INTEGRERT CAMPINGVOGN: Noen mener campinghytte på toppen av bilens bakpart er en fryd, mens andre gremmes.

Vi med et rart campingliv:

7 grunner til at vi elsker (og hater!) campingferie

Campingvogn – frihet eller feriemareritt i et klamt, kokt egg? Her er syv fine og frustrerende svar.

Publisert

Plastvinduer som alltid dugger. Nikotinbrune interiørpaneler. Rynkete rysjegardiner.

Campingvogner har sine spesialiteter som blir vakre eller vemmelige minner, avhengig av øyet som ser.

Campingvogner

  • Definisjon: Motorløs tilhenger innredet som flyttbar boenhet  (Kilde: Store norske leksion)

  • Vekt: Ofte fra 700 til 1500 kilo for de vanligste typene.

  • Lengde: Vanlig er fra 2 til 10 meter.

  • Førerkort: Klassse BE, for de tyngste typene.

  • Juridisk: Myndighetene regner campingvogn som en midlertidig konstruksjon. Stedfast plassering i over to år krever særskilt tillatelse.

Vi har kost oss, men også krøket oss sammen og kranglet i norske Bjølseth, slovenske Adria, tyske Fendt og Hobby – og svenske Kabe, Sävsjø og Polar.

Og om vi rangerer de verste (les: de beste?) campingvogn-konseptene fra én til syv, hvor skal vi begynne? Jo:

1.I 2008 måtte produsenten Polar i Sverige ty til begrepet «villavogn», og ikke «campingvogn», da de markedsførte merkets desidert lengste boenhet på hjul noensinne – som også skulle vise seg å være Europas mest langstrakte.

LANGE DAGER: Polar Glacier eksisterer i en uvanlig laaaaang versjon, som måler 14 meter fra baug til akter. Faksimile: BRAAP&CAMP

De 14 meterne huser fullrigga kjøkken med røslig kjøleskap, frys og isbitmaskin. Her er ingen sittegruppe, men en stue.  Heller ikke «soverom», men «soveavdeling» – og vognen har til alt overmål to slike, separate.

De få eksemplarene som Polar bygget, er langt fra lettsolgte. Å manøvrere seg gjennom ferien med en slik, kan koste deg freden og roen.

SPORTSALIBIET: Polar utstyrte «husvagnen» med rallyfelger, et grep som skulle vise seg å bli svært populært. Foto: VOLVO

2.Siden 1964 har Polar håndbygget solide campingvogner i Dorotea i Norrland i Sverige.  Merket har ofte benyttet tilknytningen til Nord-Sveriges kjølige klima som et saftig salgsargument.

Der andre «husvagnar» fort føles kalde, sørger Polar fort isolerte vegger og solide materialer.

Likevel: et av Polars mest populære påfunn gjennom tidene, er de såkalte «rallyfelgene». Ideen om å utstyre campingvognen handlevogn-aktige, små hjulsett med sportspreget felgpynt, virker latterlig. Men salgstrikset slo uventet godt an. Plutselig framsto trauste Polar-eiere som småtøffe.

FERIEFIN: En Hobby campingvogn fra 1982 er koblet til en BMW 5-serie. Foto: HOBBY

3.I 1965 bygde Harald Striewski i Tyskland sin egen campingvogn for 3000 Deutsche Mark – gryn han fikk låne av tanta. Gubben solgte klenodiet etter hvert for 6000 mark, tilbakebetalte samme tante og bygde en ny vogn – som han også solgte.

Først da han hadde bygd sin tredje campingvognen, tok han familien med til Sør-Frankrike. Etter ferieturen solgte Striewski også denne vogna – og forretningsvirksomheten var i gang i det som skulle bli Europas i særklasse største produsent av hus på hjul – Hobby.

CAMPING-PALASS: Hobby 460L Prestige var stedet for mye vin og enda mer gardiner. Foto: HOBBY

Den nøkterne oppstarten kan være forklaringen på produsenten Hobbys senere hang til uhemmet overdådighet.

Samfunnets velstand kom spesielt godt til syne i Hobbys topputgave Prestige: Skapdører i relieff og i glass, tykke fløyelsgardiner og sjenerøst polstret sofagruppe – resultatet var ment å ligne mer slott enn campingvogn.

GRILLDRESS FORBUDT: Hobbys topputgave 750 T Prestige var for fin for grilldress, i hvert fall før interiøret ble tungt innrøkt. Foto: HOBBY

Luksusinnredningen var langt fra et noe tyske Hobby pådyttet kundene. Tvert imot vokste etterspørselen etter glamour-hytter på hjul stadig sterkere utover 1970-årene og 1980-tallet.

Å feriere med den mest påkostede campingvogn-hulen ble en slags årlig sommerkonkurranse. Campingvognene skulle være hvileløst lengre, bredere og mer pyntet. Campingvognene ble den lyse årstidas statussymboler, før de senere ble synonymt med senka skuldre og grilldress-kultur.

PYNTEGLAD: Et hjem er til for å dekoreres, og campingvognene vi husker, speilet disse gledene. Foto: HOBBY

Pyntesjuke sjeler fikk fritt utløp i Hobbys detaljrikdom. Brosjyrene viste all den skamløse prakten man kunne velge og vrake i, og fargepalettene var nærmest uendelig store.

CAMPINGBLÅTT: I 1985 tilbød produsenten Kabe en campingvogn-innredning i mektig, maritim stil. Foto: KABE
FEILKOBLING: Enkelte mener en bil og en campingvogn (her Knaus fra 1976) kler hverandre dårlig. Foto: KNAUS

4.En bil trenger ingen campingvogn, men en campingvogn trenger en innretning som trekker den.

Mens enkelte mener campingvogna er selve symbolet på ferie og frihet, tenker andre at den gjør dem mer stedbundne enn når de er hjemme.

For deg som mener et kjempeegg på hjul blir for dumt å frakte med på ferie, er andre overnattingsalternativer sannsynligvis bedre for helsa.

STASFERIE: En ukjent feriebilist har fargekorrigert campingvognen i Volvoens lakknyanse. Faksimile: VOLVOENTUSIASTER

5.Campingvogn i samme farge som bilen? Null problem, så lenge du er villig til å betale ekstra for lakkjobben (eller gjøre det selv, med kostemaling). Og hvis vogna virkelig skal matche bilen, bør denne suiste helst være staselig i utgangspunktet.

Som eierne av ganske alminnelige Volvo 144 stasjonsvogner, som bygde om bilene med fronter fra toppmodellen 164. Da først forstår man hvorfor Volvo kaller bilene med fem dører for «Herrgårdvagnar».

HYBELHELVETE: Noen syntes en vanlig campingvogn virket trang, mens andre mente trangboddheten var en fin anledning til å være mest mulig utendørs. Foto: VOLVO

6.Når en familie skal presse seg sammen i en campingvogn på størrelse med hybel, skjer ting. Likevel er det nøyaktig dette ferieformatet de aller fleste campingvogn-folk valgte i årtier – med åpne øyne.

Alternativ som hytter og telt kom til kort – når mor, far og unger fikk lov å oppfylle drømmen om å teste humør og temperament innenfor færrest mulig kvadratmeter.

En moderat dimensjonert campingvogn var tross alt nettopp dette: Ambisjonen om fantastisk fritid på budsjett.

SNYLTEDYR: Ferieboligen Toppola er solid fortøyd til moderskipet Saab. Faksimile: TOPPOLA FANS

7. Svenske Toppola er noe midt mellom en campingvogn som har krasjet i ryggen på en bil, og en bil som drømmer om å være en bobil.

Dette uhyrlige uthuset, eller hundehuset, er uansett designet spesielt for Saab 99 og 900 – i versjonene med den uvanlig lange bakluka. Den snodige ideen, som ble produsert i glassfiber i Sverige tidlig på 1980-tallet, betinget at Saab-eiere demonterte bilens bakluke og erstattet den med Toppolas bobilkabin.

Operasjonen, som låter småkomplisert, skjer enkelt og greit på under 30 minutter: inne i den nye «hytta» får man hele to meter ståhøyde og en snasen dobbeltseng.

Toppola er et langt større fenomen på sosiale medier, enn produktet noen gang rakk å bli i virkeligheten: Knappe 300 Toppola ble bygget mellom 1982 og 1996.

FAMILIEHYGGE: Campingvognserien fra Kabe oppfylte drømmen om total lykke i 1986.


Les alle biltestene på Motor:
Powered by Labrador CMS