Produserte det dølleste bil­merket de deiligste formene?

Så feil kan man ta:

Søvnige, sutrete, surmagede biljournalister har ofte beskrevet Opel som «mann-med hatt-bilen».

Bytt «hatt» med «caps». Gjerne «caps bak fram».

For formgiverne i Rüsselsheim har gitt oss en kø av klodens mest sporty, linjelekre skapninger (kanskje for å kompensere for en like lang kø av grå hverdagsåk).

Sjekk Manta, oppkalt etter djevelrokken.

Og Opel GT, en småfrekk lillebror til amerikanske Chevrolet Corvette.

Videre: Monza, det sene 1970-tallets mest sexy coupé med navn som er tjuvlånt fra racingbanen i Italia.

Pluss, selvsagt, Calibra, en av 1990-tallets mest dirrende asfaltdrømmer.

Eksemplene er langt flere – her slipper vi løs Kai Roger Ugland med landets kanskje mektigste Manta og Hilde Mælen Melhus bak rattet på Nord-Europas mest beryktede Kadett:

Hilde Mælen-Melhus på Vigeland i Lindesnes kommune jobber som fjøsavløser, med melkekyr.

I stallen, unnskyld: garasjen – står en 1968-modell Opel Kadett LS, med en 1100 SR motor.

Hun aner ikke hvordan livet hennes ble formet av en lang rekke Opeler.

– Jeg bare falt for dem, én etter én, analyserer hun.

Hennes aller første bil, og Opel, var en 1990-modell Omega 2.4 i.

– Den var kul, til en pris jeg kunne klare.

Melhus' første veteranbil ble en 1961-modell Opel Olympia Rekord.

– Den var bare innmari skjønn. Dessverre solgte jeg den igjen raskt, for å få nok til å kjøpe en veteran-lastebil – en aldri så liten julegave til mannen min.

Som plaster på såret anskaffet hun etter hvert en Kadett fra 1965.

– Jeg satt og glodde på finn.no og lette etter en billig veteranbil til det lokale Rally classic, et løp for veterankjøretøy. Da dukket en gul, rar sak opp. Den var bare så gøy – og nå bruker jeg det ordet igjen – skjønn, flirer hun.

– Jeg har nok gjerne en svakhet for de små og søte.

Unntak oppsto da hun for to år siden kjøpte sin første amerikaner, en røslig Buick Regal fra 1976.

– Gubben jeg kjøpte bilen av, handlet samtidig selv denne røde Kadetten. Jeg tenkte: «Den må jeg bare ha», skratter hun.

Da han endelig annonserte Opelen til salgs i sommer, slo hun til.

– Kadetten er bare så rå. Sjekk de formene, nærmest plystrer hun.

Hun mener den største fordelen ved bilen er ... bakdelen.

– Designen er bare helt elsk. Råskap i en liten kropp. Denne bilen er jeg innmari stolt av. Og det er jo moro når folk står i kø for å kjøpe den. Men beklager, den er ikke til salgs, avslår hun.

Lenge ble Opel betraktet som et rimelig alternativ til dyrere merker.

– Kanskje derfor har disse bilene kommet litt i bakgrunnen? Opel blir jo ofte kalt for «Skropel». Men designet overgår det meste, sier hun alvorlig.

Melhus’ husholdning eide en stund et par nyere Opeler, som hun tror kan ha vært Vectra eller Astra. Hun husker ikke navnene. Bare at de skapte misnøye.

– Anyway, jeg sa at vi aldri skulle ha Opel igjen. Men her sitter jeg med to stykker, skratter hun.

Hun reagerer på at Opel tidligere ble kalt «mann-med-hatt-bil»:

– Første eier til min Kadett A syklet til jobben de dagene det regnet, mens bilen sto tørt og godt hjemme i garasjen. Men, om han hadde hatt, vet jeg ikke.

Hun tror absolutt interessen for veteranopeler er på vei opp.

– Nå oppdager mange hvor flotte de er. Og jeg håper flere tar vare på dem. Nå som jeg eier både Kadett generasjon A og B, må jeg vel etter hvert skaffe meg en C. Men der stopper det, lover hun.

Kai Roger Ugland i Halden burde ikke få si et kvekk om Opel, siden han selger Opel i stillingen som salgssjef hos Berg Bil i samme by.

Med andre ord: Han er inhabil så det synger. Men greia er: På fritiden kjører han et helt spesielt eksemplar av Opel Manta – med en spekk som gjør den til et uvanlig solid eksempel på Opels storhetstid.

Den er så gild at Opel-importøren Bertel O. Steen viser den fram, som i forbindelse med lanseringen av elektriske Mokka-e. Og vi klarer heller ikke å la være å inkludere den her.

I løpet av knappe 28 år er den mannens tredje Manta A («A» står for første generasjon).

– Den første kjøpte jeg som 19 åring. Etter at jeg dessverre kom i skade for å selge den, klarte jeg liksom aldri å glemme de flotte linjene.

Tanken om å gjenopplive ungdomsforelskelsen oppsto i voksen alder.

Tilfeldigvis fikk han kontakt med en hyggelig Manta-eier i Danmark, via en nettside for Opel-entusiaster.

– Etter utveksling av store mengder dokumentasjon og mange gigabite bildemateriale, ble vi enige, og jeg angrer ikke et sekund. Bilen er svært godt restaurert og i topp stand.

Mantaen er en original 1900, men under panseret sitter nå en litt hvassere toliters motor. Vidunderet har også fått oppgraderte bremser, understell, girkasse og drivlinje. For å nevne noe.

– I tillegg har jeg fått sydd skinnseter, lakkert taktrekket fra hvitt til sort – samt montert ønskede dekk og felger. Og kost meg med å gjøre litt småkosmetisk, ler Ugland.

Han bruker ordet «betatt» når han skal beskrive hvor oppslukt han er av den sjeldne karosseriformen «coupé».

– Spesielt i 1970-årene kom Opel inn i en gunstig periode, hvor designerne i Rüsselsheim tok sjangeren «tøffe sportscoupeer» noen steg videre, skryter selgeren.

Han innrømmer at Opel langt fra var alene. Ford Capri og Toyota Celica var selvsagte, verdige utfordrere.

– Mine Opel-favoritter er Manta A, Manta B, Commodore A og B og selvsagt Opel Calibra fra 1990-åra, sukker Ugland.

Det mest kuriøse ved bilen? Opel fikk den bygget ved den for lengst nedlagte fabrikken i København, rett ved dagens kompleks til importøren Opel Danmark.

– Det jo litt artig at bilen altså er skrudd sammen et annet sted enn ved hovedfabrikken i Rüsselsheim, fastslår han.