Joda, USA lager fortsatt biler. Men ingen som disse

USA-bil? Nå er det Tesla. Men det var så mye mer.

I 1950-årene produserte amerikansk bilindustri bortimot 80 prosent av verdens kjøretøy. I fantasirike, ville varianter.

Mer enn 50 år seinere har magien langsomt, men sikkert, falmet.

Grom lyd, groovy fasong, fandenivoldske farger og tøft tilbehør – alt det som gjorde at vi dyrket amcars, er fordampet – som dugg for sola en grytidlig morgen på en ranch.

Hvor på veien mistet amerikanske biler stilen?

Ford Mustang er blant amerikansk bilindustris beste bevis på at utspekulert stil selger – bare det er gjort bra nok. 

Basen? Fattigmanns-modellen Falcon, datidas minste Ford. 

Til gjengjeld presset ingeniørene en V8-motor på 4,7 liter med 228 hester inn under panseret. Resultat: Fra april 1964 og de 23 neste månedene kjøpte én million amerikanere Mustang. 

Mest solide år ble 1966, med hele 607.568 salg. Til sammenligning solgte Volkswagen i USA, samme år, rett under halvparten (302.423) av «Bobla». 

I 2018 kunne fabrikken feire Mustang nummer 10 millioner, men i 2025 solgte Ford knappe 43.000 eksemplarer av sitt sportsbil-alibi.

Riviera er en overpriset, overbefolket og overopphetet turistfelle i Sør-Frankrike, men også en påkostet Buick-modell – som fabrikken bygget fra 1963 til 1999. 

Ideen var like enkel som den var komplisert: Å lage en stilig, slank coupé som kunne konkurrere med det beste fra Europa. 

Selv om første utgave fra 1963 nærmer seg 5,3 massive meters lengde, regnes fasongen som noe av det stiligste USAs bilindustri har prestert. Tross drøy pris underskrev hele 53.000 kunder salgskontrakt i 1969. 

1960-tallets salgstopp ble slått først i 1985, da 65.000 amerikanere ville ha etterfølgeren med samme navn. I 1998 handlet bare 10.613 sjeler Riviera, og det dekadente modellnavnet ble brutalt økset.

På slutten av 1990-tallet gjorde Dodge Viper en solid jobb med å torpedere merkets trøtte image. 

En harsk V10 hentet fra en lastebil, et upraktisk og trangbodd interiør og blytunge rattomdreininger skygget ikke for et fantastisk coolt design. I løpet av 25 år var mer enn 31.000 ivrige kjøpere villige til å betale 100.000 dollar (2016-pris) for villskapen. 

Siste produksjonsår, 2017, klarte forhandlerne bare å bli kvitt 585 eksemplarer av arten. Siden har verken Dodge eller noen av de andre merkene under Chrysler-paraplyen produsert noe særlig spennende.

Dodge Charger regnes som inkarnasjonen av begrepet «Muscle car», som gjerne beskrives som en såkalt full-size biltype – med overdimensjonerte ytelser. 

Første utgave kom i 1966, men solgte dårlig. I 1968 slapp fabrikken en ny versjon med langt frodigere karosserikurver, og salget eksploderte. Chargers toppår ble 1969 med hele 104.978 enheter, og opptredener i filmer som Bullitt og en TV-serie som The Dukes of Hazzard hjalp på kredibiliteten. 

Dagens Dodge Charger er en linjelekker, elektrisk sportsbil – som i 2025 dessverre slet med å finne flere enn 7421 kunder.

Dodge Aspen og søstermodellen Plymouth Volare (1976–1980) er enkle kompaktbiler (etter amerikanske mål) – med stil og design som hovedargumenter. Grill og panser har markert relieff, som på en Cadillac. 

Stasjonsvognen ble levert med snobbete treverk-imitasjoner langs sidene. Jålestrategien resulterte i over en halv million solgte biler bare i 1977. 

På starten av 1980-tallet erstattet Chrysler-konsernet Aspen med krympede K-cars. Over natten ble 5,1 meters lengde redusert til 4,5 meter. 1980-tallets eneste virkelige Chrysler/Dodge/Plymouth-suksess ble «Minivan». 

Pontiac er merket som var så populært at eieren General Motors til slutt – uforståelig nok – så seg nødt til å gjøre slutt på moroa. 

Fra begynnelsen av 1960-tallet til 1970 etablerte Pontiac seg som «the performance brand» – og lå stødig på salgsstatistikkene som USAs mest populære merke etter Chevrolet og Ford. 

I 1996, og på nytt i 2000, passerte Pontiac til og med bestselgeren og søstermerket Chevrolet. Ni år senere, i 2009, annonserte General Motors til manges store forbauselse produksjonsstopp. Siden da har amerikansk bilindustri føltes merkbart gråere. 

I USA sto stasjonsvogner lenger nederst på rangstigen. Amerikanerne ville heller ha stilige cabrioleter, coupeer og til nød sedaner – da helst med rammeløse sidevinduer. 

For å kompensere leverte merker som Ford og Chevrolet rikt dekorerte stasjonsvogner – og salget tok seg opp. De aller fleste er dessverre for lengst skrotet, og de få gjenværende går for større summer enn noensinne.

I 1955 lanserte Ford sin Thunderbird, en sjelden fugl i Fords hverdags­orienterte modellrekke. 

De neste utgavene som fulgte, fikk aldri helt til å fly salgsmessig – men med syvende generasjon i 1977 stemte alt. 

Første året solgte forhandlerne over 318.000 biler, og året etter ble Thunderbirds beste noensinne – med hele 352.751 enheter. I 1980 ble suksessen avløst av en krympet skapning. I 1982 ville ikke flere enn rundt 45.000 kjøpere ha Fords tordenfugl, og merkets håp de neste årene ble hvermannsen-produkter.

I 1975 målte Oldsmobiles største modell, Ninety Eight, 5,9 meter lengde og godt over to meters bredde. V8-motoren på 7,5 liter var den største og mest tørste på markedet. 

Tross akutt oljekrise var bensinslukeren en suksess dette ene året, før salget stupte.

Det hjalp lite at Oldsmobile ble sett på som nettopp «old» – avleggs. Merkets smådesperate slagord «This is not your father’s Oldsmobile», dukket opp i reklamen fra 1988 til 91. 

Den seinere oppfordringen «Start Something» (1999–2004) var langt mer optimistisk – men betydde ingen ny start, men derimot den definitive slutten for det historiske merket.

Les om flere bilentusiaster her!

• 

  Vi som elsker amerikanere:

  15 på topp: Her er USAs feteste bilmodeller. Før de ble skygger av seg selv

• 

  Prøvekjørt: Hyundai Ioniq 6 N

  Her går vi tom for ord før vi går tom for krefter

• 

  Vi som besøker Volvo-museet:

  Dette er 240 slik Volvo egentlig ville lage den

• 

  Vi med veteraner på strøm:

  Hater du elbiler? Elsk denne i stedet

• 

  Vi som dyrker Toyota:

  Vanlige Toyota-eiere? Finnes ikke

• 

  Vi som elsker (og hater) takbokser:

  Norge, en nasjon av takboks-tullinger?

• 

  Vi som ikke vil se bilmerker dø:

  Her er merkene som bedriver selvskading

• 

  Vi som synger om bilen:

  Slik hyller Simon Volvoen

• 

  Vi som farger eldre bilfotografier:

  Gamlekara får nytt liv med kunstig intelligens

• 

  Vi med blikk for politikjøretøy:

  Ser Volvo best ut med blålys?

Jeep Wagoneer er ifølge fabrikken sjøl «verdens første luksus-SUV», og skulle utfordre folks oppfatning av hva et kjøretøy kan være – helt fra starten i 1963 til produksjonsstopp rundt 1991. 

I 1978 hadde toppmodellen Wagoneer sitt beste salgsår noensinne.

 Lakkfargenes natur-orienterte navn er nok til å forstå begeistringen: Tree Bark Brown, Hunter Green metallic, Prairie Gold, Sprucetip Green Metallic, Daisy Yellow, Firecracker Red og mer.

På midten av 1970-tallet overrasket Cadillac alle: Nye Seville – som «bare» målte 5,18 meter fra baug til akter – var merkets minste modell, men samtidig den aller dyreste. 

Den spinnville kontrasten slo godt an: Seville solgte friskt og toppet salgskurven i 1978 med hele 59.794 eksemplarer. 

Seville-navnet fortsatte helt til 2004 i form av ulike oppdateringer. Bare synd moroa endte med stusslige 3386 salg i aller siste produksjonsår.

Tøffingen Chevrolet Camaro var General Motors trege svar på gigant­suksessen Ford Mustang. Nesten fire år etter Ford, i 1967, sto Camaro klar hos forhandlerne – som maktet å selge over 220.000 de 12 første månedene. 

Nye salgsrekorder kom på rekke og rad i 1968, 1969 – og 1979 med hele 282.571 solgte åk. 

Selv om interessen var stabil utover 1980-årene, begynte nedturen å bli merkbar allerede på 1990-tallet. I 2024 falmet interessen for Camaro-glansen, og den nye utgaven fant bare litt over 5000 kunder.

Chevrolet Corvette nådde sitt absolutte høydepunkt i 1979, med over 53.000 produserte biler. 

General Motors' mest tungtveiende sportsbil­alibi, som ble sluppet løs på verden allerede i 1953, var igjen i 2023 bare 22 registreringer unna rekorden. 

Men siden er produksjonstakten redusert til det halve. 

Chevrolet har uansett for lengst skrotet Corvettes klassiske Coca-Cola-flaske-fasong: Dagens utgave har fått ubestemmelige pregløs linjeføring – ja, som kunstig intelligens skulle designe et gjennomsnitt av en sportsbil.

Klikk her for å møte hele gjengen av friske entusiaster vi har omtalt i denne spalten tidligere!

Les alle biltestene på Motor:

• 

  73

  Test: Volvo ES90

  Her nærmer Volvo seg noe virkelig bra

• 

  73

  Test: Kia EV4

  Hva i all verden har Kia tenkt på her?

• 

  72

  Test: Citroën Ë-C5 Aircross

  Bare en bil gir mer komfort for pengene – og den er brukt

• 

  74

  Test: Voyah Courage

  Bilen er mye bedre enn salgstallene

• 

  76

  Test: Changan Deepal S05

  Det er umulig å merke at denne er 100.000 billigere

• 

  77

  Test: MGS6 EV

  Får opp­reisning i minus 15

• 

  73

  Test: Opel Frontera

  Ny familiebil til bruktbil­pris – dette får du

• 

  77

  Test: Opel Grandland AWD

  Historiens beste Opel? Kjør debatt

• 

  76

  Test: Suzuki e Vitara

  For mange vil dette være det beste bilkjøpet

• 

  81

  Test: Smart#5

  Denne blir garantert en suksess

Annonse

15 på topp: Her er USAs feteste bilmodeller. Før de ble skygger av seg selv

Koser seg på langtur for å se Alexander spille

Vil gjøre det enklere å lade

Hvilke Toyotaer er dette?

73

Her nærmer Volvo seg noe virkelig bra

Mot bredt drivstoff­nederlag for regjeringen

Sandvika-saken henlagt – advokat varsler klage

Skoda rygger ut av Kina

Bekymret for «kjør sakte»-aksjon fredag

Klassisk bil­trimmer gir opp

Må betale 9000 kr for dekkene hun solgte

Honda skroter nok en elbilsatsing