Denne Volvoen blir ikke eldre, bare penere

Er PV-modellen Volvos egentlige ungdomskilde?

54 år etter at siste PV ble solgt, har Norsk Volvo PV-klubb mer enn 800 medlemmer, og hundre nye strømmer til hvert år.

Hvorfor? Jo, Volvo PV er det barskeste du kan drive med, som har opphav på 1940-tallet, uten å bli sett på som utgammal.

Formene tar humørfylte vendinger, og får selv de utstående skjermene til å se evigunge ut. Volvos «stora, sköna PV» har panser stort som et dansegulv, skrå frontrute som på en sportsbil og deilig, rund hekk som skaper en heftig turbulens.

Uansett hvordan du er kledd eller frisert, ser du kul ut bak rattet på PV. For PV blir ikke eldre, bare penere. 

Les fortellingene til PV-nyterne Lars Teistedal, Wenche Fagerlid og Lisbeth Falling:

Lisbeth Falling er redaktør for både Norsk Volvo PV Klubb og Norske Rasekattklubbers Riksforbund. Ja, altså, ved siden av full stilling som seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet.

Medlemsbladene PV-Magazinet og Aristokatt bærer preg av Oslo-kvinnens glade fotografering og rapportering.

Dobbeltredaktøren ser klare likheter mellom katte- og PV-interessen:

– Begge miljøene gir sosialt samvær for diskusjon og sammenlikning. Enten det er vakre kull med rasekatter, vinnerkatter på utstilling, eller den nyrestaurerte bilen som blir vist fram på landstreff. I den ene leiren diskuterer man detaljer fra stamtavler, lengder på haler, plassering av ører og pelsmønster. I den andre handler det om årstall, motorkapasitet, lakkfarger og annet, lister hun opp.

Falling fikk sin første av mange rasekatter i 1975. Parets første PV kom til husholdningen ved en tilfeldighet.

– Min mann, Harald Vikan, jobber i anleggsbransjen og skulle renovere en hage på midten av 1990-tallet. Til sin store overraskelse fant han en eldre Volvo PV i hageeierens garasje. Etter litt kjøpslåing endte PV-en som betaling for utført arbeid.

Hun husker den hadde sjarmerende, delt frontrute, og at fargen var lys beige og setene lyseblå. Paret skaffet seg også en eldre, ovalformet campingvogn, kalt «Egget».

Håp for rekruttering

– Vi fartet rundt på mange koselige treff og ferieturer. Slik havnet vi i Norsk Volvo PV Klubb, samt i Norsk Veteran Camping, som er klubben for oss med retro­campingvogner og ditto utstyr, forklarer hun.

En dag ble den godmodige PV-en byttet ut med en raskere, nyere Volvo PV Sport. Så fulgte en hvit i originalstand, deretter en rød, rallyrigget PV og så en turkis med diverse modifikasjoner.

– Nå har vi vår røde og hvite Duett, stasjonsvogn-utgaven med romslig lasterom som er praktisk på tur.

Falling ser et visst håp for rekruttering til klubben:

– Enkelte yngre viser interesse for å bygge om og skape egne biler. Heldigvis har vi også ungdommer som er vokst opp med klubben, og som derved har fått interessen inn med morsmelka.

Selv har hun full rulle med gjøremål som dobbelt redaktør og andre oppgaver:

– Min erfaring er at du alltid får tid til ting du er interessert i. Kattene er en livsstil, og herlige familiemedlemmer. Veteranbilene og campingvogn er fritidssysler. Å skrive er jeg jo glad i, så redaktørarbeidet for to tidsskrifter passer meg utmerket, mener Falling, som minner om at verdens første rasekattutstilling gikk av stabelen i Crystal Palace i London på 1880-tallet.

– Det var tross alt noen år før Volvo lanserte PV, ler hun.

Wenche og Knut Fagerlid i Borgen i Ullensaker ble et par da hun var 15 og han 19. Siden første dag har de kjørt Volvo PV.

– PV-en, som Knut overtok fra sin far, ble liksom vårt lille kjærlighetsrede, hvor vi tilbrakte mye tid, forteller hun.

Medlem nr. 8!

I 1980 fant Knut en innbetalingsblankett under vindusviskeren med spørsmål om å bli medlem i Norsk Volvo PV klubb. 

De 100 kronene for medlemskap resulterte i medlemsnummer åtte, og Wenche og Knut ble styremedlemmer. Siden har de påtatt seg ulike verv og oppgaver.

– Jeg har alltid hevdet at PV-ens popularitet skyldes de kvinnelige formene. I starten var PV en typisk ungdomsbil som var overkommelig å kjøpe, reparere og holde i drift – selv med alle milene på kveldstid for å reke rundt. Minnene om en lykkelig ungdom gjør at mange ikke klarer å la disse bilene være, rapporterer hun.

Hver sommer spanderer Wenche, Knut og andre klubbmedlemmer én uke av sommerferien til turvirksomhet. Det skjer i kjølvannet av PV-klubbens årvisse landstreff.

– Vi har vært på rundreise til Holland og kjørt mye i Sverige og Danmark. Til sommeren skal vi hele 14 dager til Moseldalen i Tyskland.

Ekteparet Fagerlid har to stykk PV til bruk på treff og andre turer. Den ene PV-en er rigget for campingvogn – og motor er oppgradert med mer krefter. De får også tid til rallydeltakelser med sin Volvo 142.

Les om flere bilentusiaster her!

• 

  Vi som:

  Har Eskil (19) Møre og Romsdals mest snobbete slede?

• 

  Vi som dyrker røde (bil)detaljer:

  Rød bil gir mange fordeler

• 

  Vi som liker presidentbil-klassikere:

  Var han USA-presidenten med tidenes beste bilsmak?

• 

  Vi som kapper biltaket:

  Kappsagen endret Odd-Egils Amazon brutalt

• 

  Vi som oppdrar barn med gammal bil:

  Babyene som får bil inn med morsmelka

• 

  For deg som har mye penger:

  Hva tror du denne Porsche-fargen koster?

• 

  Vi som liker vinterlig bilmoro:

  11 fæle, fine historier om bilvinter

• 

  Vi som elsker bilutstillinger

  Norske bil­messer: 100 år med gleder (og skuffelser)

• 

  Vi som er grådig glad i Granada:

  Husker du Ford Grandiosa? Eller var det Granada ...

• 

  Vi som dyrker Opel-moro:

  Disse Opel-entusiastene spiser Ford til frokost

På lur hjemme i kjelleren har de også en PV fra 1953.

– Den har stått i 20 år i påvente at vi blir pensjonister, slik at vi kan starte med restaurering.

Ekteparet innrømmer at en forgubbing av klubben er et faktum.

– Heldigvis ser vi en liten økning av ungdommer som ønsker seg Duett. Løsningen på videre klubbdrift er å etablere en base med ungdommer – som kan finne hverandre i en felles interesse, slik vi en gang gjorde, analyserer hun.

Lykke for barnebarn

Klubben premierer verving av nye medlemmer og er godt synlige på bilrelaterte utstillinger og markeder.

– Klubbens 43-årige historie har hjulpet Norge å beholde disse flotte bilene på veien. Selv om vi kanskje har mislykkes i å smitte våre egne barn med livsstilen, utstråler barnebarna våre lykke på tur, sier Wenche fornøyd.

I studietiden fikk Lars Teistedal, nå bosatt utenfor Lillesand i Agder, tips om en vakker, blå Volvo PV som var maken til en han hadde bilde av på veggen. 20 år senere fikk han spørsmål om han ville overta svensken, som fortsatt sto velholdt i Haugesund.

Han var allerede PV-grossist og -entusiast, og takket ja – før han satte den på lagring. Etter enda noen år viste datteren hans interesse for prosjektet og var villig til å gjøre sin del for å få den i stand. Datter Teistedal så at den blå – som de heretter kalte «Blåmann fra Haugesund» – ville bidra til at hele familien endelig kunne kjøre sammen på ferier.

Svensken ble et avskjedsprosjekt i en flytteprosess, hvor noen titalls venner og familiemedlemmer deltok i arbeidet med å få bilen ferdig, før den i 2010 endelig var klar for veien.

– Jeg vokste opp i det jeg vil kalle en «Volvo-bygd», der PV var en attraktiv ungdomsbil for mange av kameratene til storebrødrene mine. De gikk senere over til 140-serien, og var i gifteferdig alder da 245 ble et familiebil-alternativ. For min del har PV-interessen vart hele veien – fra jeg kjøpte min første i 1983.

Mimrefaktor

Teistedal trekker fram at minimale forskjeller mellom PV-ens ulike årgangene gjør dem enkle å skru.

– Slikt er greit for en amatørmekaniker uten bakgrunn fra yrkesskole, innrømmer han.

Synet av PV alene suger også til seg folks blikk, spesielt gjelder det sjeler som husker dem fra da de selv var unge og raste rundt.

– Jeg opplever stadig mindre interesse og reaksjoner blant folk mellom fire og 65 år, rapporterer Teistedal.

– Det er likevel interessant å se hvordan biler utenom det vanlige fanger småbarns oppmerksomhet, fra de sitter i en «sportsvogn» og i videre alder, observerer han.