Se bryllups­bilene som nesten gruser kjolen!

Det perfekte bryllup? Overpriset, mektig marengskjole med milelangt etterslep, svindyre, knusptørre årgangsviner og nyskutt fasan til hovedrett?

Glem alt dét tullet.

En gøyal, tøff, fet eller rar bryllupsbil er det mest avgjørende for å skape topp stemning – og gi (de senere) brisne bryllupsgjestene noe å skravle om.

Gifteklare folk over hele landet er nøye med å få riktig biler – og noen ganger hester – på plass for anledningen. Noen leter lenge og langveis, mens andre bare trenger å røske opp garasjeporten.

Les historiene til (fortsatt) lykkelig gifte folk: Hilde Kristine og Svein Kåre Røvik, Helene og Magne Bringedal og Iselin Dalen Moe og Mats Moe:

På en hverdag virker alt tilforlatelig i livene til Iselin Dalen Moe og Mats Moe i Gjerstad kommune i Agder. Han er bilmekaniker og jobber som teknisk leder hos Norwegian Machinery – i tillegg til å være brannmann. Hun er spesialutdannet miljøterapeut og jobber innen rus og psykisk helse.

Da paret skulle gi hverandre løfter for gode og onde dager, brakte det løs.

– Joda, vi er godt fornøyde med bildene av oss og Mustangen – som gjør en røykfylt burnout i bakgrunnen, ler Iselin.

– Få ting var overlatt til tilfeldighetene denne dagen – med blomsteroppsatser i stempler på bordet og dekkmønster på bordkortene, rapporterer hun.

Mustangen er farens:

– Han kjørte meg til kirka i denne og stilte gladelig opp på bildene etterpå. Selv har vi en annen amerikansk Ford – en Ranchero – ­ som er en lav pickup basert på en personbil. Etter vielsen var det naturlig å kjøre lykkelig av gårde sammen i nettopp denne.

Det var på en tidligere på kjøretur i Rancheroen – nå for åtte år siden – at Mats fikk seg til å fri.

Ønsket om bryllupsbilder med brente dekk, røykutvikling og «lokal tåke» kom snikende under bryllupsplanleggingen:

– Jeg begynte å samle bilder i en mappe på Pinterest, og søkte på type «amcar wedding», «burnout wedding photo» og lignende. Da skal jeg si deg jeg ble inspirert, ler hun.

Hvor skitten ble den kritthvite kjolen?

– Tja, for ei som aldri har drømt om å gifte seg, måtte det i hvert fall bli på mitt vis. Og min da kommende mann var ikke vrang å overtale. Kjolen ble i grunnen ikke mer skitten enn man kan å forvente når man drar hvitt stoff på slep, minnes hun.

Hilde Kristine og Svein Kåre Røvik er foreldre i en vilter, varm familiehusholdning i Elnesvågen i Hustadvika i Møre og Romsdal. De færreste vet at tettstedet – med litt over 2600 innbyggere – har Romsdals fyldigste befolkningstall etter Molde.

Den inderlige bryllupsdagen ble også folksom.

I tillegg til venner og familie, hadde paret selskap av de sine tre barn – samt en eldre, utholdende svenske.

– Gjennom mange år tilhørte Volvoen min bestemors kjæreste, og nå var det vår tur til å gjøre stas på den – og oss.

Bryllupet sto i Myrbostad trekirke, fra 1880-tallet, i Hustadvika.

– Den vakre kjøreruta gikk fra kirken – og til en kai i Elnesvågen for fotograferingen– og videre til stedet Skaret hvor vi inviterte til fest.

En av fordelene med Volvo Amazon er romsligheten – som fortsatt er imponerende.

– Den viste seg å ha plenty plass til den nydelige brudekjolen.

Helene og Magne Bringedal i Straume i Hordaland tenkte at ingen farger bekrefter kjærligheten bedre enn rød, – nei vent: illrød.

En kompis av Magne ga paret den beste bryllupsgaven de kunne få:

– For mange år siden bodde vi i USA sammen og skrudde masse bil. Da han ga oss muligheten til å bruke hans rå, røde Chevrolet Corvette i bryllupet, nølte vi ikke.

Bilen bor til vanlig på en helt annen kant av landet, i Drammen.

– Kompisen og kona var så snille at de kjørte bilen over fjellet. Det ble en lang tur i en så gammel bil.

Corvetten fungerte fint til den praktiske delen av oppgaven:

– Til og med kjolen fikk plass i den nokså trange cockpiten. På den annen side fikk brudens oppsatte hår en luftetur, men frisyren forble intakt, ler han.

Bryllupsgjestene utenfor kirken fikk seg en overraskelse da brudeparet kom kjørende:

– Lyden av en grom V8-motor er jo ikke å forakte.

For å skape ytterligere begeistret oppstandelse byttet de nygifte ut Chevroleten med en robåt – og en rotur på vannet – som leder til bryllupslokalet hvor de skulle feires.

Les om flere entusiaster her!

• 

  Vi som koser oss med kabriolet:

  Lakkere kæbben? Gjør det like godt selv

• 

  Vi med 1980-talls bilsmak:

  40 år gamle biler som bare stiger i verdi

• 

  Vi på tur med kolleger:

  Hun har 30 kolleger med coole hobbybiler

• 

  Vi med gøy biler fra øst:

  Et samurai­sverd med fire hjul

• 

  Vi som råner på lørdager:

  Uten disse sovner bygda

• 

  Vi på humørfylt bilcamping:

  5 på topp: Mest spinnville bilcampere

• 

  Vi som tilhører et bilmiljø:

  – 911 er drømmen fra tenårene

• 

  Vi som 17. mai-pynter panseret:

  Bil er også en bunad!

• 

  Vi som kurver med Corvette:

  Tråkket på gassen, fikk lettere sjokk

• 

  Vi som prater Peugeot:

  205 GTi er fransk for «lykke»

• 

  Vi som stopper for geiter:

  – Til slutt klatret jeg på taket

• 

  Vi som brisker oss på biltur ...

  Fem på topp: fjols til fjells

• 

  Vi med kjappe småbiler ...

  Den starter med et snerr: Liten bil og stor lyd

• 

  Vi som kjører offroad:

  Bilvask? Nei takk, jeg har nettopp badet

• 

  Vi med fete åk på stripa:

  Bilene hele Norge ville sitte på med

Et greit transportalternativ for bryllup er bilens forløper: Hest og kjerre, med fører som endatil har såkalt kusksertifikat.

Helt utslippsfritt er seansen likevel ikke: Bryllupsgjester i høye hæler eller lakksko bør se opp for de glade høy-etende hestenes etterlatenskaper på asfalten.