Er dette den type skilsmisse nordmenn angrer mest på?

«Den bilen skal jeg aldri selge», lovte du alle.

Så, en dag, solgte du likevel grombilen i det stille. Lirket den ut av garasjen i grålysningen. Nevnte selvsagt ikke sviket for en sjel, i hvert fall 5ikke i starten.

Kanskje hadde tilværelsen tatt en uventet, krapp sving. En uforutsett utgift. Brått endrede plassbehov. En ny person i livet, eller et menneske på vei ut.

 Men skitt au: Et sårt savn kan kanskje ikke fylle krateret etter et staskjøretøy, men det kan bli til humørfylte historier. 

Møt bølle-Fiat-fantast Tore Hoff og evig Rolls-rytter Tommy Hermanrud:

Har du lest om disse herlige bilentusiastene?

• 

  Vi som feirer «Mustang 60 år»:

  Mustang-mennesker er de beste festløvene

• 

  Vi som elsker bakgårdsbiler:

  Se nordmenns skjulte bil-moro

• 

  Vi som samles til beltebil-treff:

  Er dette Norges mest elskede bil uten hjul?

• 

  Vi som deler bil, glede og sorger:

  Er dette Norges verste biler og beste ungdom?

• 

  Vi som kjører Toyotas Tesla:

  Er denne Tesla-Toyotaen Norges største påskeegg?

• 

  Vi som sosialiserer med bil:

  Er veteranbil Norges mest populære fritidsaktivitet?

• 

  Vi som tar lappen med manuelt gir:

  Dreper automatgir nordmenns følelsesliv?

• 

  Vi som har hatt barsk bil:

  – Den viste seg å være sveiset sammen av to biler

• 

  Vi som solgte drømmebilen:

  Er dette den type skilsmisse nordmenn angrer mest på?

• 

  Vi som har medfødt bilinteresse:

  I disse familiene er bilgalskapen arvelig

• 

  Vi som prater og ler høyt på elbilmesse:

  Hva skal vi med apper når vi heller kan møte folk?

• 

  Vi som kjører et ukjent merke:

  Disse folkene kjører Norges minst kjente biler

• 

  Vi som liker vintage snøscootere:

  Eldre snø­scootere får noen til å føle seg unge igjen

• 

  Vi som elsker gamle traktorer:

  Er gammal­traktorene Norges nye Volvo 240?

• 

  Vi som krymper bilholdet:

  Små firehjuls­trekkere gir godt grep om humøret

Tommy Hermanrud på Moelv i Hedmark eide en gang en smellvakker Rolls-Royce Silver Shadow 1968-modell.

– Huff, den måtte vike for utgifter til nytt kjøkken, sukker han.

– Klart jeg skulle ønske den fortsatt stod i garasjen. Jeg har hatt mange bra veteranbiler, hvorav briten var den beste kjøremaskinen – med en Buick fra 1957 som nummer to.

Vi spoler adskillige år tilbake:

– Jeg hadde akkurat solgt en 1966-modell Ford Mustang Convertible, da Rollsen dukket opp til salgs – for nøyaktig samme sum som jeg hadde fått for Mustangen.

I oppveksten hadde Hoff et massivt konsum av bilblader. Han glodde og glodde på fotografiene av Silver Shadow, og blinket vidunderet ut som inkarnasjonen av det ultimate kjøretøyet.

Eneste modellbil han har igjen fra barndommens store samling, er nettopp en slik Rolls-Royce Silver Shadow.

– Jeg tenkte det måtte være meningen at jeg også skulle eie et fullskala eksemplar.

Treverk og grønt interiør matchet karosserilakken Smoke Green.

– Det jeg savner inderligst ved Rolls-Roycen er kjørefølelsen – med baken plassert i nydelige skinnseter. Bilen fløt uanstrengt avgårde mens den majestetiske figuren The Spirit Of Ecstasy førte an på toppen av grillens radiatorkappe.

I løpet av tre års eierskap rakk han blant annet å arrangere Rolls-Royce-treff på Gjøvik.

– Inntil jeg solgte i 2007 hadde jeg mye moro. Det virker som den har hatt to eiere siden, og at den nå står avskiltet, konstaterer han trist.

En fornuftig penge

Inntrykket av at Rolls-Royce og Bentley er for fiffen, henger igjen hos folk.

– Det gjelder nok spesielt nyere modeller, men klassikere som Silver Cloud, Silver Shadow og Silver Spirit kan du få til en fornuftig penge. Jeg har sett fine Rolls for prisen av en strøken Volvo Amazon: Det sier vel mest om eldre Volvoers verdiøkning.

Han fikk innimellom høre «fin bil, men den er sikkert svindyr i drift».

– Jeg fikk ellers aldri slengbemerkninger, kun tommel opp fra nysgjerrige folk som aldri hadde opplevd en Rolls-Royce på nært hold – og som ville titte.

Han kan gjerne tenke seg en Rolls-Royce igjen.

– Men man kan være uheldig. Enkelte har kjøpt et eksemplar som ser pent ut, men som viser seg å kreve en formue å vedlikeholde. Det er noe som heter at «det er bedre å ha eid en Rolls-Royce, enn å eie en», skratter Hermanrud.

Angrer som en bikkje

Tore Hoff ser på bilder av sine tapte, irrgrønne Fiat 128 og utbryter:

– Jeg angrer som ei bikkje at jeg solgte den. Det som verre er: Jeg holdt på å få kjøpt den tilbake for noen år siden, men manglet pengene. I mellomtiden hadde den steget merkbart i pris.

Samtidig hadde han også nøklene til en ilter rød Porsche 930 Turbo fra 1986 med 550 hester, spesialbygget av tyske Conrad Motorsport.

– Jeg har rattet mye gromt, men ingenting slår oppmerksomheten jeg fikk med denne Fiaten. Synet av en 100 kilos mann på 180 cm presset inni knøttet var nok artig i seg selv, erindrer Hoff.

100 timers rustsveising

For å gjøre ekstra stas på Fiaten bygde han også om en også en såkalt «Doka» – VW Transporter med plan. Dens oppgave var å trekke italieneren på tilhenger – i forbindelse med treff og utstillinger. Han og Fiaten rakk å hente hjem to blanke premiepokaler, før bilen forsvant ut av tilværelsen.

Men historien begynte bra: Etter å ha hentet den hos selger på Hadeland, bestemte han seg for å gjøre den om til det han ubeskjedent kaller «Hoff edition» – såkalt Kawasaki-grønn karosserifarge med hvite felger.

Hos firmaet Lakkteknikk i Svelvik ga han beskjed om at bilen måtte være klar til sesongens første gatebiltreff. En polsk karosserimaker rustsveiset i mer enn 100 timer før bilen var klar for grunnarbeid.

– Resultatet ble om mulig ennå tøffere enn jeg hadde forestilt meg. Siden ble det vilter tuting, vinking og en mengde samtaler jeg ellers ikke hadde fått.

– Folk syntes den var alt fra søt – til noe av det mest bøllete på jord, ler Hoff.

Fiatens nye eier tok nylig kontakt: 

– Jeg fikk spørsmål om jeg ville foreta en service på den. Jeg takket høflig nei, men oppfordret til å ta kontakt om han noen gang bestemmer seg for å skille lag med den. Så får vi vente i spenning, sukker han.