Garasjen er det egentlige (nisse)verkstedet

Garasjen er allerede kjent som, tja: Fritidsklubb for fritenkere. Lekerom. Terapi-anstalt. Furtebu. Pub.

Og nå er nordmenns utallige garasjelokaler stadig hyppigere åsted for julefeiringen.

Folk dekker jule­pyntede langbord mellom sine virile veterankjøretøy, elskede elbiler, skitne skiftenøkler, balete bitetenger, skraller, diagnoseverktøy og raklete reservedeler.

Her er senkede skuldre, hevede løftebukker, godt humør og dårlig vitsing.

Garasjen er det nye samlingspunktet etter bensinstasjons død: Facebookgruppen «Ja, vi elsker garasjen vår» teller snart 40.000 medlemmer.

Heng på garasje-hjul med Erlend Kragset med nieser og nevøer på Sunnmøre, Edin Abelseth og Aksel Benjamin Skoglund i Vesterålen:

Aksel Benjamin Skoglund driver Sundshammarn, snekkerfirmaet han startet for 12 år siden, og kjører leppestiftrød jul med ditto farget Cadillac.

– Jeg har en stor kjærlighet for spesielt Volvo og amerikanske biler. Jeg hadde en senket Chevrolet Camaro som var så lav at jeg ikke kunne kjøre på de nydelige sinuskurvede veiene vi har her oppe i Vesterålen.

Skoglund annonserte ønsket om å bytte til Cadillac på Facebook.

– En fin, veldig rød 1967-modell Cadillac DeVille kom inn i livet mitt, og den fikk fort navnet «Den gamle damen». Jeg elsker den gamle damen: en doning med kropp på bortimot 12 kvadratmeter, sukker han.

Moderskipet General Motors' jålemerke Cadillac produserte da også de mest voluminøse, frodige modellene.

– Sånne biler er meg: Jeg er ingen liten gutt, og unngår små biler som jeg må kle på meg.

Småsjalu kone

Skoglund liker å koble av i hverdagen med å gå i garasjen og snakke med seg selv og bilene:

– Jeg pusler, gnur og gnikker. Den gamle damen trengte litt omsorg. I den grad at min egentlige kone ble en tanke småsjalu, når jeg bare var sammen med damen i garasjen.

Nissen som vokter Cadillacen, er mekket med egne never, av finerplater.

– Jeg laget den for en tid tilbake, da jeg ble syk og legene dessverre nektet meg å gå på jobb. Jeg er en rastløs sjel, og saget og malte fire nisser på rappen – jeg måtte ha noe å fylle dagene med.

Nissen og den gamle damen har én ting til felles:

– De er begge gamle. Og du vet aldri når de overrasker deg, flirer Skoglund.

Julemenyen, foruten cool Cadillac?

– Vi har en tradisjon med ribbe og pinnekjøtt kokt på øl, men jeg har vokst opp med en rett som heter knot og fett, en nytelse som må til i løpet av julen. En type melboller kokes i kjøttrullkraft – og dermed har du stekt saltkjøtt i lake. Toppet med sirup, takk, instruerer Skoglund.

Edin Abelseth jobber til vanlig med elbilmerket Hongqi hos Motorgruppen Import i Drammen og har to ulike hobbybiler:

En kraftplugg av en 1987-modell Mercedes-Benz 190E 16v som han har tatt vare på siden 2005, da han var lærling hos Bertel O. Steen – samt en muskelbil i form av Chevrolet Camaro fra 1972, som blant annet sto utstilt på Oslo Motor Show i 2019.

Gjennom flere år har førjulsfesten han kaller «guttas julebord», blitt en tradisjon med pinnekjøtt­etende kolleger, tidligere medarbeidere og barndomsvenner.

– Tidligere vekslet vi på å arrangere julesamling, men etter at min romslige garasje sto ferdig i 2020, har vi holdt festen her, forteller Abelseth, og iler til:

Perfekt festlokale

– En av garasje­julebordets deltakere brygget 50 flasker øl, ene og alene for denne kvelden, med «Guttas julebord»-spesialetiketter og alt.

De inviterte er stort sett bilinteresserte sjeler.

– Garasjen er et knallfint festlokale med rikelig boltreplass, og ikke minst med en epoxy­belagt gulvflate som forenkler rengjøringen dagen derpå, poengterer han.

Den 60 kvadratmeter store leiligheten, unnskyld verkstedet, huser alle fasiliteter, inkludert voksen løftebukk, verktøyskap og -skuffer dekorert med hundrevis av tuning- og leverandør-klistremerker – det hele på størrelse med et proffkjøkken.

Julebordet er et langbord, og gjestene har muligheten til å slenge seg nedpå etter maten: Her er lenestoler laget av bilinteriør, og glassbord med plate holdt oppe av et par dekk med snasne felger.

– Utover kvelden ble stemningen meget god, lover Abelseth.

Erlend Kragset bor på Vanylven på Sunnmøre og pynter, dekorerer og lyssetter en Boble 1302 fra 1971 – i tett samarbeid med bølingen med barn han er onkel til.

– Jeg kjøpte Folkevogna for bare én måned siden, og se på den nå, skratter han.

Inntil da hadde han lenge lett på nettannonser etter et Boble-emne som kunne tenkes å bli et grusomt gromt hobbyprosjekt.

Fant i «nabolaget»

– Men, du må reise halve landet for å besiktige Boblene som ligger ute til salgs. Så dukket denne opp, knappe én og en halv time hjemmefra. For oss her er en slik distanse råkort, gliser mannen som sluttet som bilmekaniker – fordi skruing både på jobben og på fritiden ble i meste laget.

Han vekket til live bakgrunnen med snekkerutdannelse og fyrte opp enkeltmannsforetaket Kragset Bygg og Maskin, som i hovedsak sørger for å sette opp hus og hytter.

– Planen er å restaurere Bobla som et prosjekt i lag med alle ungene jeg er så heldig å være onkel til, sier han.

Den nyovhalte Bobla er forresten bestilt ferdig til august i 2023:

– Da skal den få lov å opptre som bryllupsbil for slekt. Selvfølgelig lakkert i brudehvit.

Boble brukes ofte som pyntet julebil med tre på taket – til for eksempel reklame og som modellkjøretøy.

– Mange smiler når vi kommer langs veien. Vi i lokalmiljøet med julepyntede veteranbiler har også pleid å ta turen forbi den lokale sjukeheimen, for å spre enda litt glede.

Treet på taket og nissen på bilens bakende er solid stripset i takgrind og støtfanger. Julelysene er teipet med kraftig gaffa.

– Jeg vil sikkert slite med å fjerne teip­limet, men det spiller liten rolle – for over nyttår skal karosseri­flatene pusses ned, før jeg begynner restaureringen, planlegger Kragset, og ler så han rister:

– En av jentene jeg er onkel til, sier jeg burde slutte med disse bilprosjektene og heller finne ei kjekk tante til henne.