Hva sier denne Cadillacen om sin berømte eier?

Krass oljekrise. Røff rasjonering på bensinstasjonene. Og enda verre og villere:

Cadillac hadde sluppet løs sin største, feteste skapning noensinne – som drakk mer enn Jeppe på Bjerget.

Kromkongen tviholdt på den falmede statusen som «The Standard of the World». Samtidig utnyttet utfordreren Mercedes svakheten, og firedoblet USA-salget på bare fem år.

I 1975 trakk Cadillac i nødbremsen. Redningen het Seville. Nyheten tok posisjonen som den dyreste Cadillacen, men også den netteste og letteste, – ja, slanket 400 kilo i forhold til volummodellen DeVille.

I 1976 kjøpte hele 43.772 sjeler Seville – mer enn det samlede antall kunder som handlet Mercedes sine ulike modeller (43.205 eksemplarer). De to neste årene tok Seville ytterligere innpå Mercedes, så det sang.

Rundt 50 år etter ruller et lite knippe nordmenn i Cadillacs gromme game-changer. Heng på Motors to utvalgte, Colin Jonassen og Ketil Solvik-Olsen:

Møt flere glade bilfans…

• 

  Vi som heier på svensk gull:

  5 svenske biler vi krever tilbake i produksjon

• 

  Vi som:

  Har Eskil (19) Møre og Romsdals mest snobbete slede?

• 

  Vi som dyrker røde (bil)detaljer:

  Rød bil gir mange fordeler

• 

  Vi som liker presidentbil-klassikere:

  Var han USA-presidenten med tidenes beste bilsmak?

• 

  Vi som kapper biltaket:

  Kappsagen endret Odd-Egils Amazon brutalt

• 

  Vi som oppdrar barn med gammal bil:

  Babyene som får bil inn med morsmelka

• 

  For deg som har mye penger:

  Hva tror du denne Porsche-fargen koster?

• 

  Vi som liker vinterlig bilmoro:

  11 fæle, fine historier om bilvinter

• 

  Vi som elsker bilutstillinger

  Norske bil­messer: 100 år med gleder (og skuffelser)

• 

  Vi som er grådig glad i Granada:

  Husker du Ford Grandiosa? Eller var det Granada ...

• 

  Vi som dyrker Opel-moro:

  Disse Opel-entusiastene spiser Ford til frokost

• 

  Yaris til 1,2 mill:

  Det finnes bare én, Jonas måtte søke om å få kjøpe den

• 

  Vi som digger gamle ting:

  Syv på topp: Tingene vi ikke visste vi trengte

• 

  Vi som vil ha gøy elbil:

  Abarth – Norges mest befriende ufornuftige elbil?

• 

  Vi som liker lave biler og høy musikk:

  Det artigste som har skjedd på Oslos tristeste p-plass?

Sosialøkonom og statsviter Ketil Solvik-Olsen gløder for bil. Fra 2013 til 2018 var han samferdselsminister med sin velkjente rolige, rullede rogalandsdialekt – som kan minne om den lave brummingen fra en V8-motor med Cadillac-logo.

– Mitt aller første kjøretøy var en 1985 Cadillac Seville, kjøpt brukt i 1994, mens jeg jobbet i Disney World i Orlando i USA.

Han prøvekjørte en Cadillac Sedan DeVille da han passerte en grønn metallic Seville, med overdådig kromgrill og beige tak – som imiterer cabriolet-look.

– Den blinket til meg i kveldsmørket. Så ble den min, og de neste tre årene kjørte jeg den over 150.000 km med fremoverlent entusiasme.

På det fjerde året langstidsparkerte Solvik-Olsen droget i Michigan – i påvente av gunstig import til Norge – i henhold til 30-årsregelen for veteranbiler.

– I mellomtiden fant Cadillacen ufrivillig sin plass i bilhimmelen, da en lokal kamerat var uheldig på en spontan prøvetur, rapporterer Solvik-Olsen.

I 2011 kjøpte han en tilsvarende Seville fra en samler i Illinois.

Fargen er mer dempet, utgaven mer eksklusiv og den har fortsatt under 70.000 miles på odometeret.

Hvilke detaljer ved farkosten er coolest, om ikke kulest?

– Den formelig flyter på highwayene og har et preg av det jeg kaller «pimpmobile». I Norge virker slikt kanskje like negativt, som det i Detroit er kult, skratter Solvik-Olsen.

Hvor sant er det at Seville kunne konkurrere med Mærsje?

– Sammenlignet med tilsvarende Mercedeser fra 1985, er Seville en bedre luksusbil og cruiser, men samtidig litt mer overdådig i sin fremferd – på godt og vondt, forklarer han, og legger til:

– Dessverre ble Seville levert med en upålitelig V8-teknologi, som skjemmet de første årgangenes ry og rykte. Min egen 1985-modell har derimot vært problemfri.

Seville har frodige former som skiller seg frekt og freidig fra andre, samtidige Cadillac:

Den har en svært annerledes bakende, som gjør at folk elsker å hate den, eller bare elsker den helt vilt. Interiøret er derimot lett gjenkjennelig som en Cadillac. Seville fra 1970-tallet var litt kortere og mer sportslig, for å konkurrere med europeiske luksusmerker. Begge utgavene fremstår nok likevel fortsatt mer som flak, enn man forbinder med europeiske merker, fastslår han.

Bakgårdskatt

Yrkessjåfør Colin Jonassen på Jessheim er kjent i vennekretsen å finne på å dukke opp i alskens artige kjøretøy.

Han beskriver seg som en «avdanka, langhåra bakgårdskatt og tidligere råner», som lar seg rive med av skiftende vinder og luner innen egen bilsmak.

Nylig ville han selge sin 1977 Lincoln Continental Mark V. En interessent foreslo byttehandel med sin Seville.

Jonassen kjente allerede merket godt: Fra før har han en Cadillac Sedan DeVille fra 1976, og broren en ‘68 DeVille Convertible.

– Denne spesialutgaven av Seville skiller seg markant fra andre Cadillacer. Vinyltaket og det innfelte, falske reservehjulet på koffertlokket – er særegne idéer. Cadillac var ikke redd for å dra på designmessig med denne modellen, fastslår han.

– Det beste er likevel at den er en ekte Cadillac. Ett eneste blikk på den, og du er ikke i tvil om at den var noe av det ypperste å få kjøpt i 1983.

Han koser seg med tanken på at Seville var merkets dyreste, og mest påkostede, familiemedlem.

Bilen er jo nedlessa med utstyr for alle tenkelige, og utenkelige, behov.

Hva er mindre imponerende ved amerikaneren?

– Den har en relativt slapp energikilde: En V8-motor på 4,1 liter som yter skarve 135 hester. Dessuten har den jo det jeg kaller «feilhjulstrekk», altså forhjulstrekk. Bakhjulstrekk er liksom mer typisk Cadillac, mener han, og føyer til:

– Seville har i overkant mye elektronikk, som tross alt er nærmere 40 år gammelt, med alt av potensielle problemer slikt kan medføre.

Jonassen heier uansett på annerledes biler.

– Man må jo ikke nødvendigvis kjøre maken bil som andre, right? Jeg har vel hatt rundt 100 biler de siste 30 åra, medregnet rubbel og bit, ler han.

Jonassen har ellers for det meste holdt seg til såkalte billigbiler.

– Jeg fikk faktisk flere til å snu seg etter min nyinnkjøptye 1981-modell Mazda 626, enn med min andre Cadillac, den knallblå 1976-modellen. Seville kan rette opp noe av dette, tror han.