Lancia overlever all djevel­skap, også norske veier

I to tiår, fra 1973, dominerte Lancia rally-VM.

I all ettertid har merket likevel ikke regjert særlig mange salgsstatistikker.

Gutta på gølvet, unnskyld, gass­pedalen – gjorde jobben sin, men det hjalp lite når slapp ledelse satset mer på overfladisk linjeføring enn motorbrølet fra rallygenene.

Myten, eller gåten, Lancia er uansett alene om en killer-kombinasjon av drøy design, driv og dumdristighet (les: stort mot), og de som har prøvd å temme en 1986-modell Thema 8.32 med Ferrari-motor, en biffa Delta eller en obskønt lekker Gamma Coupé, finner sjelefrender i Norsk Lancia klubb (Lancisti Norvegesi).

Les de entusiastiske utbruddene til Thema-rytter Nils Kr. Storaker og Delta integrale-eier Øystein Romsås Olsen:

Øystein Romsås Olsen i Melhus i Trøndelag vokste opp med en liten kø av italienske hverdagsbiler.

– Gjennom ungdomstida fortsatte jeg bak rattet på ulike Uno Turbo, Thema Turbo og Ritmo Abarth, men Lancia Delta HF Integrale Evoluzione var selve drømmen. Den hang til gjengjeld høyt, men i 2009 – på perm fra førstegangstjeneste – slo jeg til på et objekt jeg lenge hadde hatt i kikkerten.

Handelen skjedde rett før utropsprisene begynte å stige infernalsk.

I 14 år har den firehjulstrukne italieneren fått bryne seg på trønderske luner, som ikke står tilbake for halsbrekkende berg-og dalbane-aktig ratting i Toscana.

Aller best på vinterføre

– Lancia'n briljerer utvilsomt best på alle typer sideveier – i landskap med mange svinger, og gjerne så skarpe og tette som mulig. Lancia har jo utviklet disse bilene for verdensmesterskapet i rally (WRC), påminner Olsen og tipser om et av sine favorittstrekk:

– Byneset rundt er en nydelig rute langs Trondheimsfjorden.

Han tilhører en bilentusiast­gjeng som nesten hver sommer legger ut på en roadtrip.

– Da blir det fort noen hundre mil. Men det er under vinterkjøring jeg blir minnet om hvor god kontroll og respons bilen gir.

For noen år tilbake, før bilen ble lakkert, våget han seg ut på isbelagt banekjøring:

– Iskjøring er selvsagt usannsynlig morsomt, men også en skrekkblandet fryd – siden det kan bli kostbart, og du ikke ønsker å smadre bilen mot steinharde brøytekanter.

Den ultimate entusiastbil

Han har enormt lyst på en Stratos og smugtitter også på de enda sjeldnere Delta S4 og 037 Stradale – eksklusiv, italiensk kunst som ofte er priset til over ti millioner kroner.

– Selv om jeg hadde hatt råd, ville jeg selvsagt aldri kunne pint de i søla på samme måte, ler Olsen.

Derfor ser han på sin Delta Integrale som den ultimate entusiastbil.

– Den kan virkelig brukes, og de som tror den er en dårlig bil, har aldri eid en.

I tenårene kjørte han Tempo, da resten av kameratgjengen kjørte Yamaha og Suzuki.

– Det er vel takket være Tempos feil og mangler jeg kan skru, gliser han.

I øyekroken har Olsen observert Lancias ferske framtidskonsept, som merket viste på nett ved årsskiftet:

– Artig at de viderefører grillen fra Delta, merkets mest firkantede modell, konstaterer han.

Han synes Lancias nylige økning på salgsstatistikkene er «snedig».

– Lille Ypsilon holder koken, takket være gammel hevd. Enkelte ønsker åpenbart å kjøre Lancia istedenfor Fiat. Kanskje sier Lancia mer om deg, enn om du kjører Fiat 500, undrer han.

Nils Kr. Storaker i Oslo har solide grunner til å dvele ved italiensk-motoriserte minner, og spesielt dette øyeblikket:

– Som 11 åring overtalte jeg min morfar til å kjøpe en Fiat 1100 Special, i stedet for en Folkevogn. Argumentene mine var design, ytelser og praktisk anvendelighet.

Mye senere plukket han ut en Fiat Croma som firmabil, og enda en stund etter, en sportsligere Croma Turbo i.e. Men mer moro ventet:

– Overgangen til Lancia Thema 3,0V6 LX SW [red.anm: det håpløst lange modellnavnet forklares med at bare om lag 20 eksemplarer ble bygget av akkurat denne versjonen] føltes som en real oppgradering.

Trengs på norske veier

Stasjonsvognen er rask, luksuriøs og praktisk. Lancia-import til Norge tok i mellomtiden dessverre slutt.

– For meg ble det et poeng å delta i merkeklubben Lancisti Norvegesi og å holde bilen og merket på norske veier, bekjenner Storaker.

Hvordan i all verden har Lancia-navnet overlevd alle ondsinnede forsøk på å legge ned merkevaren?

– Svaret er et godt rykte som handler om avansert teknikk, design og sportslig suksess. Lancia har solid renommé som mangeårig verdensmester i rally og andre meritter, med modeller som Delta Integrale, Aurelia og Stratos. Fabrikken har også vært dyktige med formgiving og har benyttet designhus som Zagato, Pininfarina og andre kunstnere.

Storaker minner også om tekniske nyvinninger som såkalt «sliding pillar» – uavhengig forstilling – samt verdens første V6-motor, først sett under panseret på 1950-modellen Aurelia.

– Og husk: I likhet med Rolls-Royce benyttet Lancia i sin tid kopperbelagte bolter for å forhindre rust. Min erfaring med to stykk Lancia Thema SW er at bilene huser en kvalitet som gjør skam på et uforskyldt dårlig rykte for italienskproduserte kjøretøy, sier han.

V6 motoren på 3,0 liter, en variant av Alfa Romeos såkalte «Busso»-motor, er kjent for et visst drama.

– Få eller ingen andre har produsert en så utrolig fleksibel motor, med hyggelig lyd ved kjapp akselerasjon.

Og hvis han skal håndplukke en historisk Lancia-favoritt?

– Tja, kandidatene er Aurelia, Lancia Appia GTE Zagato, Lancia Rally Delta HF Integrale og Lancia Stratos. Av disse velger jeg meg Lancia Aurelia B24 med Nardi gulvgir. En bil med en rekke sportslige suksesser, og som åpen Spider-utgave er den svært vakker.

El-versjoner til Norge

Lancias nye eier, Stellantis-gruppen, gir lykkeligvis sterke signaler om en styrking av Lancia.

– I 2024 lanserer Lancia en elektrisk nytapning av Ypsilon, en gammel traver som lenge har svært populær på hjemmemarkedet og som har solgt bedre enn Alfa Romeos nye modeller til sammen.

Om nylanseringen vil ivareta merkets sportslige rally-image, gjenstår å se.

– Å bare fokusere på design kan være et feilgrep. Å se hvordan Lancia vil markere seg på eksportmarkedene blir spennende. Norge er heldigvis nevnt som ett av landene som inkluderes i elektrifiseringsstrategien.