for den tradisjonelle og uformelige hardplasten, finner du tre strenger som former seg etter alt av gods. 

Og ja, strengene kan også spilles på. Dette er drømmebilen for et lite, turnerende balalaikaorkester.

ANONYM: Designet glir ganske anonymt forbi øynene, slik mange foretrekker. Mange detaljer virker inspirert av VW ID.3, som for eksempel den mønstrede c-stolpen.

Best baksetekomfort

Det er naturligvis også litt artig at den store infotainmentskjermen kan justeres fra stående til liggende med et knappetrykk, selv om nytteverdien er minimal. Både utseendemessig og funksjonelt er den best i liggende versjon, som på bildet.

Plassen i kupéen er svært god. Dette er tross alt en bil på nesten fire og en halv meter, 20 cm lengre enn VW ID.3, 12 cm kortere enn VW ID.4. Altså en bil som langt på vei vokser inn i klassen over. Baksetekomforten er derfor best i klassen den konkurrerer i. 

Gulvet er flatt, beinplassen svært god, og takhøyden bra nok for de fleste som ikke forsvarer basketballkurver.

NYE TONER: Innvendig har designerne sluppet seg løs, uten å glemme nytteverdien. Disse dørlommene er både morsomme og praktiske. Og ja, de kan spilles på.
KREATIVT: Det innvendige dørhåndtaket og høyttaleren er mikset sammen på både elegant og funksjonelt vis.

Ikke rattvarme

Bagasjeplassen er ikke like imponerende, og nyttelasten er lav. Under panseret er det masse plass. Her kunne BYD bydd på en «frunk». Mangel på gjennomlastingsluke er også et stort minus i et land der mange liker å lirke inn skiposen og komme seg til fjells. Hengerfeste er et tema hos importøren, men inntil videre er ikke dette tilgjengelig. 

Og for virkelig å understreke at kineserne ikke prioriterer særnorske behov: Du får ikke rattvarme. 

Ikke på noen av de to utstyrsversjonene, Comfort og Design. Det skiller 30.000 kroner mellom dem. Vi ser ingen andre grunner enn elektrisk bakluke til å velge den dyreste. 

KVALITET: Materialkvaliteten i kinesiske biler er minst på høyde med – ofte over – de europeiske. Atto3 er et godt eksempel.
INSPIRERT: Også hovedinstrumentet virker inspirert av VW ID.3, selv om dette designet nå går igjen i nesten alle moderne biler.

Nesten som Tesla

På Comfort får du blant annet trådløs lading, åpningsbart glasstak og lyst kunstskinn. Legger du til metallic lakk og et sett vinterhjul, så blir totalprisen rundt 430.000. 

Velger du den dyrere utstyrsversjonen, så ender du på samme pris som større, sterkere, mer langtrekkende, bakhjulsdrevne og like velutstyrte Tesla Model Y – som til og med har hengerfeste (1600 kg) inkludert i prisen. Da har plutselig konkurrenten status som landets mest solgte bil.

TRIVSEL: Beinplassen i baksetet er best i klassen. Også sittestillingen er god. Fargene er lyse, og materialkvaliteten høy.

Rekkevidde

Landeveiskomforten er svært god. Setene passer de fleste, fjæringskomforten er helt i tetsjiktet, og hjulstøyen er akseptabelt lav. De lyse fargene og det store glasstaket gir høy trivselsfaktor.

Men ladestoppene kommer oftere enn det offisielle WLTP-tallet på 420 km tilsier. I sommerens store elbiltest, stoppet Atto3 etter 364 km. Bare den lettere skandaliserte Toyota bZ4X med forhjulstrekk hadde et større rekkeviddetap (les mer om BYD og de andre bilene i testen her)

Den tar heller ikke igjen noe tid ved ladestolpen, med drøye 42 minutter fra 7 til 80 prosent.

MIDDELS: I en bil på nesten 4,5 meter, burde bagasjerommet vært større. Og den burde definitivt hatt skiluke. Det er også plass til en «frunk», som ikke utnyttes.

Best deaktivert

Som på mange biler, og spesielt de kinesiske, fungerer enkelte av førerassistentene best når de er deaktivert. Trist, men sant. Dette er hjelpefunksjoner som i for liten grad er tilpasset norsk veimerking og skilting – og som i tillegg kapitulerer midlertidig for merkelig små mengder med nedbør eller temperatursvingninger. 

Selv om filholdere og filvarslere er sikkerhetsutstyr man både betaler for og delvis baserer kjøringen på, så er det et faktum at mange slår av disse når de starter bilen. På Atto3 kan de deaktiveres permanent. 

På en konkurrent som for eksempel VW ID.3, må dette gjøres aktivt gjennom flere trinn ved hver start.

Opplagt valg?

Vi har kjørt BYD Atto3 i en gruppetest sammen med elbilene VW ID.3, Nissan Leaf, Citroën e-C4X, samt en Toyota Corolla. Det er bemerkelsesverdig hvor godt nykommeren kommer ut av denne sammenlikningen. 

Hvis man ikke er for opptatt av nettopp nykommerstatusen – dette er jo en fersk modell fra en ukjent produsent fra Kina – så vil BYD Atto3 være det opplagte valget for mange.