Over tusen norske sports­biler på én søndag

Sportsbil? Dét er biltypen de aller fleste ville kjørt uten hensyn til ektefelle, skrikerunger, handleposer, heseblesende hverdagslogistikk og huslån.

Sportsbilen er kort og godt kjøretøykategorien som best kler den du er, innerst inne. Om det fortsatt er noe ungdommelig futt i deg?

Enten du eier en sportsbil eller bare sikler etter et slikt liv, kan du gjøre som Motor: Øke humørskalaens turtall dramatisk ved å besøke et voldsomt folksomt sportsbiltreff.

Her tester vi Norsk sportsvognklubbs gigantiske «Vårmønstring», også kalt «Vårsleppet» blant innvidde – og støter på tre oppmøtte husholdninger – blant over 1000 utstilte kjøretøy og mer enn 3000 besøkende.

Treng deg på og prat sportsbil med Thomas Øvreseth, Arild (far) og Julie Mo (datter) – samt paret Ann-Katrin Skoglund og Håkon Michalsen:

Thomas Øvreseth, styremedlem og medeier i forhandleren Insignia, er blant dem som i flere tiår har lusket rundt som en stamgjest på Norsk sportsvognklubbs årlige «Vårmønstring».

Han ser litt humor i at han kjenner igjen flerfoldige kjøretøy som han selv har solgt både nye og brukte – samt eierne deres.

– Så langt har jeg møtt så mange folk, og skravlet tilsvarende, at jeg ennå ikke har rukket å studere alle de utstilte bilene, ler Øvreseth.

Han mener vårmønstringens store attraksjon er «spennet fra nyere Mazda MX-5 til eldre Bentley, MG og Jaguar».

Han kommer også hit for x-faktoren han kaller «stemningen»:

– Langt fra alle arrangementer har publikummere som tusler rundt, slapper av og smiler: Kvinner, menn, barn og besteforeldre, ramser han opp.

Å nevne kvinner spesielt, er et poeng:

– Mange kvinner har bilinteresse. Her er jenter med egne biler og andre som kjører med mannen sin. Det spiller liten rolle. Vårmønstringen har blitt et familiearrangement.

Treffet beviser at nordmenn har mange flotte sportsbiler i garasjene:

– «Vårmønstringen» er også en demonstrasjon på at moroa ar blitt sosialt akseptert. I dag får du riktig finger når du kommer kjørende med en sportsbil – nemlig tommel opp.

Få meter unna står en oransje Lamborghini Miura – tilhørende kroppsbygger-legende Harald Skjøldt – utstilt og skinner.

– En påminnelse om hvor uvanlig vakkert karosseriet tegnet av Bertone fortsatt er, mener Øvreseth.

Han snur seg når en Ferrari 250 GT SWB (Short Wheel Base, red.anm.) buldrer over plenen:

– Det er jo helt vilt å få oppleve en slik sjeldenhet her i vårsola, sånn uten videre, konstaterer han.

Selv har Øvreseth lirket ut sin knallrøde – «carmen red» – 1963 Jaguar E-tytpe Serie 1 Coupé.

– Mange har et varmt forhold til engelske sportsbiler. Det starter ved at man har observert dem i filmer eller under besøk på den engelske landsbygda. Folk vinker når du kjører engelsk bil – de ser jo ufarlige og vennlige ut, rapporterer han og minner om at han, som tidligere, mangeårig sjef for landets største Jaguar- og Land Rover-forhandler, Insignia, er fullstendig inhabil.

– Samtidig kan man beundre andre lands langt mer aggressivt utseende sportskjøretøy. Sinnabiler, koselige biler, rimelige og dyre: Her på Øvrevoll er paletten komplett, fastslår han.

Ann-Katrin Skoglund og Håkon Michalsen fra Drammen liker å lirke seg gjennom radene av lekre skapninger på Vårmønstringen på Øvrevoll, et arrangement de mener har plass til alt, også en solid base eldre kjøretøy.

– Eldre biler og folk av beste sort, ler ungdommene.

Ann-Katrin lokket kjæresten med følgende tilbud: «Har du lyst til å være med å se masse fine biler på søndag»?

Parets inngangsbillett, en fet Nissan 200SX S14 Zenki med gullsko (les: skinnende felger), stikker seg ut blant de utstilte kunstverkene av ymse produksjonsdatoer.

Håkon kjøpte japaneren for to år siden som «et prosjekt som sårt trengte både motorreparasjoner og lakkering».

Lang tids arbeid senere var den klar for fesjå.

Ann Katrin, som oppgir å være «være særs bilinteressert», har tidligere år vært hyppig publikum på Vårmønstringen.

– Da jeg dro herfra for tre år siden, var jeg vilt begeistret. Jeg hadde fått sett så mye kult og variert – og snakket med en mengde folk. Så kom pandemien, og alt ble satt på vent.

Når hun blir spurt om en favorittbil på treffet, peker hun på en gul, engelsk TVR – en slags Porsche-konkurrent fra Blackpool i England – som nå står utstilt mindre enn 100 meter lenger bort i lende.

– Hvorfor jeg liker TVR? Fordi jeg har kjørt den en gang, sier hun nøkternt.

Parets mantra er å omfavne bilkonsepter få andre bryr seg med.

– Dessuten er det artigere å studere morsomme biler på utstilling enn å bare se dem kjøre. Derfor er Vårmønstringen et godt alternativ til å være publikum på baneløp som Gatebil, mener Håkon.

Ann-Katrin vokste opp med en familie med solid interesse for amerikanske pick-ups:

– Og nå har jeg altså tatt steget ned til en japansk, senket asfaltskraper, flirer hun.

Les om andre bilentusiaster her!

• 

  Vi som kjører tøff stil og bil:

  Da sveisen var like barsk som en Toyota Celica

• 

  Vi som feirer 2CV-jubileet:

  Norges frekkeste 75-åring

• 

  Vi som savner ungdomsbilen:

  Slike gjensyn får voksne menn til å grine

• 

  Vi som besøker bilmessen for å skravle:

  På Norges største bil­messe er praten like viktig som bilene

• 

  Vi som digger digre biler:

  Denne fete amerikaneren er lettere enn en ny Tesla

• 

  Vi som tar biltreffet ved kroa:

  Hyggetreff i høst­kulda gir varme for vinteren

• 

  Vi som lager k(a)os i Bogstadveien:

  Er dette Norges heftigste stripe for luksusbil-fesjå?

• 

  Vi som liker lyden av totaktere:

  – Den har egentlig en forstørret mopedmotor

• 

  Vi som elsker modellbiler:

  Her er bilene ingen blir sinte på!

• 

  Vi som treffes på hverdager:

  Facel Vega gjør norsk asfalt stilig på en torsdag

• 

  Vi som roter rundt på «Porsche-festivalen»:

  10.000 nordmenn fikk kjørt seg på Porsche-party

• 

  Vi som er innbitt merketrofaste:

  Derfor kjøper vi samme merke om og om igjen

• 

  Vi som liker skrikende farger:

  Nordmenn er ikke så grå som ryktet vil ha det til

• 

  Vi som makser med Mini-påfunn:

  Størst av alt er Mini

• 

  Vi som rocker opp Folkevogner:

  Her er regelen å komme raskest i mål på 402 meter

Julie og Arild Mo fra Nesøya i Asker har lukeparkert familiejuvelen – il gioiello di famiglia – en Fiat 128 3P, midt i ovalen som danner innsiden av Øvrevoll galoppbane.

For å kunne se nærmere på italieneren og prate bil med far og datter, må man tråkke uærbødig over den preparerte sagmuggen.

Fiaten – på størrelse med en samtidig Golf – skiller seg ut i mengden som et usnobbete, usminket alternativ til plenens utallige prangende, påkostede stuk.

– Her var det fryktelig mange Porscher, utbryter Arild, og legger til at hans 128 3P på landsbasis kun eksisterer i syv eller åtte eksemplarer.

Han beskriver seg som «klassisk italofil» med oppvekst hvor han badet i italienske merker. Familien skjøtter nå også en Fiat 500 fra 1970 og en Alfa Romeo Spider S4 fra 1992. Bruksbilene teller Alfa Romeo Mito, 156 SW, 159 SW og Fiat 500 på strøm.

Quiz fra bil-treff:

Drar du kjensel på disse eldre bilene?

– Det hele er lett galskap, mener Arild.

Den røde Fiaten på Øvrevoll produserer nostalgiske vibber: Vidunderet er nær identisk med hans egen førstebil.

Ved tidligere «vårmønstringer» har ofte noe kommet i veien for deltakelse i siste liten:

– Helgene går ofte med til vedhogst, vedlikehold av hytte og hus, og da ryker arrangementer som dette, medgir Arild.

– Vi pusser også båt og driver med seiling, legger Julie til.

Neste år ønsker far og datter å være litt tidligere på plass:

– Her ble det fort fullt av folk, fest og biler, konstaterer Julie.