Elbilistene som må ha veteran for å leve

Kjører du elbil, er du teknologi-frik, akselerasjons-junkie og en bærekraft-wannabe som heller dauer enn å få oljesøl på fingra.

Ratter du derimot veterankjøretøy, dyrker du støvete, støyende greier og synes alt var bedre før – selv når «før» framkalte angst, astma og allergier.

Eller?

En alternativ folke­gruppe sprenger seg fram, de som er lei av å velge mellom nytt eller gammalt, strøm eller drønn, heldigitalt eller mekanisk.

Ta vel imot gjengen som roper «ja takk, begge deler», og som lukeparkerer fortid og nåtid sammen.

Sjekk de arge argumentene, nei: gromme gledene, til veteran- OG elbilentusiastene Christopher Skjæveland, Ole Martin Schei, Leif Moen og Jon Håvard Vold:

Christopher Skjæveland i Sandnes i Rogaland gliser mens han lener seg vekselvis på familiens nye VW ID. Buzz og en Ford Torino fra 1970.

Som guttunge observerte han Torinos spesielle front i et glimt i Playstation-spillet «Test Drive 5».

– Klippet varer knapt et halvt sekund, men holdt i massevis for å plante et frø i mitt unge sinn. Som 25-åring kom endelig muligheten til å kjøpe bilen, og 11 år senere er den fortsatt her. Med V8, frekt design og skarpe farger.

Retro-vibber

ID. Buzz bestilte han i lanseringsuken i fjor, den 29. mai, og han fikk den levert om lag ett år etter. Til glede for den turglade familien med to barn og bikkje.

– Også her er mine krav til design særs godt ivaretatt. Todelt lakk i Candy White og Bay Leaf Green, sammen med matchende interiør, gir gode retro-vibber. Buzz er hverdagsbilen, mens Torino er ren kos – og alle familiemedlemmene blir glade ved synet av begge.

Overgangen fra det høyt plasserte førersetet i Buzz til den lavtkrypende Torinoen er merkbar:

– Da virker Forden plutselig gokart-lav. Og bunndraget med påfølgende lyd er magisk. Buzz har vel så bra skyv, med et Star Wars-aktig hvin, som også er moro, forsikrer han.

– Buzz'en passer litt på deg, hyler og piper om den tror du gjør noe dumt. Det skjer ikke med Torinoen: Begynner den å hyle, har det gått for langt.

Eneste virkelige likhet mellom bilene, ifølge Skjæveland, er interiørene.

– Se på de fargene: Man blir glad av å sette seg inn i begge. Torino har blåfarget indre, mens Buzz’ dagligstue er holdt i hvitt og jadegrønt. Altfor mange velger sort interiør – det må folk slutte med, befaler han.

V8 = terapi

Ellers har skapningene få fellestrekk:

– De er mer kontraster enn de er like. Kanskje derfor passer de så godt sammen? undrer han, og legger til:

– Den ene skjerper sansene ved å kreve din oppmerksomhet. V8-lyden er terapi i seg selv. Den andre skjermer deg fra omgivelsene, samtidig som passer på at du har det bra, mens den spiller favorittsangen din, ler Skjæveland.

Ole Martin Schei på Stadsbygd i indre Fosen i Trøndelag har en kø av veteranbiler på tunet – i kontrast til hans – til sammenligning – sjokkerende moderne Jaguar i-Pace på strøm.

– Likheten mellom i-Pace og veteranbilene er interiørene. Her har Jaguaren også mange fine detaljer, blankpolerte knapper i metall og en særegen interiørlukt. Nesen kjenner det er noe annet enn bare plast, fastslår han.

Får kommentarer

Hva er årsaken til at multiveteran-eieren trenger en elbil?

– Jo, for å unngå å slite ut finingene jeg allerede har. Jeg pendler hele 12 mil daglig og ville ha noe jeg kunne bruke opp med god samvittighet. Pengene jeg sparer ved å kjøre elbil, går til veteranene og utstyr til veterangarasjen.

Ettersom han er kjent som gammelbil-grossist, har han blitt vant til diverse kommentarer.

– Det kan være utsagn som «dæven, den der har nok kortere levetid enn hobbybilene dine» og «skal du restaurere den om 30 år»? ler Schei.

Leif Moen på Løten i Innlandet kjører heftig linjeføring uansett kjøretøyenes alder – som i hans tilfelle har et spenn på nøyaktig 50 år.

Både hans Kia EV6 fra 2022 og Triumph GT6 fra 1972 får folk til å peke og prate.

For å ta briten først: Moen var eier av en likedan Triumph GT6 store deler av 1980 tallet.

– Det ble starten på en livslang kjærlighet til Triumph. Tøffere fasong og mer underholdende, upretensiøs kjøreopplevelse finnes knapt.

I 1988 var han slepphendt nok til å selge vidunderet i et svakt øyeblikk.

– Men jeg glemte aldri bilen. Da en likedan kom til salgs for et par år siden, måtte den bare bli min.

Flest smil ...

Valget av KIA EV6 var noe mer tilfeldig.

– Nyheten kom på markedet da jeg skulle pensjonere meg etter 18 år som bilselger for Bertel O Steen på Hamar. Jeg prøvekjørte og falt umiddelbart for koreaneren.

GT6’n og EV6’n har litt like modellnavn, om man vil.

– Der stopper også likhetene: For mens EV6 er komfortabel og stillegående, er GT6 sporty, stiv og støyende. Å kjenne forskjellen på bilene er særdeles morsomt, og GT6’n har selvsagt mest smil per mil.

Han er også i overmåte fornøyd med Kiaen som hverdagstransport. Den går langt mellom ladingene, ligger godt på veien og er rimelig i drift, skryter han.

– Og i tilfelle jeg får lyst på noe annet, har jeg også en åpen, 1998-modell Jaguar XK8 som jeg også liker svært godt, avslører Moen.

Les om flere bilentusiaster her!

• 

  Vi som heier på svensk gull:

  5 svenske biler vi krever tilbake i produksjon

• 

  Vi som:

  Har Eskil (19) Møre og Romsdals mest snobbete slede?

• 

  Vi som dyrker røde (bil)detaljer:

  Rød bil gir mange fordeler

• 

  Vi som liker presidentbil-klassikere:

  Var han USA-presidenten med tidenes beste bilsmak?

• 

  Vi som kapper biltaket:

  Kappsagen endret Odd-Egils Amazon brutalt

• 

  Vi som oppdrar barn med gammal bil:

  Babyene som får bil inn med morsmelka

• 

  For deg som har mye penger:

  Hva tror du denne Porsche-fargen koster?

• 

  Vi som liker vinterlig bilmoro:

  11 fæle, fine historier om bilvinter

• 

  Vi som elsker bilutstillinger

  Norske bil­messer: 100 år med gleder (og skuffelser)

• 

  Vi som er grådig glad i Granada:

  Husker du Ford Grandiosa? Eller var det Granada ...

Jon Håvard Vold på Overhalla i Trøndelag lukeparkerer sin Volvos såkalt SUV-coupé C40 ved siden av veteranbilen han handlet i fjor, en obskønt linjesmekker Volvo 1800S.

I 50 år pønsket han på muligheten til å eie svensken med de ublu halefinnene.

– Min nå avdøde far jobbet som mekaniker, verksmester og selger hos den lokale Volvo-forhandleren Bjarne Wist A/S og hadde med 1800S hjem. Det var en fryd å få sitte på, og senere kjøre den, rapporterer han.

Valget av veteranbil var opplagt, men å finne en som ikke var rusten eller raskt rustsveiset, viste seg vanskeligere.

Han fikk kjøpt denne 1800S-en, som er noe restaurert og lakkert, i originalfargen lyseblå, fargekode 89.

Knapt likheter

Den trillet ut fra fabrikken 26. februar 1966 og ble eksportert til USA måneden etter, samme år. 30 år senere ble den importert til Norge fra California.

– Når det gjelder el-bil, var merkevalget enkelt, da jeg er svært godt fornøyd med stedets Volvo forhandler Otto Moe as gjennom mange år.

Han ser knapt noen likhet mellom to bilene:

– Bortsett fra de kraftige luftdysene på C40s dashbord og de tilsvarende temperaturmålerne i 1800S.

– Det som er sikkert, er at jeg og mitt følge får veldig mye oppmerksomhet når vi er ute på tur med veteranen, fastslår Vold.