– Ungdom kan si: Se på den schtøgge BMW-en!

Bare én type sportsbil har fått æren av å bli utskjelt både som en «tøffel», formløs gymsko», «klovnesko» og «varebil».

Bakgrunn for herligheten? I andre halvdel av 1990 slapp BMW det fabrikken ønsket skulle være et sofistikert svar på storsuksessen Mazda MX-5.

Den lille, åpne roadsteren Z3 viste seg å mangle noe av nerven til Mazdas nevnte kjøremaskin, og en og annen artigper scorte billige poeng ved å kalle Munchen-babyen en «frisørbil».

BMWs ingeniører gikk kjapt i gang med å mekke en hvassere Z3, nå med bare sekssylindrede motorer og fast tak.

Da selskapets ledelse fikk presentert forslaget, vendte de visstnok tommelen ned for den pussige framtoningen. Likevel sikret de kraftfulle, underholdende kjøreegenskapene at merket, etter litt internkrangel, satte det visuelle sjokket i produksjon.

Etter å ha levd et liv som mobbeobjekt har Z3 Coupé, og spesielt M-varianten, blitt et kultobjekt av dimensjoner.

Møt to nordmenn som sikret seg sine eksemplarer før prisene akselererte:

Nils Erik Werenskiold, innbitt industridesigner i Inocean i Oslo, tegner skip av største sort på dagtid og kjører Z3 Coupé på rastløs kveldstid.

– Jeg kaller den en «stasjonsvogn-sportsbil», som jeg digger like mye i dag som for 12 år siden da jeg kjøpte den, sier han.

– Fasongen har vært omdiskutert siden den ble presentert i 1998 og fortsetter å forarge og fascinere.

Han studerte industri- og bildesign da BMW slapp skapningen, og han husker den skapte diskusjon blant studentene.

– De færreste likte det de så: De mente den var feilproporsjonert. Vi som digget den, var i klart mindretall.

BMW formga først Z3 som en ren cabriolet. Siden satte fabrikken på fast tak for å gjøre bilen stivere og bedre å kjøre, men uten den forventede, klassiske coupé-fasongen.

– Vi fikk en slags snodig sportsbilstasjonsvogn med kun to seter. Jeg kan for eksempel forstå de som sier at fronten ikke henger sammen med hekken, skratter Werenskiold.

Folk i BMW-miljøet ytrer gjerne at modellen er «fet, barsk, kul eller morsom».

– Andre ganger har jeg for eksempel opplevd å stå og vente på rødt lys, med vinduene nede – og hørt noen gutter i slutten av tenårene si til hverandre: «Fy faen, sjekk den jævla schtøgge BMW-n, der 'a».

Werenskiold ser selv derimot skjønnheten i de brede hjulbuene bak, som han kaller «hofter», sidevinduenes store arealer og det lange panseret med en frekk bul i midten.

– Så gjør det ingenting at jeg så godt som aldri møter en lik en på veien. Det har bare skjedd fem ganger i løpet av 12 år. Cabrioletene ser man rett som det er, coupéene knapt noen gang.

Han misliker egentlig ingenting ved bilen:

– Det den har av skavanker, har jeg for lengst godtatt. Men innimellom skulle jeg ønske den kunne hatt bakseter – og bedre plass innvendig for meg, eller at jeg selv skulle vært fem cm lavere, flirer Werenskiold.

Fordelen ved at den er underkjent, og at det ble solgt få av den, gjør at den holder seg godt i pris.

– Nå har det vel egentlig ingenting å si, fordi jeg aldri skal selge den, lover han.

Som ung jypling digget Nils Christopher Hofgaard i Ski i Follo den klassiske fasongen til BMW 3-serie, produsert fra 1982 til 1994, og mente lenge den var svaret på alt.

Da han observerte Z3 første gang i en James Bond-film, hikstet han: «Hva i alle dager driver BMW med nå?».

– At den internasjonalt raskt ble kalt «clown shoe», stigmatiserte modellen, og mange hang seg på dette. Det hjalp selvsagt heller ikke at mange kalte den første åpne versjonen «frisørbil» og syntes de første utgavene var motorsvake, minner Hofgaard om, som til daglig er teknisk sjef i IT-firmaet Kilkaya.

Har du lest disse bilentusiastene?

• 

  Vi som heier på svensk gull:

  5 svenske biler vi krever tilbake i produksjon

• 

  Vi som:

  Har Eskil (19) Møre og Romsdals mest snobbete slede?

• 

  Vi som dyrker røde (bil)detaljer:

  Rød bil gir mange fordeler

• 

  Vi som liker presidentbil-klassikere:

  Var han USA-presidenten med tidenes beste bilsmak?

• 

  Vi som kapper biltaket:

  Kappsagen endret Odd-Egils Amazon brutalt

• 

  Vi som oppdrar barn med gammal bil:

  Babyene som får bil inn med morsmelka

• 

  For deg som har mye penger:

  Hva tror du denne Porsche-fargen koster?

• 

  Vi som liker vinterlig bilmoro:

  11 fæle, fine historier om bilvinter

• 

  Vi som elsker bilutstillinger

  Norske bil­messer: 100 år med gleder (og skuffelser)

• 

  Vi som er grådig glad i Granada:

  Husker du Ford Grandiosa? Eller var det Granada ...

• 

  Vi som dyrker Opel-moro:

  Disse Opel-entusiastene spiser Ford til frokost

• 

  Yaris til 1,2 mill:

  Det finnes bare én, Jonas måtte søke om å få kjøpe den

• 

  Vi som digger gamle ting:

  Syv på topp: Tingene vi ikke visste vi trengte

• 

  Vi som vil ha gøy elbil:

  Abarth – Norges mest befriende ufornuftige elbil?

• 

  Vi som liker lave biler og høy musikk:

  Det artigste som har skjedd på Oslos tristeste p-plass?

Etter hvert vokste de sære linjene på BMW-disippelen.

– Og, siden jeg også er glad i brede Porsche-bakparter, liker jeg de brede bakendene til både Z3 M Coupe og Z3 M Roadster, gliser han.

Han sliter nå stadig oftere sin Z3 M Roadster på bane, fordi han er «skrudd sammen slik at kjøreglede sitter i ryggmargen».

– Her er faktisk Z3 veldig morsom. Den utvetydig lave, bakoverlente sittestillingen gjør at du virkelig føler at bilen må kuskes. Z3 gir tydelig tilsvar om du er uoppmerksom – jeg har selv snurret rundt flere ganger på bane med mine ulike Z3-er opp igjennom årene.

Chassiset er regnet blant BMWs stiveste noensinne.

– Man hadde en bil hvor mange rett ut mislikte utseendet, men med rå ytelser i særklasse. Elsk/hat-faktoren kan knapt bli høyere, sukker han.

Coupé utviklet seg til å bli en kultbil.

– Stadig flere liker designet. Nå kommer folk bort og utbryter: «hadde glemt hvor kule disse egentlig er». Jeg blir aldri ensom med denne bilen.

Verdiøkningen for toppvariantene er bunnsolid.

– Men til min store glede gir Z3 med vanlige motoralternativer kjøreglede både på tur og bane. En entusiast kan fortsatt få tak i en bil til en relativt rimelig penge. Disse har stort sett har vært brukt som sommerbiler, og er nærmest rustfrie, tipser Hofgaard.