Vi med et rart campingliv:
7 grunner til at vi elsker (og hater!) campingferie
Campingvogn – frihet eller feriemareritt i et klamt, kokt egg? Her er syv fine og frustrerende svar.
Plastvinduer som alltid dugger. Nikotinbrune interiørpaneler. Rynkete rysjegardiner.
Campingvogner har sine spesialiteter som blir vakre eller vemmelige minner, avhengig av øyet som ser.
Vi har kost oss, men også krøket oss sammen og kranglet i norske Bjølseth, slovenske Adria, tyske Fendt og Hobby – og svenske Kabe, Sävsjø og Polar.
Og om vi rangerer de verste (les: de beste?) campingvogn-konseptene fra én til syv, hvor skal vi begynne? Jo:
1.I 2008 måtte produsenten Polar i Sverige ty til begrepet «villavogn», og ikke «campingvogn», da de markedsførte merkets desidert lengste boenhet på hjul noensinne – som også skulle vise seg å være Europas mest langstrakte.
De 14 meterne huser fullrigga kjøkken med røslig kjøleskap, frys og isbitmaskin. Her er ingen sittegruppe, men en stue. Heller ikke «soverom», men «soveavdeling» – og vognen har til alt overmål to slike, separate.
De få eksemplarene som Polar bygget, er langt fra lettsolgte. Å manøvrere seg gjennom ferien med en slik, kan koste deg freden og roen.
2.Siden 1964 har Polar håndbygget solide campingvogner i Dorotea i Norrland i Sverige. Merket har ofte benyttet tilknytningen til Nord-Sveriges kjølige klima som et saftig salgsargument.
Der andre «husvagnar» fort føles kalde, sørger Polar fort isolerte vegger og solide materialer.
Likevel: et av Polars mest populære påfunn gjennom tidene, er de såkalte «rallyfelgene». Ideen om å utstyre campingvognen handlevogn-aktige, små hjulsett med sportspreget felgpynt, virker latterlig. Men salgstrikset slo uventet godt an. Plutselig framsto trauste Polar-eiere som småtøffe.
3.I 1965 bygde Harald Striewski i Tyskland sin egen campingvogn for 3000 Deutsche Mark – gryn han fikk låne av tanta. Gubben solgte klenodiet etter hvert for 6000 mark, tilbakebetalte samme tante og bygde en ny vogn – som han også solgte.
Først da han hadde bygd sin tredje campingvognen, tok han familien med til Sør-Frankrike. Etter ferieturen solgte Striewski også denne vogna – og forretningsvirksomheten var i gang i det som skulle bli Europas i særklasse største produsent av hus på hjul – Hobby.
Den nøkterne oppstarten kan være forklaringen på produsenten Hobbys senere hang til uhemmet overdådighet.
Samfunnets velstand kom spesielt godt til syne i Hobbys topputgave Prestige: Skapdører i relieff og i glass, tykke fløyelsgardiner og sjenerøst polstret sofagruppe – resultatet var ment å ligne mer slott enn campingvogn.
Luksusinnredningen var langt fra et noe tyske Hobby pådyttet kundene. Tvert imot vokste etterspørselen etter glamour-hytter på hjul stadig sterkere utover 1970-årene og 1980-tallet.
Å feriere med den mest påkostede campingvogn-hulen ble en slags årlig sommerkonkurranse. Campingvognene skulle være hvileløst lengre, bredere og mer pyntet. Campingvognene ble den lyse årstidas statussymboler, før de senere ble synonymt med senka skuldre og grilldress-kultur.
Pyntesjuke sjeler fikk fritt utløp i Hobbys detaljrikdom. Brosjyrene viste all den skamløse prakten man kunne velge og vrake i, og fargepalettene var nærmest uendelig store.
Les om flere bilentusiaster her!
-
Vi med et rart campingliv:
7 grunner til at vi elsker (og hater!) campingferie
-
Vi som liker fransk bildag:
Åpner denne bildøren riktig vei?
-
Vi med alvorlig amcar-avhengighet:
Beste stedet å oppleve USA? Bak rattet på disse!
-
Vi som (b)iler til Follo museum:
Er Bobla VWs svar på norske stabbur?
-
Vi med sportsbil på radaren:
Opel med fartsstriper? Slipper ikke inn her
-
Vi som lufter bilen i mai:
Mektigere enn Mustang? Jo, folka som kjører den
-
Vi som deltar på «Sving innom»:
Saab Turbo? Ja takk, dobbel dose!
-
Vi som dyrker BMW:
– Norge trenger mer farger (spesielt BMW-eiere?)
-
Vi som digger vanlige biler:
Opel Kadett? Nå får den flere blikk enn Porsche
-
Vi som digger Datsun:
Anders mener Mustang er «folkevogn» i forhold
4.En bil trenger ingen campingvogn, men en campingvogn trenger en innretning som trekker den.
Mens enkelte mener campingvogna er selve symbolet på ferie og frihet, tenker andre at den gjør dem mer stedbundne enn når de er hjemme.
For deg som mener et kjempeegg på hjul blir for dumt å frakte med på ferie, er andre overnattingsalternativer sannsynligvis bedre for helsa.
5.Campingvogn i samme farge som bilen? Null problem, så lenge du er villig til å betale ekstra for lakkjobben (eller gjøre det selv, med kostemaling). Og hvis vogna virkelig skal matche bilen, bør denne suiste helst være staselig i utgangspunktet.
Som eierne av ganske alminnelige Volvo 144 stasjonsvogner, som bygde om bilene med fronter fra toppmodellen 164. Da først forstår man hvorfor Volvo kaller bilene med fem dører for «Herrgårdvagnar».
6.Når en familie skal presse seg sammen i en campingvogn på størrelse med hybel, skjer ting. Likevel er det nøyaktig dette ferieformatet de aller fleste campingvogn-folk valgte i årtier – med åpne øyne.
Alternativ som hytter og telt kom til kort – når mor, far og unger fikk lov å oppfylle drømmen om å teste humør og temperament innenfor færrest mulig kvadratmeter.
En moderat dimensjonert campingvogn var tross alt nettopp dette: Ambisjonen om fantastisk fritid på budsjett.
7. Svenske Toppola er noe midt mellom en campingvogn som har krasjet i ryggen på en bil, og en bil som drømmer om å være en bobil.
Dette uhyrlige uthuset, eller hundehuset, er uansett designet spesielt for Saab 99 og 900 – i versjonene med den uvanlig lange bakluka. Den snodige ideen, som ble produsert i glassfiber i Sverige tidlig på 1980-tallet, betinget at Saab-eiere demonterte bilens bakluke og erstattet den med Toppolas bobilkabin.
Operasjonen, som låter småkomplisert, skjer enkelt og greit på under 30 minutter: inne i den nye «hytta» får man hele to meter ståhøyde og en snasen dobbeltseng.
Toppola er et langt større fenomen på sosiale medier, enn produktet noen gang rakk å bli i virkeligheten: Knappe 300 Toppola ble bygget mellom 1982 og 1996.
Les alle biltestene på Motor:
-
84Test: Mercedes-Benz GLC
Den største stjernen i klassen
-
81Test: BYD Atto EVO
Kanskje er dette årets beste bilkjøp
-
83Test: BMW iX3
Denne er blitt så bra som vi håpet
-
73Test: Volvo ES90
Her nærmer Volvo seg noe virkelig bra
-
73Test: Kia EV4
Hva i all verden har Kia tenkt på her?
-
72Test: Citroën Ë-C5 Aircross
Bare en bil gir mer komfort for pengene – og den er brukt
-
74Test: Voyah Courage
Bilen er mye bedre enn salgstallene
-
76Test: Changan Deepal S05
Det er umulig å merke at denne er 100.000 billigere
-
77Test: MGS6 EV
Får oppreisning i minus 15
-
73Test: Opel Frontera
Ny familiebil til bruktbilpris – dette får du