«UR-240»: Ole Homb og Vilje Haslum foran en 240-forgjenger som var forut for sin tid.

Alle foto: KARL EIRIK HAUG

Vi som besøker Volvo-museet:

Dette er 240 slik Volvo egentlig ville lage den

Se bildene av Volvos historiske modeller, samt en tapt mulighet. Her oppdager paret fra Gausdal Volvoer de aldri har sett på veiene.

KARL EIRIK HAUG KARL EIRIK HAUG KARL EIRIK HAUG JOURNALIST

Publisert 21/03 2026 - 05:05

Annonse

Volvo World Göteborg

Nytt Volvo-museum åpnet ved Liseberg fornøyelsespark i 2024
22.000 m² med Volvo-historikk
Egen avdeling med historiske modeller, racing/rally-avdeling, trykningsbiler, nyttekjøretøy
Adresse: Lyckholms torg 1, 41263 Göteborg – nett: worldofvolvo.com

Fenomenet 240 – eller mest kjent som «Toførti» sagt i én jafs – ble Volvos store fossilsuksess i nærmere 20 år, mellom 1975 og 1993.

Men et besøk på World of Volvo – Volvos fantasieggende museum i Göteborg – får oss til å lure om suksessen kunne blitt enda større.

Den knalloransje eksperimentbilen VESC, som er Volvos sikkerhetskonsept fra 1972, var Volvos visuelle og tekniske brudd med 140-serien og antikviteten Amazon.

De færreste vet at produksjonsklare utgaver sto fiks ferdige i utviklingsavdelingens designstudio.

ALVORLIG SAK: Volvoen med det seriøse navnet «Experimental Safety Car» forkortes til «VESC» for innvidde.

Trange budsjetter hindret svenskene i å lansere en helt ny modell. I stedet måtte ingeniørene i Göteborg nøye seg med å flikke på den gamle 140-serien.

Den oppgraderte nyheten 240 ble likevel i 1975 kåret til «markedets sikreste bil» av amerikanske trafikk-myndigheter.

VOLVO-STUND: Ole Homb og Vilje Haslum gjør en pitstop i museet foran Volvo Experimental Safety Car (VESC).

Vilje Haslum, til vanlig elev ved skogbruklinjen Lena Valle VGS, og Ole Homb, som til daglig jobber med å kjøre skogsmaskin, utforsker Volvo-museets utstilte ståldinosaurer.

Paret har tatt den rundt 50 mil lange turen fra hjemstedet Baklia i Gausdal til Göteborg for å feire Oles fødselsdag.

MESTERMØTE: Halefinne-fine Volvo P1800 er en tidsriktig kontrast til Volvos «iskrembil» i bakgrunnen.

Både Silje og Ole har familie som både har hatt og har Volvo, og ønsker seg en V90 T8 stasjonsvogn.

– Den er tøff, ser bra ut og har sprek motor – samtidig som den byr på mye plass, sier Haslum.

Enn så lenge kjører hun en tredje generasjon Mercedes E-klasse, og han en Chevrolet Tahoe fra 1998, samt en Nissan King Cab 2005-modell.

TOPPMODELLER: Modellbiler i skala 1:43 er til salgs i museumsbutikken fra rundt 300 til 700 kroner. Her Volvo 144 fra 1973, samt 145 fra samme år.

HYLLEVARE: Nær alle Volvos historiske modeller er samlet i flere vitrineskap.

– Ingen av oss er spesielt interessert i Volvo, ler Haslum.

– Men vi liker jo flere av modellene, og gjerne de litt eldre. Volvo gir et bedre inntrykk, når vi får se hvordan merket har utviklet seg gjennom historien.

PENTAGON: Volvo 240 ble en uovertruffen suksess for merket. Svenske Penta startet med bygging av båtmotorer allerede i 1926, og ble kjøpt opp av Volvo ni år senere. I 1965 fikk firmaet det mer kjente navnet Volvo Penta.

Volvo-fabrikken presset ut bortimot 2,9 millioner eksemplarer av 240-serien, som gjerne regnes som merkets største bensinikon. Den aller siste 240, den snasne spesialmodellen «Super Polar», trillet av samlebåndet for 33 år siden, i 1993.

POLISKONTROLL: Artikkelforfatteren falt for kombinasjonen av Volvo Duett og pulserende bakgrunnslys.

Historisk har Volvo solgt et enormt antall av alle typer utrykningsbiler, og «Polis» er blitt synonymt med merket.

Lovlydige borgere blir glade ved gjensynet av de eldre politibilene, mens andre lett kan bli småskvetne.

MURSTEIN I FART: Folk kaller Volvo 240s fasong «en kloss». Denne racingutgaven er best kjent under kallenavnet «The Flying Brick».

Museets mest støyende avdeling hyller Volvos motorsport-meritter. Her finner du fabrikkens egne, offisielle deltakerbiler og løpskjøretøy som eies av frittstående team.

Les om flere bilentusiaster her!

Høyttalernes hissige motorlyder blander seg med veggprojisering av tall og racingfilmer. Spesielt 1985 ble et gullår for Volvos bane-ambisjoner.

Spesialutgaven som kalles «Den flygande tegelstenen» er basert på kruttønna Volvo 240 Turbo. Den racingrigga skapningen tok seks av fjorten seire i ETCC, europeiske mesterskap for standardbiler.

SØSKENLIKHET: Designen til Volvo ES90 (øverste foto) og 1800E har visse likheter, men muligens enda flere forskjeller.

Volvos seneste pampebil, ES90, er basert på kinesiske Geely. Fortidens mest iøynefallende Göteborger, Volvo P1800, var tuftet på Amazon. Begge milpælene er å se på museet.

GODSTOLER: Volvos seter var kjent som solide og komfortable – med god sidestøtte for kjøring på Skandinavias svingete landeveier.

Der Volvos eksteriører er beskrevet som Lego-klosser, Leca-blokker og mursteiner, har interiørene fått mye ros for høy trivselsfaktor.

Alt fra Amazon til 200- og 700-serien har vennlige farger, gode seter og fornuftig funksjonalitet. Museet har håndplukket utgaver med spesielt snasne interiører, som er egnet til å konvertere nye Volvo-fans.

PÅ STRØM: Volvo elbil-alibi fra 1970-tallet har kompakte, byvennlige dimensjoner.

I museets tre etasjer er elbiler i klart mindretall: Ett av unntakene er den 50 år gamle, oransje mikrobilen som delvis ble finansiert av det svenske Televerket.

12 stykk 6-volts batterier ga vidunderet en rak rekkevidde på opptil fem fabelaktige mil – eller inntil to timers kjøring med skånsomt trykk på gasspedalen. Tross vellykket testperiode forble den lille elbilen på prototype-stadiet – som så mange andre halvhjertede forsøk fra samme periode.

TIDSLINJER: Volvo Duett er kalt «verdens første flerbruksbil», med former som en romslig buss.

«Utrygg å kjøre uansett hastighet»? Dét kunne vært den norske tittelen på den amerikanske boka «unsafe at any speed» som ble publisert i 1965, og som satte i gang en stor og viktig debatt om trafikksikkerhet i USA, såvel som andre steder.

SOFAGRIS: De myke setene i Volvo PV 444 er holdt i 1950-tallets gladeste, mest bekymringsløse fargenyanser.

Amerikanske bilprodusenter fikk penger av egne myndigheter for å utvikle protyper som fokuserte på sikkerhet.

Volvo utviklet like godt sitt eget konsept, og tok regninga sjøl.

I 1972 satte Volvo VESC ny standard for kollisjonssikkerhet. Etter to timer og 41 minutter i World of Volvo sitter da også ett begrep igjen i skallen: «Sikkerhet for alle».

Nå er du litt bedre rustet til å svare på spørsmålene i denne quizen:

Quiz: