– Bilen er mitt viktigste «klatre- og turutstyr»

Hvor mye koster bilholdet deg i måneden – og hvordan ser regnestykket ut?

– Vi har en Ford S Max fra 2010. Den er dieseldrevet og har gått 266.000 kilometer. Jeg kvier meg for å kjøpe en ny bil, og har ikke interesse av å gjøre det heller, så lenge den vi har, går. Grunnen til at vi kjøpte S Max-en, er at det er en sjuseter. Jeg hadde aldri før i hele mitt liv sett en Ford S Max. Men så skulle vi kvitte oss med en gammel bil vi hadde, og da måtte vi google «familiebil og sjuseter». Og da – oj – så jeg «mest populære familiebil» Ford S Max. Etter at vi endte opp med å kjøpe den, så jeg plutselig Ford S Max overalt. Du vet hvordan det er, når du endelig har fått øynene opp for det – ja, det var en familiebil nummer en.

Vi kjøpte den i 2016, seks år gammel. Den var et steg tilbake fra bilen vi hadde arvet og kjøpt, nemlig en Audi A6 med noen Quattro-greier fra svigerfar, som mente vi ikke lenger – etter å ha fått barn – kunne kjøre rundt i Honda Civic-en vi hadde den gang. Han så sitt snitt til å kunne få seg en finere Audi, og så kunne vi kjøpe hans gamle – som med tanke på hans dyrebare barnebarn var mer kollisjonssikker.

Det var en veldig flott bil, som jeg syntes det var litt rart å kjøre rundt i. Den hadde ikke så god plass som det er i S Max-en, men den hadde automatgir. Det var kjempedeilig, og du blir veldig godt vant med det. Men vi ville ikke bruke penger på automatgir i S Max sjuseteren.

Så da var vi tilbake til manuelt gir. Det har vi imidlertid hatt stor glede av nå, og jeg krysser fingrene for at den ikke skal gå i stykker. For nå har Per og Mari kommet seg gjennom øvelseskjøring med den, og tatt lappen, mens Astri, som akkurat har fylt 18, holder på med øvelseskjøring. Det er håpet som er knyttet til Ford-en, som synger på siste verset, at hun også skal få tatt lappen etter å ha øvelseskjørt med S Max-en.

Hvis du er ung og skal kjøpe bil, er det fortsatt en del biler med manuelt gir i markedet. Skal du ut og reise, på klatretur for eksempel, og leie en bil i Spania eller Italia, da er det manuelt gir i mange av bilene.

Vi kjører cirka 15.000 kilometer i året. Mitt forhold til bil er at det er bare noe vi må ha. Fordi det er det viktigste «klatre- og turutstyret» mitt. Jeg må ha bil for å komme meg av gårde på tur, ut av byen. I byen bruker kjører vi minst mulig. Det var viktig med sjuseter for å få med flere av barna i nabolaget hvis vi for eksempel måtte kjøre til en fotballkamp. I tillegg har vi verdens største skiboks.

Når det gjelder kostnader, betaler vi det det koster. Vi har byttet fra kasko- til delkaskoforsikring. Den er ikke verd å ha full kasko på lenger. Det koster kanskje 10.000 til 15.000 kroner per år.

Det har vært en person som har gått gjennom nabolaget vårt og med en nøkkel påført de parkerte bilene riper i lakken. Det skjedde med vår bil for noen måneder siden. Den hadde mange riper i lakken fra før, så det gjør meg ingenting. Men jeg er skikkelig lei meg på vegne av de som har fine biler. Det er helt crazy.

Plass til alt

Hvordan påvirket kostnadene hvilke bilvalg du faktisk har gjort? Hva er det smarteste du har gjort for å få kostnadene ned? Hvilket råd deler du gjerne om smart bilhold?

– S Max-en hadde gått 90.000 kilometer da vi kjøpte den. Da jeg nå sjekket hvor mye vi betalte for den – 220.000 kroner – ble jeg egentlig litt overrasket. At jeg faktisk har betalt så mye for en bil. Jeg har liksom alltid tenkt at jeg aldri vil komme til å bruke mer enn 100.000 til 150.000. Men ok, det var viktig å få en god familiebil – praktisk og med god plass. Sjuseter var genialt, med fem i familien og mulighet for plass til enda to personer.

I den sammenhengen hadde Audi-en faktisk irritert meg litt. Det er en stor bil, men med mye, mye mindre plass – selv om den er lengre. Selvfølgelig mindre susing og lyd inne i bilen, fordi det er mye polstring og andre ting. Men den var trangere. Ford-en har sånn sett vært en oppgradering.

Det viktigste er en funksjonell og trygg bil. Jeg er superfornøyd med den. Den er sikkert helt kjønnsløs for folk som er opptatt av bil. Men den har passe høy klaring mot bakken, og jeg trenger ikke firehjulstrekk, den har godt forhjulstrekk. Motoren er passe stor: 2.0 diesel, 115 hestekrefter og en eller annen turbo, TDI. Seks gir, og den er god å kjøre.

Hvordan gjør du vedlikehold? Polering? Håndvask eller vaskehall? Hvor ofte?

– Det er veldig pinlig. Hva kan jeg si? Kanskje hvert tredje år innvendig, i forbindelse med påske eller sommerferie. Da deler jeg det ut som et prosjekt til et av barna. Nå har de i og for seg fått øvelseskjøre, og med lappen får de kanskje låne den – og da kanskje de gidder å støvsuge og vaske den litt ekstra. Det blir stort sett glemt og skjøvet på. La oss si i snitt hvert andre eller tredje år: støvsuging og vask innvendig. Egentlig er det jo flaut. La oss si hvert andre år. Men vi har ganske renslige unger, vi sitter ikke på tyggis og smuler. Hvis det skal sitte på noen som har fine klær, er det likevel ikke så bra.

Utvendig skjer det en gang i året. Typisk på våren. Den blir kjørt inn i en vaskehall på bensinstasjonen, for å få av vintersalter og støv.

Stolthet i dekkskift

Hva gjør du med dekk, skift og oppbevaring. Hvor ofte bytter du – og hva slags dekk kjøper du?

– Hjulene står i boden i hagen vår, og jeg legger dem om selv. Det er ikke så mange som gjør det lenger, har jeg skjønt. Jeg skjønner det, fordi det er ganske billig å la andre gjøre det. Men folk har for god råd, og tenker «jaha, det koster ingenting», men for meg ligger det litt stolthet i det. Det tar tre kvarter å gjøre det. Det kan jeg faktisk gjøre selv.

Sånn tenker jeg, foreløpig – foreløpig. Det er også min jobb. Jeg skifter til sommerhjulene når det skal gjøres, og til vinterhjulene når det skal gjøres. Og så tar Frøydis resten av arbeidet i familien.

Når det gjelder sjekk av dekk, måler jeg rett og slett. Jeg er opptatt av dekk. Ikke det at jeg har spesielt dyre dekk. Men gummi er ferskvare. Det har jeg fra klatringen også (friksjonsgummi som såle på klatreskoene, red. anm.). Det er ganske stor forskjell på ulike typer gummi. Når det gjelder sommer­hjulene, tenker man kanskje ikke så mye over det. Men på vinterhjulene har jeg virkelig merket det. Hvordan nye vinterdekk gir meg skikkelig godt grep. Det tar jeg ikke lett på.

Når det gjelder merke, støtter jeg meg til det de anbefaler ved det verkstedet jeg tilfeldigvis skal kjøpe nye dekk. Det kan hende jeg googler litt og leser enkelte tester. Men jeg synes det er vanskelig å orientere seg. Det er så mange tilbud og mye å velge mellom. Jeg kan ikke google meg til å bli ekspert på alle områder, da blir jeg bare sliten.

Jeg har ikke nødvendigvis lyst til å velge det billigste alternativet, så sant de ikke argumenterer veldig godt for at det er like bra som «det andre» som er dyrere. Jeg er villig til å betale litt mer for noe som er bra, men trenger ikke «Rolls-Royce-dekkene». 

Fin å låne bort

Hvordan sjekker du historikken på bilen når har kjøpt bruktbil? Og hvor lang levetid mener du bilen din bør ha?

– Det er ved slike tilfeller man kjenner seg helt naken, når man skal være litt mørk og ekspert – og så har jeg ikke peiling. Jeg kjøpte fra en forhandler, RøhneSelmer, som har Ford. Den hadde bruktbilgaranti og all informasjon var oppgitt, hva bilen hadde vært gjennom. Den hadde hatt en eller to eiere. Det var en trygghet for min del. Jeg tenker at en bil burde vare 20 år og kunne gå 350.000 kilometer. Med tanke på miljøet i Oslo, er vårt bidrag at vi bruker bilen relativt lite, og at vi i nærmiljøet benytter kollektivtransport, sykler og går.

Uten at jeg kan de regnestykkene, tror jeg det er bra for miljøavtrykket at vi reparerer S Max-en for 15.000 til 20.000 kroner i året og fortsetter å bruke den. I motsetning til at vi skroter den og kjøper elbil umiddelbart. 

Hvor parkerer du bilen din?

– Den står utendørs. Vi har ikke garasje.

Er det en eller flere bruks- og nytteegenskaper bilen din må? Hva lytter du til i bilen?

– Det som virkelig er bra med bilen, er at vi har kunnet låne den bort til folk som har kjøpt ny og flott bil – men uten tilhengerfeste. Vi har ikke egen tilhenger, og bruker ikke tilhenger så ofte. Men det er tilstrekkelig ofte at man pusser opp og gjør et eller annet, og har bruk for tilhenger. Tilhenger­feste må man ha, og jeg skjønner meg ikke på de som kjøper bil uten det.

Cruisekontroll. Den forrige bilen vår (Audi-en) hadde ikke det, men det har denne. Ikke adaptiv cruisekontroll, bilen er for gammel. Men den er utstyrt med vanlig cruisekontroll. Jeg bruker den ikke så mye. Jeg er ikke avhengig av den, men den er heller ikke i veien.

Det jeg savner, er et bedre lydanlegg. Den har et gammelt, innebygd Blaupunkt-anlegg, som på en måte har falt mellom teknologitider. Det er CD-spiller, selvfølgelig, og du kan ringe med handsfree og snakke i telefonen via bluetooth. Men – du kan ikke spille musikk fra telefonen. Den er «connected», men kun for å ringe med.

Når jeg kjører alene, pleier jeg å lytte til radio og oppdatere meg på nyheter. Da kan det bli fem episoder av «Politisk kvarter» på NRK. Eller «Oppdatert» og en eller annen podkast, noen spillelister med gamle favoritter.

Gjerne rosa

Hvilken farge har bilen din? Hvilke er godtatt? Og hvilken farge kan bilen din aldri ha?

– Hva er det det står – «Sea Grey», sjøgrå. Mørk grå. Ikke svart. Det er så kjedelig i Norge. I utlandet er det så deilig å kunne se andre farger, her i Norge er det nesten kun grå og svarte biler, eventuelt hvit. Jeg skjønner hvorfor. Det er lettere å selge igjen. Men bare i Sverige, for eksempel, der tør folk å ha røde biler og knallgrønne biler. Det spriter opp litt. På den annen side har jeg heller ikke lyst til å skille meg ut. Jeg ville sikkert tenke meg om før jeg kjøpte en rød. Kanskje en grønn.

Fargevalg kommer an på bilen. En gammel hippie-folkevognbuss kunne gjerne ha vært rosa.

Hva er den dårligste bilinvesteringen du har gjort – og hvorfor ble den så gal?

– Jeg gikk på noen smeller i gamle dager, med noen Ford Transit varebiler som vi bygde om – med senger bak – og dro på turer med. De slukte olje og hadde veldig svake motorer, som skar seg et par ganger. Men jeg angrer ikke på det. Det var veldig mye glede ved å ha en sånn bil.

Hvilke av dine bildrømmer stanses av lommeboka? Og hva slags bil hadde du valgt nå, om pengene ikke var en begrensning?

– Den første drømmen min er at noen kunne betale de årlige reparasjons­utgiftene på den bilen jeg har. Da kunne jeg hatt den i 10 år til. Men jeg må vel snart kjøpe bil igjen. Det må nesten bli en elbil, det er jo slik det er. Jeg har hatt en del Transportere, og drømte i mange år om en Caravelle. Stor plass; hive inn alt mulig – sykler, ski, turutstyr og unger – og bare komme seg av gårde. Jeg liker å sitte i sånne høye kassebiler. De er også overraskende lette å parkere, i alle fall de gamle modellene uten «snute».

En stor kassebil, og hvis jeg hadde hatt råd til det, en stor og sterk firehjulstrekker som man kunne ha tatt ut setene fra og sovet i. Det hadde vært drømmen. Volkswagen har lagd en ID. Buzz, en sånn type. Men den er antakelig for dyr.