– Du får tommel opp med Aston og finger’n med Ferrari

Klar for å bli tråkket på ømme (bil)tær?

Vi skal diskutere motsetningene mellom Ferrari og Porsche – og om vi tåler mer verbal skambank – de to, kontra erkeengelske Aston Martin.

Mange tar emnet på blodig alvor: En Ferrari-kjenner ber oss «droppe hele temaet» – og advarer om at emnet kan bety «døden» for en biljournalists karriere, med mindre man personlig har fulgt merkene tett siden andre verdenskrig.

Farligere, nei: festligere, blir det knapt. For vi tør selvsagt der andre tier (Ferrari og Porsche er jo selv ganske uforskammet høylytte maskiner) og lar et par motorglade motstemmer slippe til:

Heng på Ferrari-elsker Ottar Olsen og Porsche- og Aston Martin-sliter Gard Kvalheim:

Gard Kvalheim i Bergen kjører og har kjørt en rekke Porsche-varianter. Nå tyner han også en bakhjulsdreven DBS, den hvasseste modellen fra fabrikken som flere år på rad er kåret til Englands mest sexy merkevare. V12-motoren på 6 liter er for lengst på listen av utrydningstruede skapninger fra Maskinens tidsalder.

– Absolutt alt ved bilen er deilig, lover mannen som har hatt bortimot 50–60 biler.

2010-modellen har karosseri i karbon.

– Å presse disse komplekse formene i stål ville vært for komplisert. Den utrolig vakre fasongen lå langt foran sin tid. Bilen ser mer moderne ut enn den faktisk er, analyserer han.

Som eier av en Aston Martin møter du smil – i motsetning til om du ratter enkelte andre sportsbilmerker:

– Du får like ofte tommel opp med en AM som du får finger’n med en Ferrari. I Bergen er nok janteloven sterkere enn i Oslo, forklarer han.

– Hvis man vil unngå negativ oppmerksomhet, er AM et godt alternativ, ler han.

Tyske Porsches magnetfelt på norske bilelskeres kjøpekraft overrasker ham lite:

– Alt er presist, strengt, stramt og bunnsolid. Bilen gir inntrykk av å være smidd ut av ett stykke aluminium.

Kvalheim blir alvorlig:

– For meg er Aston Martin derimot perfekt i det uperfekte.

Han peker på den håndsydde, skinnkledde takhimlingen. Skjermen for navigasjon som er omgitt av høyglanspolert tre. Det tykkmyke læret i setene.

– Likevel ser du at sømmene, og hvert sting, langt fra er identiske. Håndverkere har brukt fryktelig mye tid. Det høres ut som jeg ikke er Porsche-fantast, men det er jeg, altså.

Han kjører Porsche hele året, som andre ikler seg allværsjakke.

– Fordelen ved Porschene er at de tåler slitasje. De tre seneste 911-ene jeg har hatt, Turbo S, Cabriolet og S – de er jo fantastiske. Men du klarer ikke å finne avvik i noen del av interiøret.

Han minnes også sin Porsche 911 Turbo 1992-modell, totalrenovert til mint condition.

– Jeg elsker formene. Bilen kom spesielt godt til sin rett da den dukket opp med skuespilleren Will Smith i kinofilmen Bad Boys (1995).

Ottar Olsen fra Oslo beskriver seg halvt humoristisk som «ateist, bolighai, aksjespekulant og Ferraristi»

– Jeg vet at pressen liker å fokusere på motsetninger og konflikter, også innen motormiljøet. Selv mener jeg at Porsche- og Ferrari-entusiaster deler entusiasmen for motor, teknikk, design, lyd og kjøreopplevelse.

Ansiktet er et kjent syn for mange, der han gliser fra sidevinduet i sin pianosorte Ferrari Testarossa eller andrebilen, en Mondial T Coupé.

– Siden jeg aldri har kjørt eller eid noen Porsche, dreier mine erfaringer seg om Ferrari. Men såpass kan jeg fastslå: Ferrari handler om lidenskap, ikke fornuft.

For Ferraris grunnlegger, Enzo Ferrari, var racing bokstavelig talt drivkraften.

– Å bygge gatebiler var kun et verktøy for å finansiere racing. Enzo brydde seg ikke om karosseriet var ufullendt. Det viktigste var fart – og å vinne løp, forklarer Olsen.

Ferraris fantastiske racinghistorie er tilstrekkelig grunn for å sokne til merket, mener han:

– Hele 36 ganger har Ferrari vunnet LeMans i ulike klasser. Ingen bilmerker har stilt til start i flere Formel 1-løp. Fabrikken har vunnet førermesterskapet 15 ganger, tatt 241 race, og vært på podiet 793 ganger. Hvor mange har Porsche deltatt i? spør han, uten å ha noe eksakt tall i hodet.

Hver gang Ferrari vinner et løp i F1, ringer kirkeklokkene i fabrikkens italienske hjemby, Maranello.

– Dét gjør de ikke i Stuttgart, når Porsche seirer i Le Mans, gjetter Olsen.

Det sies at de to viktigste tingene for italienere er paven og Ferrari.

– Pave Johannes Paul II besøkte faktisk Ferrari-fabrikken i 1987, kort tid før Enzo Ferrari døde. Paven velsignet flere biler, derav Formel-1 bilen som ble bygget det året. Som takk har Vatikanet fått enkelte Ferrarier i gave av Ferrari-fabrikken, minner Olsen om, og skyter inn at disse blitt auksjonert bort til veldedige formål.

Uinnvidde kan ha problemer med å skille Ferrari fra Lamborghini.

– Men det er enklere å skille Ferrari og Porsche, da Porsche har holdt seg til en svært konservativ designlinje. For meg ser nesten alle Porscher like ut, fastslår Olsen.

Han siterer fra storfilmen Ford vs Ferrari (2019): «Hvis dette var en skjønnhetskonkurranse, har vi allerede tapt» (konkurrenten i Ford Shelby-teamet om Ferraris design).

– Det fantastiske Ferrari-designet fra 1960-tallet er en medvirkende årsak til at modellene fra denne tidsperioden er blant de mest verdsatte bilene på kloden.

Les om flere bilentusiaster her!

• 

  Vi som sporter i sportsbil:

  En spik, spenna sportsbil gir livet mer fart

• 

  Vi som iler til italiensk biltreff:

  Italienske biler er så pene at det gjør vondt

• 

  Vi som skal på fransk bildag:

  Ingen biler er mer frekt sjarmerende enn de franske

• 

  Vi med kjøretøy for showets skyld:

  Vi reiser selvsagt til bruktmarked i veteranbil

• 

  Vi som får maks bilmoro ut av minst mulig:

  – Jeg har null penger, men råd til denne

• 

  Vi som nyter veteranbilen i vårsola:

  – Jeg har gledet meg til å ta ut bilen siden nyttår

• 

  Vi som omfavner særnorske bestselgere:

  10 biltyper nordmenn elsket før Tesla-alderen

• 

  Vi som digger utskjelte, engelske biler:

  – Norske bilister er engstelige for å skille seg ut

• 

  Vi som møter våren i 911:

  Nå skal manges våte drømmer ut på (nesten) tørre veier

• 

  Vi som forguder «gubbebiler»:

  Her er gubbebilene i våre hjerter

• 

  Vi som stadig stopper på rasteplasser:

  Beste med den norske bilturen? Rastepausen!

• 

  Vi som får veteranfordeler:

  De kjører bruksbiler som plutselig ble veteraner

• 

  Vi som feirer Peugeot 205 «40 år»:

  – Peugeot 205 er tidenes beste småbil

• 

  Vi som er nysgjerrig på Møllers bilsamling:

  Historisk bilsamling til å bli ung i hodet av

• 

  Vi som gir elbilene humoristiske kallenavn:

  Elbilen blir gladere med et frekt kallenavn

Den berømte lyden fra Ferrari-motorene er et kapittel for seg selv:

Hvem kjører egentlig Aston Martin?

«Aston Martin er stil. Porsche er Frogner-Golf»

– Hvis jeg har en dårlig dag, går jeg bare i garasjen og starter min 12-sylindrede Testarossa. Da er livet herlig igjen.

Han mener kjøreopplevelsen knapt dreier seg om hvor mange hundredeler det tar å skifte gir, eller om den bruker 2,8 eller 5,5 sekunder fra 0–100. Kjøreopplevelse er å delta i prosessen, ved gire manuelt, gi mellomgass ved nedgiring, kjenne hver ujevnhet i veien helt opp i ryggraden, snuse inn lukten av lær i kupeen, og lyden av 12 blåsere, rett bak ryggen, som lystrer høyrefotens minste bevegelser.

– Ferrarier er laget for å brukes. Selv kjører jeg 8000–10.000km i et normalt år, rapporterer Olsen.

I fjor kjørte han fra Oslo til Grense Jacobselv i Finnmark og tilbake, via Lofoten og andre omveier.

– Norske Ferrari-eiere er alt fra håndverkere til milliardærer. De med tynnest lommebok er nok de største entusiastene. Folk som har både en Ferrari, Maserati, McLaren, Lamborghini og en Porsche i garasjen, har som sjelden et sterkt forhold til Ferrari.

Han ber alle ta testen hans:

– Hvis du snur deg to ganger etter bilen hver gang du har parkert, har du kjøpt riktig bil. Slutter du med det, kan du like gjerne bytte den i en Toyota. Forza Ferrari! jubler Olsen.