De kjører bruksbiler som plutselig ble veteraner

Kanskje du er Norges mest sorgløse bileier akkurat nå: Du som ratter en kjær bruksbil – som i år har nådd respektable 30 år – og dermed fått den fordømt etterlengtede veteranstatusen.

Premien er lavere årsavgift, litt høyere puls:

Heftige 1993-modeller er som en tidsreise tilbake til en bekymringsfri, glad verden – med sofamyke seter, såpestykke-karosseri og digg dashbord med håndfaste hendler, brytere og spaker – fri for famling på kaotiske touch-screens som er fulle av fandenivoldsk fete fingermerker.

Gjennomsnittsbilen i Norge lever 19,2 år (kilde: Autoretur). En bil spekket med hele 30 år historie er uansett en sikker samtalestarter, som muligvis gir noen flere nye venner enn for eksempel en kliss ny elbil.

For hvert år som går, rykker stadig mer brukbare biler – og eierne deres – nærmere Skatteetatens 30 års-regel. Her er Motors utvalgte trio: Alexander Brevik, Kjell Terje Trones og Elisabeth Hammerstad:

Hver bidige dag i 30 år har Elisabeth Hammerstad på Lillehammer vært eneste eier av en snasen 1993-modell Volvo 240 – som fortsatt står hjemme på tomta.

For 30 år siden så hun seg tilbake: Hun hadde slitt to stykk Volvo og nå trengte hun en ny, pålitelig bil – blant annet for å komme seg til og fra jobben på kjøkkenet ved Sykehuset Innlandet på Lillehammer, hvor hun også i dag jobber.

En bekjent, som hadde jobbet hos Volvo-forhandleren Malterud på Gjøvik, tipset om en staselig utstyrt Volvo 240 som skulle være et spesielt godt kjøp.

Vrak etter viltpåkjørsel

– Prisforlangende var 199.900, og jeg hadde faktisk vært flink å spare såpass, at jeg kunne handle den kontant.

På 30 år har de fine turene blitt mange, men for 10 år siden var hun så uheldig å kollidere med elg.

– Kostnaden på skaden overgikk bilens verdi, og forsikringsselskapet definerte Volvoen som vrak. Jeg valgte likevel å få satt den i stand igjen, for jeg innrømmer at jeg alltid har likt denne bilen spesielt godt.

Siden den omfattende reparasjonen har svensken knapt hatt behov for utskifting av slitasjedeler.

– Joda, Volvoen har sjel, men karakteren har selvsagt forandret seg siden den var ny. Det skulle bare mangle, og handler mest om at den må tåle sammenligning med stadig mer støysvake og teknisk avanserte nybiler, fulle av førerassistenter, og annet ditt og datt.

På lur har Hammerstad også en Volvo 850 fra 1994 som hun har arvet fra faren, som kjøpte den ny.

– Her er jeg altså eier nummer to.

I tillegg skjøtter hun en engelsk MGA roadster, som sammen med hennes andre Volvo har fått husly i morens rommelige garasje, på Skreia på andre siden av Mjøsa.

– Ettersom mor ikke har førerkort, står de trygt, gliser Hammerstad spøkefullt.

Alexander Brevik bor i Rakkestad, jobber som driftstekniker hos Østfold energi og har Fordferdelig bred erfaring med Ford-produkter.

På tunet står en 30 år gammel Ford Scorpio, som straks bikker 600.000 kjørte kilometer.

– Distansen låter selvsagt ekstrem, men føles nesten som en bagatell med denne bilen.

For noen år siden kom et av de største, internasjonale veteranbil-mediene, Petrolicious, til hjemtraktene hans og gjorde et filmportrett som ble vilt populært (les: sinnssykt mye avspilt og strømmet). Alt gikk knirkefritt selv om amerikanerne frekt og freidig kalte Østfold-veiene for «Swedish backroads». Se filmen her.

I 2018 kjøpte han den nevnte 1993-modell Ford Scorpio stasjonsvogn, rett og slett fordi behovet meldte seg for en ny bruksbil, etter at han solgte sin forrige Scorpio sedan.

Scorpio hadde den tyngende, strabasiøse oppgaven å være Ford Europas spydspiss og toppmodell – på et urettferdig langt strekk i hele 14 år, fra 1985 til 1998. Estetisk og teknisk var den en bola versjon av den langt mer kjente og suksessrike Sierra, som Ford slapp løs på verden tre år tidligere, i 1982.

Likevel, for den som har teft, kan den litt uglesette, unnskyld: oversette Scorpio, være et skarpt, godt parti.

– Den har plass til alt og alle jeg trenger å ta med på tur, lover Brevik.

Litt snillere med den nå

Hva tenker han om Scorpio i 1993 kontra 2023?

– Den fortsatt er svært komfortabel, driftssikker og billig å vedlikeholde. 2,0 DOHC-motoren betyr knappe 0,65 liter per mil på blandet kjøring, ramser han opp.

Hittil har han pint den daglig, på helårsbasis.

– Den blir fortsatt min hverdagsbil, men skal skånes for dagene med dårligst vær og mest salt på veien. Jeg har skaffet en nyere Ford Focus som får ta de dagene og den støyten.

Avtar eller øker gløden for Scorpio?

– Entusiasmen er sterkere nå enn da jeg kjøpte den. Dette eksemplaret skal jeg ta vare på enda i mange år, lover Brevik.

Kjell Terje Trones i Trondheim er pedagogisk leder i barnehage: Når han er ferdig med alvoret på jobb, er det hans tur til å leke – med en Mazda MX-5 som han har eid i en syvårsperiode.

– Du kan vel si at bilen er essensen av rundt 50 år med variert bilinteresse, ler han.

I mange året puslet han med luftkjølte Folkevogner og diverse motorsykler, og fant til slutt ut at MX-5 kunne være en god krysning.

– Jeg lette etter et eksemplar med benevnelsen «NA», altså første generasjon MX-5 med vippelykter. Skjulte frontlys som kan vippes opp når det er behov for dem, er viktig for meg som vokste opp med minner om slike sportsbiler på 1970- og 80-tallet.

Han beskriver Mazdaen som «et rullende prosjekt». En tidligere, lang karriere med ulike nevenyttige jobber, hjelper på mekke-ferdighetene. Han oppgraderer på vinteren, slik at han kan trille bekymringsløst avgårde hele sommeren.

– Og taket på en slik farkost skal alltid være nede, uansett vær og temperatur, lekser han opp.

Ettersom Trones kjører den såpass mye sommerstid, betaler han vanlig forsikring.

– Fordelen med at den blir veteran, er selvsagt at årsavgiften senkes merkbart – men også at den presise kjørefølelsen er intakt uansett alder, fastslår han.