Er dette den type skilsmisse nordmenn angrer mest på?

«Den bilen skal jeg aldri selge», lovte du alle.

Så, en dag, solgte du likevel grombilen i det stille. Lirket den ut av garasjen i grålysningen. Nevnte selvsagt ikke sviket for en sjel, i hvert fall 5ikke i starten.

Kanskje hadde tilværelsen tatt en uventet, krapp sving. En uforutsett utgift. Brått endrede plassbehov. En ny person i livet, eller et menneske på vei ut.

 Men skitt au: Et sårt savn kan kanskje ikke fylle krateret etter et staskjøretøy, men det kan bli til humørfylte historier. 

Møt bølle-Fiat-fantast Tore Hoff og evig Rolls-rytter Tommy Hermanrud:

Har du lest om disse herlige bilentusiastene?

• 

  Vi som:

  Har Eskil (19) Møre og Romsdals mest snobbete slede?

• 

  Vi som dyrker røde (bil)detaljer:

  Rød bil gir mange fordeler

• 

  Vi som liker presidentbil-klassikere:

  Var han USA-presidenten med tidenes beste bilsmak?

• 

  Vi som kapper biltaket:

  Kappsagen endret Odd-Egils Amazon brutalt

• 

  Vi som oppdrar barn med gammal bil:

  Babyene som får bil inn med morsmelka

• 

  For deg som har mye penger:

  Hva tror du denne Porsche-fargen koster?

• 

  Vi som liker vinterlig bilmoro:

  11 fæle, fine historier om bilvinter

• 

  Vi som elsker bilutstillinger

  Norske bil­messer: 100 år med gleder (og skuffelser)

• 

  Vi som er grådig glad i Granada:

  Husker du Ford Grandiosa? Eller var det Granada ...

• 

  Vi som dyrker Opel-moro:

  Disse Opel-entusiastene spiser Ford til frokost

• 

  Yaris til 1,2 mill:

  Det finnes bare én, Jonas måtte søke om å få kjøpe den

• 

  Vi som digger gamle ting:

  Syv på topp: Tingene vi ikke visste vi trengte

• 

  Vi som vil ha gøy elbil:

  Abarth – Norges mest befriende ufornuftige elbil?

• 

  Vi som liker lave biler og høy musikk:

  Det artigste som har skjedd på Oslos tristeste p-plass?

• 

  Vi som liker «Treffet under brua»:

  Norges særeste kjøretøy samles på denne grusen

Tommy Hermanrud på Moelv i Hedmark eide en gang en smellvakker Rolls-Royce Silver Shadow 1968-modell.

– Huff, den måtte vike for utgifter til nytt kjøkken, sukker han.

– Klart jeg skulle ønske den fortsatt stod i garasjen. Jeg har hatt mange bra veteranbiler, hvorav briten var den beste kjøremaskinen – med en Buick fra 1957 som nummer to.

Vi spoler adskillige år tilbake:

– Jeg hadde akkurat solgt en 1966-modell Ford Mustang Convertible, da Rollsen dukket opp til salgs – for nøyaktig samme sum som jeg hadde fått for Mustangen.

I oppveksten hadde Hoff et massivt konsum av bilblader. Han glodde og glodde på fotografiene av Silver Shadow, og blinket vidunderet ut som inkarnasjonen av det ultimate kjøretøyet.

Eneste modellbil han har igjen fra barndommens store samling, er nettopp en slik Rolls-Royce Silver Shadow.

– Jeg tenkte det måtte være meningen at jeg også skulle eie et fullskala eksemplar.

Treverk og grønt interiør matchet karosserilakken Smoke Green.

– Det jeg savner inderligst ved Rolls-Roycen er kjørefølelsen – med baken plassert i nydelige skinnseter. Bilen fløt uanstrengt avgårde mens den majestetiske figuren The Spirit Of Ecstasy førte an på toppen av grillens radiatorkappe.

I løpet av tre års eierskap rakk han blant annet å arrangere Rolls-Royce-treff på Gjøvik.

– Inntil jeg solgte i 2007 hadde jeg mye moro. Det virker som den har hatt to eiere siden, og at den nå står avskiltet, konstaterer han trist.

En fornuftig penge

Inntrykket av at Rolls-Royce og Bentley er for fiffen, henger igjen hos folk.

– Det gjelder nok spesielt nyere modeller, men klassikere som Silver Cloud, Silver Shadow og Silver Spirit kan du få til en fornuftig penge. Jeg har sett fine Rolls for prisen av en strøken Volvo Amazon: Det sier vel mest om eldre Volvoers verdiøkning.

Han fikk innimellom høre «fin bil, men den er sikkert svindyr i drift».

– Jeg fikk ellers aldri slengbemerkninger, kun tommel opp fra nysgjerrige folk som aldri hadde opplevd en Rolls-Royce på nært hold – og som ville titte.

Han kan gjerne tenke seg en Rolls-Royce igjen.

– Men man kan være uheldig. Enkelte har kjøpt et eksemplar som ser pent ut, men som viser seg å kreve en formue å vedlikeholde. Det er noe som heter at «det er bedre å ha eid en Rolls-Royce, enn å eie en», skratter Hermanrud.

Angrer som en bikkje

Tore Hoff ser på bilder av sine tapte, irrgrønne Fiat 128 og utbryter:

– Jeg angrer som ei bikkje at jeg solgte den. Det som verre er: Jeg holdt på å få kjøpt den tilbake for noen år siden, men manglet pengene. I mellomtiden hadde den steget merkbart i pris.

Samtidig hadde han også nøklene til en ilter rød Porsche 930 Turbo fra 1986 med 550 hester, spesialbygget av tyske Conrad Motorsport.

– Jeg har rattet mye gromt, men ingenting slår oppmerksomheten jeg fikk med denne Fiaten. Synet av en 100 kilos mann på 180 cm presset inni knøttet var nok artig i seg selv, erindrer Hoff.

100 timers rustsveising

For å gjøre ekstra stas på Fiaten bygde han også om en også en såkalt «Doka» – VW Transporter med plan. Dens oppgave var å trekke italieneren på tilhenger – i forbindelse med treff og utstillinger. Han og Fiaten rakk å hente hjem to blanke premiepokaler, før bilen forsvant ut av tilværelsen.

Men historien begynte bra: Etter å ha hentet den hos selger på Hadeland, bestemte han seg for å gjøre den om til det han ubeskjedent kaller «Hoff edition» – såkalt Kawasaki-grønn karosserifarge med hvite felger.

Hos firmaet Lakkteknikk i Svelvik ga han beskjed om at bilen måtte være klar til sesongens første gatebiltreff. En polsk karosserimaker rustsveiset i mer enn 100 timer før bilen var klar for grunnarbeid.

– Resultatet ble om mulig ennå tøffere enn jeg hadde forestilt meg. Siden ble det vilter tuting, vinking og en mengde samtaler jeg ellers ikke hadde fått.

– Folk syntes den var alt fra søt – til noe av det mest bøllete på jord, ler Hoff.

Fiatens nye eier tok nylig kontakt: 

– Jeg fikk spørsmål om jeg ville foreta en service på den. Jeg takket høflig nei, men oppfordret til å ta kontakt om han noen gang bestemmer seg for å skille lag med den. Så får vi vente i spenning, sukker han.