STASJONSRÆSER: Nils Erik Werenskiold synes BMW Z3 Coupé er så annerledes interessant at han har holdt fast ved sitt eksemplar i hele 12 år.Foto: KARL EIRIK HAUG
Vi som kjører BMWs «stygge andunge»:
– Ungdom kan si: Se på den schtøgge BMW-en!
På tampen av 1990-tallet slapp BMW sin kanskje mest omdiskuterte modell noensinne. Møt to råstolte Z3 Coupé-entusiaster som forsvarer raringen.
Bare én type sportsbil har fått æren av å bli utskjelt både som en «tøffel», formløs gymsko», «klovnesko» og «varebil».
Bakgrunn for herligheten? I andre halvdel av 1990 slapp BMW det fabrikken ønsket skulle være et sofistikert svar på storsuksessen Mazda MX-5.
BMW Z3 Coupé
Fasongen er et ekko av 1940-årenes BMW 328 Mille Miglia
Toppversjonen Z3 M Coupé har samme 3,2 liters rekkeseksermotor som i M3
Solgt fra 1997 til 2001 i litt over 6000 enheter
Verdistigningen har vært kraftig – M-utgaver går for over en halv million
Den lille, åpne roadsteren Z3 viste seg å mangle noe av nerven til Mazdas nevnte kjøremaskin, og en og annen artigper scorte billige poeng ved å kalle Munchen-babyen en «frisørbil».
BMWs ingeniører gikk kjapt i gang med å mekke en hvassere Z3, nå med bare sekssylindrede motorer og fast tak.
Da selskapets ledelse fikk presentert forslaget, vendte de visstnok tommelen ned for den pussige framtoningen. Likevel sikret de kraftfulle, underholdende kjøreegenskapene at merket, etter litt internkrangel, satte det visuelle sjokket i produksjon.
Etter å ha levd et liv som mobbeobjekt har Z3 Coupé, og spesielt M-varianten, blitt et kultobjekt av dimensjoner.
Møt to nordmenn som sikret seg sine eksemplarer før prisene akselererte:
Nils Erik Werenskiold, innbitt industridesigner i Inocean i Oslo, tegner skip av største sort på dagtid og kjører Z3 Coupé på rastløs kveldstid.
– Jeg kaller den en «stasjonsvogn-sportsbil», som jeg digger like mye i dag som for 12 år siden da jeg kjøpte den, sier han.
– Fasongen har vært omdiskutert siden den ble presentert i 1998 og fortsetter å forarge og fascinere.
Han studerte industri- og bildesign da BMW slapp skapningen, og han husker den skapte diskusjon blant studentene.
– De færreste likte det de så: De mente den var feilproporsjonert. Vi som digget den, var i klart mindretall.
BMW formga først Z3 som en ren cabriolet. Siden satte fabrikken på fast tak for å gjøre bilen stivere og bedre å kjøre, men uten den forventede, klassiske coupé-fasongen.
– Vi fikk en slags snodig sportsbilstasjonsvogn med kun to seter. Jeg kan for eksempel forstå de som sier at fronten ikke henger sammen med hekken, skratter Werenskiold.
Folk i BMW-miljøet ytrer gjerne at modellen er «fet, barsk, kul eller morsom».
– Andre ganger har jeg for eksempel opplevd å stå og vente på rødt lys, med vinduene nede – og hørt noen gutter i slutten av tenårene si til hverandre: «Fy faen, sjekk den jævla schtøgge BMW-n, der 'a».
Werenskiold ser selv derimot skjønnheten i de brede hjulbuene bak, som han kaller «hofter», sidevinduenes store arealer og det lange panseret med en frekk bul i midten.
– Så gjør det ingenting at jeg så godt som aldri møter en lik en på veien. Det har bare skjedd fem ganger i løpet av 12 år. Cabrioletene ser man rett som det er, coupéene knapt noen gang.
Han misliker egentlig ingenting ved bilen:
– Det den har av skavanker, har jeg for lengst godtatt. Men innimellom skulle jeg ønske den kunne hatt bakseter – og bedre plass innvendig for meg, eller at jeg selv skulle vært fem cm lavere, flirer Werenskiold.
Fordelen ved at den er underkjent, og at det ble solgt få av den, gjør at den holder seg godt i pris.
– Nå har det vel egentlig ingenting å si, fordi jeg aldri skal selge den, lover han.
Som ung jypling digget Nils Christopher Hofgaard i Ski i Follo den klassiske fasongen til BMW 3-serie, produsert fra 1982 til 1994, og mente lenge den var svaret på alt.
Da han observerte Z3 første gang i en James Bond-film, hikstet han: «Hva i alle dager driver BMW med nå?».
– At den internasjonalt raskt ble kalt «clown shoe», stigmatiserte modellen, og mange hang seg på dette. Det hjalp selvsagt heller ikke at mange kalte den første åpne versjonen «frisørbil» og syntes de første utgavene var motorsvake, minner Hofgaard om, som til daglig er teknisk sjef i IT-firmaet Kilkaya.
Etter hvert vokste de sære linjene på BMW-disippelen.
– Og, siden jeg også er glad i brede Porsche-bakparter, liker jeg de brede bakendene til både Z3 M Coupe og Z3 M Roadster, gliser han.
Han sliter nå stadig oftere sin Z3 M Roadster på bane, fordi han er «skrudd sammen slik at kjøreglede sitter i ryggmargen».
– Her er faktisk Z3 veldig morsom. Den utvetydig lave, bakoverlente sittestillingen gjør at du virkelig føler at bilen må kuskes. Z3 gir tydelig tilsvar om du er uoppmerksom – jeg har selv snurret rundt flere ganger på bane med mine ulike Z3-er opp igjennom årene.
Chassiset er regnet blant BMWs stiveste noensinne.
– Man hadde en bil hvor mange rett ut mislikte utseendet, men med rå ytelser i særklasse. Elsk/hat-faktoren kan knapt bli høyere, sukker han.
Coupé utviklet seg til å bli en kultbil.
– Stadig flere liker designet. Nå kommer folk bort og utbryter: «hadde glemt hvor kule disse egentlig er». Jeg blir aldri ensom med denne bilen.
Verdiøkningen for toppvariantene er bunnsolid.
– Men til min store glede gir Z3 med vanlige motoralternativer kjøreglede både på tur og bane. En entusiast kan fortsatt få tak i en bil til en relativt rimelig penge. Disse har stort sett har vært brukt som sommerbiler, og er nærmest rustfrie, tipser Hofgaard.
Disse herlige bilentusiastene har vi allerede skrevet om – klikk på lenkene for å lese: