VALGETS KVAL: Datsun 240Z og minibussen Datsun E20 er blant klenodiene som dukker opp når Anders Hunstad Finnerud investerer til treff.

Vi som digger Datsun:

Anders mener Mustang er «folkevogn» i forhold

Om du trodde Datsun var glemt, gjør deg klar til å bli skremt: Bilene lever! Møt fire av Norges Datsun-voktere.

Publisert

Datsun? Tech-huer under 30 vil spørre: «enda et nytt Kina-merke»? Krek med viltvoksende ørehårvekst husker derimot Datsun som en japansk kjempesuksess på norsk asfalt. 

Datsun i Norge

  • 1960: Norge blir Datsuns første europeiske eksportland.
  • 1965: A/S Inor overtar som importør. Salget øker merkbart ved hjelp av nyheten Bluebird.
  • 1966: Datsun forbikjører konkurrenten Toyota som største japanske merket her i landet. Datsun selger 2000 av modellen Sunny fra 1968 til 1970.
  • 1977: Datsun runder hele 50.000 solgte biler i Norge.
  • 1980: Datsuns markedsandel når toppform på 8,5 prosent
  • Januar 1984: Datsun skifter navn til Nissan. Markedsandelen i Norge ble halvert.
  • 1989: Nissan klatrer til 5 prosent markedsandel, fortsatt en skygge av Datsuns toppår.

Sist sett i falmede familiebilder fra 1970-tallet, eventuelt tidlig på 1980-årene – da Datsun skiftet navn til Nissan.

Likevel: Mer enn 40 år etter kjører fortsatt en håndfull ivrige sjeler disse.

Datsun/PMC-registeret har i årevis holdt orden på Datsun-klanen, men venter nå på en ny start.

I mellomtiden sørger entusiast­gruppen «Datsun i Norge! Deler, tips og salg» for flyt av ekspertise for å holde bildene på veien.

RØDFIS: Trond Keiserud har en spesiell sans for Datsun med trøkk. Foto: PRIVAT

Trond Keiserud i Fenstad i Akershus har pleid omgang med bortimot tre ulike Datsun Z sportsbiler, og farter nå rundt i en spirituell avlegger, Nissan Skyline. 

– Datsun-interessen startet i pappas garasje. Han har hatt noen av dem, og det hjalp selvsagt at mannen var mekaniker, sier Keiserud.

I FARTA: Trond Keiserud har hatt mye moro med ymse Datsun Z. Foto: PRIVAT

Han opplever at interessen for Datsun-historien øker. 

– Det gjelder opplagt populære modeller, og nå også de tidligere mindre populære. Årsaken bunner trolig i kulturen rundt såkalte JDM (Japanese Domestic Market), altså bilmodeller som bare er solgt på Japans hjemme­marked. Japanske kult­biler er et frisk pust i forhold til amcars, som faktisk ikke er for alle – og kan være et rimelig inngangs­billett til bilmiljøet, mener Keiserud.

– Forumet vårt, «Datsun i Norge! Deler tips og salg», har hatt lav aktivitet en periode, men til gjengjeld tilkommer nye medlemmer nesten hver dag.

HVER SIN SMAK: Anders og Mathias Finnerud fremmer lys grønn Datsun E20 minibuss, mens Arild Brekken (til venstre) satser alt på Datsun 240Z. Foto: KARL EIRIK HAUG

Anders Hunstad Finnerud i Vikersund i Buskerud ble flasket opp med gammel Datsun, gjennom faren, Svein Erik, som startet Datsun/PMC-registeret.

Far Finnerud handlet sin første nye Datsun allerede i 1969, og tredje generasjon, Mathias, er også ufrivillig vokst opp med merket. Til alt hell gir han uttrykk for «Datsun er hyggelige biler å drive med».

INNAFOR: Førerplassen i minibussen Datsun E20 har et småjålete preg, på den rette måten. Foto: KARL EIRIK HAUG

De tre generasjonene får stadig høre at «det er gøy at noen tar vare på gamle hverdagsbiler som dominerte gatebildet». 

– Folk setter også pris på at biltreffene ikke bare blir Corvetter og Mustanger, som har blitt de nye folkevognene, hehe, skyter Anders inn.

GODE BUSSER: Minibussen E20 er blant de mest bejublede Datsun-eksemplarene på norske veier. Foto: KARL EIRIK HAUG

Familien besitter en samling bruksveteraner, og enkelte penere kjøretøy for treff og andre arrangement: 

Et par eldre P.M.C. Skyline, Datsun 1300 (også kalt «510»), Datsun 1200, Cherry 100A, Violet 140J, 120Y, en Sunny sedan og den grønne E20-bussen på bildene her. 

– Samt en del prosjekter til restaurering. Vi klare ikke å selge særlig mange: De blir som en del av familien og den kvitter man seg jo ikke med uten videre, humrer Anders.

ZETT PÅ MAKEN: Datsun 240Z har skapt en kult rundt merket. Foto: KARL EIRIK HAUG

Anders beskriver minibussen E20 som «kos å kjøre». 

– Du sitter praktisk talt på motoren. Bare fire gir en del støy fra høyt turtall, men det er litt av sjarmen. Da får du virkelig kjørefølelsen som var gjengs for bare noen tiår tilbake. Støydemping er ikke aktuelt, da blir den nevnte sjarmen borte, mener han.

– I fjor kjørte vi den hjemmefra de rundt 25 milene til treff på Vinstra. Og kom hjem med førstepremie, fordi folk syntes bussen var annerledes og morsom. Det var ikke forventet, konstaterer Anders.

VERDIFULL LAST: Eysteinn Udberg har tatt på seg omsorgen for flere Datsun pickup. Foto: PRIVAT

Eysteinn Udberg i Florø i Kinn kommune er såkalt «administrator» på forumet «Datsun i Norge! Deler, tips og salg» – som betyr at han styrer innlegg, kommentarer og mer.

– Interessen startet tidlig, med en rar skapning som bestefars bror kjørte: en blå Datsun 100A. Merkelig, men sjarmerende. Som voksen har jeg hatt tre stykk 720 pickuper, en 120Y og to stykk Datsun Cherry 1979-modeller fra lokalmiljøet.

Han peker på Datsun Z240/280 og pickuper som modellene som fortsatt trekker entusiaster. 

– Ellers har du de som vokste opp med storbilene 220C ogr 260C, som også var populære som drosjer.

TØFF TURKIS: Datsun byget modellen 120Y mellom 1973 og 1977, og Eysteinn Udberg har eid minst ett eksemplar av arten. Bildet øverst viser Udbergs bil, og den nær perfekte utgaven under ble nylig solgt hos det britiske auksjonshusets Hagertys. Foto: PRIVAT OG HAGERTYS

Udberg ser også en viss økning i appetitten på hverdagslige, mindre Datsuner, godt hjulpet av en generelt nyinteresse for japanske kjøretøy.

– Enn så lenge holder Datsun-interessen seg stabil. Det skjer noe når de som husker da det var mange av disse bilene i trafikken, har unger som vokser ut av huset, og tiden åpner opp for en veteranbil i garasjen, ler han.

Les alle biltestene på Motor:
Powered by Labrador CMS