Ekstra rekkevidde-runde gir spenning i hverdagen

Hvor mye koster bilholdet deg i måneden – og hvordan ser regnestykket ut?

– Vi har to biler i familien. Men min desiderte favoritt, det er «Ellie». Volkswagen e-up fra 2014. Den var veldig moderne den gang. Det er den ikke nå. Men den går som en klokke. Jeg er veldig glad i den.

Det er koselig å ha et navn på bilen sin. I og med at jeg har hatt den i så mange år, har den fått en slags personlighet for meg. Det er den jeg bruker mest. Nå har jeg imidlertid, med vondt hjerte, faktisk innsett at hun synger på siste verset. Jeg kommer nok til å bytte henne ut på et eller annet tidspunkt.

Da vi kjøpte bilen, fulgte det mange goder ved å gjøre det. Det er fortsatt en bil som koster oss veldig lite. Den har en rekkevidde som det du kan gå selv, på en måte. Og på vinteren er den «interessant». Men jeg bruker den kun til bykjøring. Vi bor i Oslo. Jeg kjører unger hit og dit. Den er perfekt til den typen bruk.

Jeg har akkurat nå kjørt 81.500 kilometer siden jeg fikk bilen for 12 år siden. Det utgjør under 8000 kilometer i året i snitt. Mannen min holder i detaljene når det gjelder kostnadene for vårt bilhold. Min er billig. Forsikringen er lav. Med det lille batteriet er ladeutgiftene ganske lave. Vi lader den alltid hjemme.

Jeg har aldri pådratt meg fartsbøter. Noen trafikkbøter, som er de største utgiftene jeg har hatt på bilen i løpet av 12 år.

Kjørelengden begrenser seg selvsagt fordi den har så enormt dårlig rekkevidde. Jeg kan ikke bruke «Ellie» for å besøke mamma i Tønsberg, for eksempel. Det burde jeg kanskje ikke si, hvis jeg skal selge bilen. Men slik er det jo med alle e-up-ene.

Jeg ble nok utrolig mye latere etter at jeg fikk «Ellie», fordi den er så veldig lett å kjøre. Den er pålitelig. Den starter alltid. Det er aldri noe tull.

Min aller første bil kjøpte jeg da jeg mot slutten av 1990-tallet studerte i Port Elizabeth helt sør i Sør-Afrika (700 km øst for Cape Town, red.anm.). Jeg husker at vi betalte 6000 rand, som den gang tilsvarte cirka 6000 norske kroner. Den var hvit, og den var skranglete – og gikk tom for bensin første gang jeg skulle ut og kjøre i rushtrafikken. Og det var venstrekjøring.

Etter at vi fikk fylt bensin, humpa og gikk den det halvåret jeg var der. Så den funka.

Hvordan påvirket kostnadene hvilke bilvalg du faktisk har gjort? Hva er det smarteste du har gjort for å få kostnadene ned? Hvilket råd deler du gjerne om smart bilhold?

– Bilen kostet et par hundre tusen. Den var ikke kjempebillig på den tiden. Det var ikke så mange elbiler da. Det var ikke så vanlig, men jeg husker ikke om de (e-up) var regnet som ganske dyr. Men den var praktisk som en bil nummer to, til hverdagskjøring. Liten og nett, med hensyn til å skulle parkere den.

Den var fin; den var blå. Og den hadde en rekkevidde på 15 mil. Den gangen betydde det at man kunne «komme seg et stykke av gårde». Med årene har den krøpet litt nedover.

Rekkeviddeangsten slår inn jevnt og trutt, så jeg kjører på en veldig strømbesparende måte. Jeg setter den ofte ned i eco- og eco pluss-modus for å få tynt ut noen ekstra kilometer av den. Og fordi batteriet er så dårlig, er jeg nok noe bevisst på dette med varme i bilen. Jeg passer på å ha på varme i setet, og å bruke andre strømkilder.

Jeg har alltid kommet frem dit jeg skal, selv om det med tanke på rekkevidden har vært på hengende håret. Det hender det går litt sport i det: Kan jeg komme frem før den står i null? Det har skjedd at jeg har tatt en ekstra runde for å få litt spenning i hverdagen.

Mannen forbarmer seg over Ellie 

Hvordan gjør du vedlikehold? Polering? Håndvask eller vaskehall? Hvor ofte?

– Akkurat nå er den ganske grå. Den er møkkete og har ikke fått så mye stell. Jeg ser at den trenger kjærlig omtanke, så nå skal jeg snart vaske den.

Jeg fant nettopp en «vaskelapp» med fem vasker, som jeg kjøpte for kanskje tre år siden hos «Shell», da «Shell» fortsatt fantes. Den hadde fire klipp igjen. Det er med andre ord en stund siden jeg var i den vaskehallen.

«Ellie» har vært inne til håndvask en gang. Ellers, når det blir for ille, hender det at mannen min forbarmer seg over den.

Jeg er ikke så opptatt av det ytre, på en måte. Så lenge den starter, og den virker, er jeg fornøyd.

Hva gjør du med dekk, skift og oppbevaring? Hvor ofte bytter du – og hva slags dekk kjøper du? Et spesielt merke?

– Da må jeg trekke frem min kjære Anders igjen. Han skifter hjulene, hjemme og for hånd. Det skjer nærmest automatisk, selv om han kanskje ikke ville sagt det slik. Jeg sjekker alltid lufttrykk og slikt etter at han har skiftet dem.[

Jeg er veldig stolt av Anders. Hvis jeg skulle ha gjort det, ville jeg ha brukt dekkhotell. På vinteren kjører jeg meg piggfrie dekk. De som fins nå, er gode nok. Og når jeg er en så utmerket sjåfør som jeg er, er det null stress. 

Tenk deg det. Jeg har hatt lappen i 30 år, og aldri krasjet. Jeg har skrapet borti noe i et parkeringshus, men aldri vært involvert i en ulykke. Jeg er en årvåken sjåfør.

Må finne en fullverdig erstatter

Hvordan sjekker du historikken på bilen når du har kjøpt bruktbil? Og hvor lang levetid mener du bilen din bør ha?

– Vi kjøpte bruktbil for to–tre år siden, av en bruktbilforhandler. Den var ganske ny. Audi. Det er kanskje Q4. I og med at jeg bare vil ha en bil som fungerer, er det andre i husholdet som tar seg av detaljene. Vi hadde e-tron tidligere.

Fordi vi ikke har så mye kunnskap om bil, er det greit å kjøpe hos en forhandler – med oppfølging på verksted innenfor garanti. Hvis du kjøper privat, bør du vite mer om hva du skal lete etter, og hva du ikke skal ha.

Når det gjelder levetid, har jeg som sagt begynt å «se» litt. Bremseklossene er litt slitt igjen. Aircondition-anlegget fungerer ikke som det skal. Det kommer varm luft, men det fungerer ikke på det kalde.

Datteren min skal snart begynne med øvelsekjøring. Til det er den fin. Men jeg vil vite at den er trafikksikker nok. Det kan nok tenkes at vi kvitter oss med den i løpet av dette året.

Samtidig har hun – jeg sier hun - ikke så høy verdi. Det kan tenkes at vi bare beholder den. Men det å skulle ha tre biler, er jo også råflott. Beslutningen er ikke tatt. Jeg kjenner at jeg er glad i den bilen, og må finne en som kan erstatte henne.

Jeg er ikke kvalifisert til å si noe om hvor lenge en bil generelt sett bør vare. Men jeg mener at vi ikke bør bytte ting for ofte. Jeg er for at vi bruker det vi kjøper, til vi faktisk trenger å bytte det. Ikke bare bytte for å få en mer fancy bil, hvis jeg har en som fungerer – men jeg har samtidig respekt for dem som tenker annerledes rundt det.

Hvor parkerer du bilen din? 

– Utenfor huset mitt, utendørs. Vi har garasje, men bor i et gammelt hus. Garasjen er blitt litt mer bod. Elbilen ville nok fått plass i den, men hun står alltid ute. Det er likevel lite rust på den.

Lytter til dokumentarer 

Er det en, eller flere, bruks- og nytteegenskaper bilen din må ha? Hva lytter du til når du kjører?

– Ved å trykke på to knapper, smelter snøen både på frontruten og bakruten. En ting til: Størrelsen, fordi jeg ofte må foreta lukeparkeringer i sentrum. Sammenlignet med den andre bilen vår, er det en vesentlig enklere oppgave.

Det er en veldig fin kjørekompis i hverdagen. Den har ikke ryggekamera, men ryggesensor. Jeg bruker speilene, som man skal gjøre.

Når jeg kjører, lytter jeg til podkaster eller lydbøker. Mye på VGs «Krimpodden», mye på «Oppdatert» og «Giæver og gjengen», som er en sånn skravlepodkast. Jeg hører veldig mye på alt «Svarttrost» lager. Deres dokumentarhistorier er helt fantastiske.

Hvilken farge har bilen din? Hvilke er godtatt? Og hvilken farge kan bilen din aldri ha?

– Den er blå. Jeg ville kanskje ikke hatt en signalgrønn, selvlysende grønn eller selvlysende gul. Men rød kunne jeg hatt. Jeg hadde hvit i Sør-Afrika. Men vi har vel hatt biler med kjedelige farger. Grå, tradisjonelle. Ingen som stikker seg ut.

Har du gjort noen dårlige bilinvesteringer?

– Nei, egentlig ikke. Med tanke på at jeg har kjøpt få biler, vil jeg si at jeg har hatt flaks – eller vært flink.

Har du noen bildrømmer, når du nå vurderer å kjøpe ny bil?

– Det må være den kuleste som fins nå. Jeg gidder ikke si det samme som menn (Porsche 911 Turbo, red.anm). Hummer – jeg ville hatt en gigantisk, svær brumlebasse, som ville fått folk til å tenke at i den sitter det en ordentlig tøffing. Men jeg ville helst ha unngått å lukeparkere den. Det får bli med drømmen.