Full bil med ved kløyver strøm­regningen

Når synet av den skumle summen på den stygge strømregningen får det til å gå iskaldt nedover ryggen på folk, varmer lite bedre enn hevnen: vissheten om å ha sørget for nok ved for vinteren.

Å være bærekraftig i 2023 handler, ja, om bæring. At man for egen kraft bærer egen ved i bilen, kjører lasset hjem, lemper det ut på tomta og lagrer forsvarlig tørt.

Noen synes BMW-ens lyse, filtkledde laste­rom er for fint for ved­kjøring, mens andre har sørget for å skaffe kjøretøy som tåler flis, kvist, barkbiller og det som verre er.

Heng på Folkevognbuss-pickup-eier Mathias Krogh og selvkjørende, nei, sjølberga skogforvalter Erik Falla:

Erik Falla i Høland i Akershus laster uanstrengt opp svære, flisete, barkete greier på planet til en Nissan King Crab, unnskyld: King Cab. Denne dagen skal blytungt tømmer bli til ved. Mengden hinter til svære, hjemlige flater å fyre.

– Neida, vi bor i et lite, gammelt hus omgitt av rundt 100 mål. Her koser vi oss blant annet med egenbygd crossbane når snø ikke tildekker den, forteller Falla

Familien Falla har egen skog på tomta med dertil tilgang til egenkløyvde vedkubber.

– Nå på vinteren fyrer vi minst 20 timer i døgnet og bruker svært lite strøm. Vi har litt varme på badet og ellers er det bare kjøleskap og tv som drar strøm, ramser han opp.

Skal «oppgradere» til annen bil

Forbruk regner han i «kubikkmeter»:

– Ja, rundt 20 kubikkmeter i løpet av vinteren.

Hvordan får han de pokkers stokkene opp på planet?

– Bare ved hjelp av nevene og muskelkraft, opplyser skogvokteren tørt.

Falla har ikke notert seg noe særlig karosserislitasje.

– Men det skal sies at ingen av bilene mine er utstillingskjøretøy, flirer han.

Om Nissan King Cab er spesielt velegnet som skogsmaskin?

– Nei, det var litt tilfeldig at det ble akkurat Nissan for min del: Den dukket opp i veldig bra stand til en grei pris. Nå oppgraderer jeg forresten gårdsbilen til størrelse XXL, i form av 1990-modell Ford F 250 med 7,3 liter dieselmotor.

Solid bil har vist seg nyttig og nødvendig for frakt av de rareste, tunge ting:

– Foruten vedhogst drivere vi med mye annet morsomt her på småbruket, sier Falla lurt.

I 2005 snokte Mathias Krogh Juland, bosatt på Nøtterøy i Vestfold, litt rundt. Han snuste opp en sjelden VW Transporter T2 med lasteplan.

Selgeren i Hamar-området kunne blant annet fortelle at det nå nedlagte firmaet Koppang Bygg i Stor-Elvdal hadde kjøpt Folkevognen ny i 1973.

– Kjempegøy å kunne fylle på

– Broren min og jeg fikk handle den tilårskomne og tilsynelatende skrøpelige skapningen for 15.000 kroner. Kjøreturen hjem gikk greit, for mekanisk sett var den i brukbar stand.

I mellomtiden har disse Folkevognene steget vilt i verdi – og på tunet på Nøtterøy står Julands restaurerte eksemplar – med lasteplanet fylt til randen med oppstablede vedkubber.

– Humørsyke strømpriser gjør hyppig vedfyring fornuftig. Og så er det veldig hyggelig, sier han – så stemmen nærmest spraker og knitrer som tørr bjerk i gloheit peis.

Skrytebildet med vedlasset er knipset i god tid før første snøfall.

– Det ble to slike fullastede turer, men bare på landevei et par–tre kilometer på Nøtterøy. En slik klassisk arbeidshest fortjener å bli brukt ved enhver anledning som byr seg, mener Juland.

Pickuper, nyttekjøretøy med lasteplan, er en biltype han føler en ekstra kjærlighet for.

– Folkevogn bygget jo denne varianten av Transporter som en ren arbeidsbil, og jeg trives med å bruke den som den er tiltenkt. Det rommelige lasteplanet gjør det kjempegøy å kunne fylle på all mulig last.

Den lettere falmede logoen til Koppang bygg var fortsatt synlig på bilen, da han kjøpte den.

Frakter «alt»

– Bilen har mange interessante bruksmerker etter planker som er slengt inn på planet, som at bakveggen på førerhytta, under vinduet, er fullstendig bulket i. Jeg har til og med funnet sagespor i planet, etter en håndsag.

Juland blir oppstemt av tanken på å kunne laste på både høyreist last og langstrukket last.

– Jeg har brukt Folkevognen til flyttelass, hageavfall til søppeldynga, frakt av kajakk, sup-brett til badestranda, vaskemaskin, en gjeng med russ – samt et stort flyfoto av Tønsberg fra 1970, montert på en treplate, på 180 ganger 300 centimeter.

Bilen har fått mye omsorg i løpet av de siste årene, i form av restaurering og beundring.

– I sommerhalvåret kjører vi den mest mulig, og ellers bruker familien vår hverdagslige Skoda Kodiaq, konstaterer Juland.