Denne fete amerikaneren er lettere enn en ny Tesla

Store, stygge (?) skikkelser opptar stadig mer plass i norske landskap. En ruvende skapning i motsatt kjøreretning kommer i rasende fart.

Den brutalt to meter brede Teslaen fyller hele sin del av riksveien.

Hils på Norges mest solgte bilmodell, Tesla Model Y, som måler to meter i bredden og nesten bikker to tonn egen­vekt. 

Merkets enda mer gigantiske fauna, Model S og X, har en matchvekt på pluss-minus 2,5 tonn.

Men vent: Norges feteste biler er fortsatt veterankjøretøyene. 

Tross kropp med mye mer stål og når null plast, er kroppsvekten ofte langt mer beskjeden og sunnere enn sammenlignbare nybiler.

Vi trenger oss på to ulike veteranbilister som er glade i lange, brede åk: En rogalending med en antikvarisk, unnskyld: eksemplarisk Mercedes-Benz – og ei sørlending med et amerikansk vrak, unnskyld: flak:

Ann-Charlotte Hanssen Hyytiäinen; i Kristiansand ser stort på det: Ved siden av jobbstillingen som Driftskoordinator for et renholdsfirma på Sørlandet kjører hun dragrace (kjapp bruksanvisning for uinnvidde: 0–400 meters racing-konkurranse som er unnagjort på få sekunder) – og når hun ikke har særlig annet å gjøre, legger hun ut på cruise med en ganske nyervervet landyacht av typen Buick Electra.

V8 veier litt ..

Bil- og tall-interesserte vil kunne fortelle at Electra er en såkalt full-size amerikaner, som i sin tid var Buicks mest langstrakte skapning – bare noen få centimeter unna seks meters lengde. 

Kolossen veide, og veier fortsatt, hele 2,1 tonn. Da snakker vi egenvekt, uten passasjer, bagasje og eventuelle husdyr.

En Tesla Model X, som størrelsesmessig er riktigere sammenlignings­grunnlag enn den mer kompakte Model Y, tynger jordkloden med over 2,3 tonn. I kraftigere motoriserte varianter viser vekten over 2500 kilo. Skal man være virkelig vrang, kan man legge til grunn at Teslaen er 90 cm stuttere enn Buicken, noe som gjør det elektriske fotavtrykket om mulig enda mektigere.

– Noen hos Tesla har vel studert gamle, amerikanske flak for å finne optimalvekta, ler Hyytiäinen, og legger til:

– En skikkelig bil veier litt, i hvert fall en med V8-maskin under panseret.

Hyytiäinens innkjøp av Electra var såpass rimelig, at med feil og skavanker som fulgte med, så hun og mannen på den som en investering. Spesielt med tanke på at det bilkyndige paret mekker det meste selv. 

I tillegg har hun en Oldsmobile Toronado fra 1973, som med sine 5,7 meters lengde er en tungvekter som tangerer Tesla Model Ys kroppsmasse.

– Tross størrelsen er Electra lettkjørt, men virker også litt uoversiktlig. Parkering kan være vrient, spesielt fordi speilene er så små. Og to meters bredde merkes på denne landsdelens smale sideveier, rapporterer hun.

Interiøret har muligens framstått staselig en gang i tiden, men bærer ørlite preg av å ha vært populært oppholdsrom for rånere eller raggare.

– Bilen har tre seters sofa foran, hvor de fleste funksjoner er elektrisk drevne. Takket være svigerfar virker de nå som de skal, skratter hun.

Motorsport-interessen oppsto da hun fant samboeren, Jan Henrik Gjømle.

– Det var så himla moro. I tillegg kjører vi dragrace, som også har vist seg å gi masse glede. Jeg hadde min første sesong i klassen Street Legal i år, og nå bygger vi om en Ford Mustang til neste vår, lover hun.

Anders Vistvik i Klepp kommune i Rogaland kjører vanligvis lastebil på et utall tonn. Arbeidsplassen er firmaet Klepp Spesialtransport, hvor han frakter alt fra svære hus og maskiner til bortimot 80 meter lange vindmølle-vinger (offisielt: turbin-blader) og megakomponenter for oljeindustrien.

Privat har han også pådratt seg en storlaks, en 60 år ung Mercedes.

Helt på tampen av 1950-tallet lot Mercedes seg endelig rive med av den amerikanske trenden med markerte halefinner. Nyheten, som fikk kallenavnet «Heckflosse», ble produsert fra 1959 til 1968 og erstattet den rundere forgjengeren som Mercedes slapp løs på verden i 1953. Firesylindrede modeller fikk internkode W110, mens sekssylindrede serier kaltes W111 og W112.

Silkemykt gir

– Jeg blinket meg ut Heckflosse på grunn av den gjennomførte stilen, helt ned til den rektangulært loddrette speedometeret, samt det silkemyke, manuelle rattgiret. Alt det der er tøft, mener Vistvik.

Karosseriet er en unik blanding av ublu klassisisme og sexy modernisme.

– Den er en slank bil med fine linjer, og jeg har stor sans for halefinnene. Den tofargede lakkeringen i lyse nyanser framhever de spesielle formene, mener han. 

Les om flere bilentusiaster her!

• 

  Vi som feirer «Mustang 60 år»:

  Mustang-mennesker er de beste festløvene

• 

  Vi som elsker bakgårdsbiler:

  Se nordmenns skjulte bil-moro

• 

  Vi som samles til beltebil-treff:

  Er dette Norges mest elskede bil uten hjul?

• 

  Vi som deler bil, glede og sorger:

  Er dette Norges verste biler og beste ungdom?

• 

  Vi som kjører Toyotas Tesla:

  Er denne Tesla-Toyotaen Norges største påskeegg?

• 

  Vi som sosialiserer med bil:

  Er veteranbil Norges mest populære fritidsaktivitet?

• 

  Vi som tar lappen med manuelt gir:

  Dreper automatgir nordmenns følelsesliv?

• 

  Vi som har hatt barsk bil:

  – Den viste seg å være sveiset sammen av to biler

• 

  Vi som solgte drømmebilen:

  Er dette den type skilsmisse nordmenn angrer mest på?

• 

  Vi som har medfødt bilinteresse:

  I disse familiene er bilgalskapen arvelig

Med en lengde på 487,5 cm var denne forløperen til S-klasse blant de største i trafikken da den var ny. Elektriske Mercedes EQS, introdusert i 2021, har en lengde på hele 5,2 meter. Nykomlingens egenvekt er 2620 kilo.

– Min Mercedes er ganske så grei å manøvrere i gater og på veiene. Den er smalere enn utseendet tilsier, og i tillegg gir de store vindusflatene god oversikt.

Bredden er 179,5 cm, mens vår moderne målestokk, EQS, breier seg med 2,125 meter.

Aldri sliten

Tysk premium har alltid vært kjent for hard, herlig fjæringskomfort:

– Mercedesen er selvsagt svært komfortabel. I år nøt jeg blant annet en dagstur på over 55 mil uten å bli sliten i ryggen. 

– Imellom har du også 300 (w112), som er hakket større enn min 220SE(w111). Men da denne kom på markedet, virket den sikkert nok svær for folk flest.

Tyskeren tas bare ut på tørre veier:

– Nå har jeg vinterlagret den i garasjen. Vi sees snart igjen, til neste vår, oppsummerer Vistvik.