Her er gubbebilene i våre hjerter

Smatt på ordet «gubbebil»: En farkost som huser en gubbe og hans univers. En landsjark, unnskyld – landyacht – bygget for stille trilleturer til butikken, byggevarehuset og hytta.

Gjennom flere tiår har «gubbebilene» fraktet bikkjer, børst, barn, bark og vedkubber.

Å bli kalt «gubbe» har ikke alltid vært like gøy, men i 2023 er det nærmest blitt nostalgi-tøft

Og det er åpenbart noe småbarskt ved «gubbebilene», for nå slåss en ny generasjon om dem. De nye eierne er ikke alltid gubber, og kjører uansett sitt eget løp.

Møt Motors utvalgte glade gubbebil-ryttere, Vanja Nygård og Ole Karlsen:

Ole Karlsen bor tett på Kjeller flyplass, en av verdens eldste – som ligger en liten trilletur med Toyota (eller elsykkel) fra Lillestrøm.

Vintage flygemaskiner skjærer gjennom himmelen som kjempe-tordivler, men nå er Karlsens blikk festet på en jordnær skapning fra tampen av 1980-tallet.

Oppvekst i familie med tung bilinteresse har gitt utslag i tomtas dobbeltgarasje, hvor begge plassene i hulrommet befolkes av en – for eieren – spesielt stilfull årgang Toyota Camry, bygget fra 1987 til 1991.

– Jeg har nok arvet interessen fra fatter’n, som også setter pris på enkle, men gode biler. Nå kjører han Subaru XV, Volvo 940 og Camry. Han skrur også på en 1931 Ford Model A, som han har eid i over 50 år.

Karlsen omfavner ideen om at hans egne, to Camryer er de perfekte gubbebilene.

– At noen kaller den «gubbebil», gjør meg bare glad. Jeg har alltid hatt sansen for solide, seriøse biler, og nå som jeg har bikka 30 år, passer en «gubbebil» meg stadig bedre, sier han, halvt i spøk.

V6-motor

Toyota solgte store mengder Camry i Norge, og vilt flere i USA, hvor modellen beit seg fast helt i toppen av salgslistene.

– I 1988 var den nye utgaven med V6-motor ett friskt pust i norsk trafikk. Det meste annet som ellers rullet på veiene, hadde mindre enn 100 hester og lite utstyr. Det passet kanskje med janteloven: «Du skal ikke tro du er noe».

Han innrømmer at «gubbebil» kan assosieres med noe som lukter litt gammelt og kjedelig:

– Til gjengjeld er de jo ofte velholdte: tenk strøkne Volvo 240-er, vasket og stelt hver søndag av samme eier gjennom alle år.

Karlsen ser for seg to typer «bilgubber»: De som brukte opp bilene sine til siste slutt og sendte dem på skroten, og de som passet ekstra godt på kjøretøyene, og kanskje ikke kjørte dem langt, slik at vi fortsatt har dem idag.

Totalt fire

– ­Det er artig, og fristende, når 40 år gamle gubbebiler med 70.000 km på telleren plutselig dukker opp av intet. Jeg slutter aldri å bli overrasket over hva som fortsatt finnes lagret på låver og i garasjer der ute, sier Karlsen optimistisk.

Han har to stykk Camry i god stand og to ekstra som er oppussingsobjekter.

– Se hvor pent de blanke pyntelistene løper langsmed vindusrekka. Formene til denne andre av minst 11. generasjoner Camry er spesielt rene. 160 hester, kombinert med lav vekt, sparker godt fra. Den er en velutstyrt evighetsmaskin av en bil, lover han.

En grådig god gubbebil får gjerne være litt kjedelig på utsiden:

– Her teller det indre. Jeg digger at den er overlesset med utstyr som på ingen måte var standard for tiden: silkemykt automatgir, elektrisk takluke, el-antenne, automatisk aircondition og cruisecontroll.

Han forstår at enkelte er likegyldige til hans Camry-begeistring:

– Andre vet akkurat hva dette er og slår gjerne av en prat. For meg gjør sånt bilhobbyen givende, forsikrer Karlsen.

Når Vanja Nygård i Holmestrand i Vestfold viser fram sin 53 år unge Opel Commodore, skjer sprø, uvanlige greier:

I sosiale medier engasjerer folk seg sterkere for «Gamla», som er hennes eget kallenavn på 1970-modellen – enn de gjør for en Ferrari.

I musikkvideo

Under Norges største bilutstilling i oktober i fjor, Oslo Motor Show, stakk den røde tyskeren seg fram som en trygg, traust representant for det beste av «gubbebiler»

Nå figurer også Opelen i en av Norges mest sette musikkvideoer, «Rullær», med det vilt populære bandet Hagle.

– Første gang jeg møtte Hagle, fortalte frontfigur Olav at han også liker Opel og at han eier en Opel Kadett. Vi er enige om at bilene våre er kjempekule: En gang var de veldig vanlige, og nå representerer de plutselig noe ikke alle andre har.

– De som kaller «Gamla» gubbebil, er ofte de samme som mener jeg og pappa burde bytte bil. Han har jo også en Commodore, men i en lekker coupé-utgave, som ser langt mer sportslig og ungdommelig ut enn min sedan. Jeg bryr meg ikke: «Gamla» er den jeg vil ha, og folk kan kalle den gubbete så mye de vil, ler Nygård.

Mye plass!

Når hun hører «gubbebil», tenker hun eldre menn med penger nok til å handle et stort, litt kjedelig utseende kjøretøy, kanskje den største i modellutvalget.

– Det er langt fra negativt. Store biler har fordelen med masse plass.

Hun verdsetter spesielt de fire breie sidedørene som lokker folk ombord – og stort bagasjerom for langturer fylt med mye stæsj.

«Gamla» har gjort Nygård landskjent, nærmest som om hun var en rockestjerne:

– Etter at jeg begynte å poste oppdateringer om livet med Opelen på nett, oppdaget jeg fort at folk responderte positivt på at en jente hadde kjøpt en såpass gammel bil som alle kan kjenne seg igjen i.

Nygård, som har figurert her i Motor også tidligere, deltok nylig i ny musikkvideo fra Hagle som slippes 30. mars.

– Her har samboeren min, Henrik Henriksen, og jeg med oss vår nykjøpte BMW 525d, som også kan oppfattes som en gubbete bil, ler hun.