Corvette er det kuleste du kan kjøre med hatt

Mye gikk galt i starten for en av bilhistoriens mest populære modellserier, Chevrolet Corvette – som kom til verden i 1953, hele ti år før Porsche 911.  

Selv om fabrikken kun skrudde sammen rundt 3000 biler i 1954, klarte forhandlerne bare å kvitte seg med omlag 600 av dem.

Mye av ondskapen lå i den første motoren, en uinspirert rekke­sekser, som Chevrolet uten skam hentet fra sine lastebiler. I tillegg var den gledesløst koblet til en småtrist totrinns automatkasse.

I 1955 gjorde den våkne ingeniøren Zora Arkus-Duntov en genistrek da han skrotet motoren til fordel for merkets nye, ambisiøse V8 «Small block»-maskin og matchet den med en leken tretrinns manuell girboks.

USA-psyke

De fandenivoldske forbedringene gjorde at Arkus-Duntov rykket opp som sjefingeniør og fikk videreutvikle og tyne Corvette-konseptet de neste 20 årene – med det allmektige kallenavnet «The Father of Corvette».

USAs mest støyende sportskjøretøy, som en amerikansk biljournalist kalte «en legemliggjøring av den amerikanske psyken», provoserer fortsatt folk med sin bøllete design og brutale kjøreopplevelse. 

Heng på to entusiaster som skjøtter hver sin årgang av første generasjon Corvette i sin beste støpning:

Gjennom mange somre har Peter Goldsbrough i Røyken i Asker knuget rattet på sin Corvette 1958-modell.

– Lenge var dette en biltype min kone og jeg hadde øye for. Den framsto frisk og annerledes sammenlignet med lignende sportsbiler fra tampen av 1950-tallet. Vi har erfaring med flere eldre sportsbiler, som en Mercedes-Benz 190 SL fra 1957. Noen bekjente eide denne Corvetten, så vi kjøpte den.

Uvanlig farge

De fleste av de fire årene Goldsbrough har bodd her i landet, har han lagret Corvetten i England – helt til han i fjor bestemte seg for å kjøre den hjem til Norge – i løpet av to raske dager – bekymringsløst og uanstrengt, som om den tilårskomne Corvetten var en kliss ny bil.

Den gule pastellfargen er noe han liker spesielt godt ved eksemplaret:

– Mange Corvetter fra denne epoken er røde eller turkise. Jeg liker det faktum at dette kanskje var det sjeldneste fargealternativet som ble produsert dét året, og at nyansen bidrar til å framheve karosseriets myke kurver.

Han peker på glassfiberkroppens smekre hofter:

– Chevrolet leverte så ekstremt avrundet bakende i løpet av kun tre årsmodeller, fra 1958 til 1960. Det er jo disse formene som gjør denne bilen så lett å like.

Goldsbrough hevder at andre merker lot seg påvirke av denne Chevroleten, eller at de bokstavelig talt stjal designideer:

– Den franske luksussportsbil-produsenten Facel Vega gjorde en frekk rip-off av Corvettens dramatisk buede frontrute, sannsynligvis ved å kopiere den nøyaktige layouten.

Prisene på franske Facel var omtrent seks ganger høyere enn Corvetten, som etter hvert klatret på de amerikanske salgstistikkene – godt hjulpet av den relativt moderate utropsprisen.

– Begge hadde likevel elendige kjøreegenskaper, flirer han, men er likevel ikke enig i at Corvette er blant historiens mest erkeamerikanske biler.

– Formgiveren, Harvey Earl, signerte en bråte amerikanske ikoner, men jeg ser på denne tidlige Corvetten som svært europeisk orientert – mest på grunn av de kompakte, stilfulle linjene.

«Som en lastebil»

Eneste torn i øyet er altså kjøreopplevelsen:

– Ærlig talt, den kjører jo som en lastebil. Vi har fått modifisert fjæringen slik at den føles noe bedre, men som helhet er teknologien fortsatt veldig gammel. Slikt ødelegger aldri gleden for oss. Hvis du først har et eldre kjøretøy, bør du jo sette pris på at den både kjører og ser ut som en gammel bil, ikke sant? oppsummerer Goldsbrough.

Les om flere bilentusiaster her!

• 

  Vi som feirer «Mustang 60 år»:

  Mustang-mennesker er de beste festløvene

• 

  Vi som elsker bakgårdsbiler:

  Se nordmenns skjulte bil-moro

• 

  Vi som samles til beltebil-treff:

  Er dette Norges mest elskede bil uten hjul?

• 

  Vi som deler bil, glede og sorger:

  Er dette Norges verste biler og beste ungdom?

• 

  Vi som kjører Toyotas Tesla:

  Er denne Tesla-Toyotaen Norges største påskeegg?

• 

  Vi som sosialiserer med bil:

  Er veteranbil Norges mest populære fritidsaktivitet?

• 

  Vi som tar lappen med manuelt gir:

  Dreper automatgir nordmenns følelsesliv?

• 

  Vi som har hatt barsk bil:

  – Den viste seg å være sveiset sammen av to biler

• 

  Vi som solgte drømmebilen:

  Er dette den type skilsmisse nordmenn angrer mest på?

• 

  Vi som har medfødt bilinteresse:

  I disse familiene er bilgalskapen arvelig

Jan Erik Nilsen og sønnen Milo bor på på Hvalstad i Asker sammen med en Roman Red – romersk rød –Chevrolet Corvette fra 1960.

Bilen er siste årsmodell med baklysenes originale plassering, nærmest på toppen av skjermene. Enkelte mindre endringer på dashbordet skiller den fra året før. Disse utgavene går gjerne for $60.000.

– Corvette av denne typen var lenge drømmen. Så fikk jeg to barn – og kikket etter en hobbybil med fire eller fem seter. Men det var jo dette jeg ville ha, og da fikk det heller være at den kun har plass til to.

Europeisk tradisjon

Nilsen jobber med næringseiendom og uforutsette oppgaver kan dukke opp når som helst:

– Jeg har fraktet en del rare ting i Corvetten, som flis og lim. Riktignok i sekker og spann, men likevel, ler han.

Familien bor i nærheten av landlige, fredelige veistrekk hvor mulighetene er mange for å la Corvetten sparke i fra seg.

For ytterligere å jekke opp humøret, er dashbordet pyntet med en hula-hula figur som står på en fjær som får den til danse lystig – når bilen beveger seg.

I hverdagen kjører Nilsen en annen amerikaner, en rugg av en Ford Explorer – den nye modellen med hybrid drivlinje. Kontrasten er stor mellom de to USA-drogene:

– Det finnes knapt noen annen biltype som denne. Den føyer seg inn i den europeiske tradisjonen for klassiske sportsbiler, men på en annen side er den selvsagt råere.

Designen er mer kraftfullt og motoren solid dimensjonert – noen vil si «overdimensjonert». Nilsen har måttet fått den reparert og justert, og oppsummerer kjøreegenskapene slik:

– Jeg synes Corvetten er grei, så lenge den går.