Vi som besøker Volvo-museet:
Dette er 240 slik Volvo egentlig ville lage den
Se bildene av Volvos historiske modeller, samt en tapt mulighet. Her oppdager paret fra Gausdal Volvoer de aldri har sett på veiene.
Fenomenet 240 – eller mest kjent som «Toførti» sagt i én jafs – ble Volvos store fossilsuksess i nærmere 20 år, mellom 1975 og 1993.
Men et besøk på World of Volvo – Volvos fantasieggende museum i Göteborg – får oss til å lure om suksessen kunne blitt enda større.
Den knalloransje eksperimentbilen VESC, som er Volvos sikkerhetskonsept fra 1972, var Volvos visuelle og tekniske brudd med 140-serien og antikviteten Amazon.
De færreste vet at produksjonsklare utgaver sto fiks ferdige i utviklingsavdelingens designstudio.
Trange budsjetter hindret svenskene i å lansere en helt ny modell. I stedet måtte ingeniørene i Göteborg nøye seg med å flikke på den gamle 140-serien.
Den oppgraderte nyheten 240 ble likevel i 1975 kåret til «markedets sikreste bil» av amerikanske trafikk-myndigheter.
Vilje Haslum, til vanlig elev ved skogbruklinjen Lena Valle VGS, og Ole Homb, som til daglig jobber med å kjøre skogsmaskin, utforsker Volvo-museets utstilte ståldinosaurer.
Paret har tatt den rundt 50 mil lange turen fra hjemstedet Baklia i Gausdal til Göteborg for å feire Oles fødselsdag.
Både Silje og Ole har familie som både har hatt og har Volvo, og ønsker seg en V90 T8 stasjonsvogn.
– Den er tøff, ser bra ut og har sprek motor – samtidig som den byr på mye plass, sier Haslum.
Enn så lenge kjører hun en tredje generasjon Mercedes E-klasse, og han en Chevrolet Tahoe fra 1998, samt en Nissan King Cab 2005-modell.
– Ingen av oss er spesielt interessert i Volvo, ler Haslum.
– Men vi liker jo flere av modellene, og gjerne de litt eldre. Volvo gir et bedre inntrykk, når vi får se hvordan merket har utviklet seg gjennom historien.
Volvo-fabrikken presset ut bortimot 2,9 millioner eksemplarer av 240-serien, som gjerne regnes som merkets største bensinikon. Den aller siste 240, den snasne spesialmodellen «Super Polar», trillet av samlebåndet for 33 år siden, i 1993.
Historisk har Volvo solgt et enormt antall av alle typer utrykningsbiler, og «Polis» er blitt synonymt med merket.
Lovlydige borgere blir glade ved gjensynet av de eldre politibilene, mens andre lett kan bli småskvetne.
Museets mest støyende avdeling hyller Volvos motorsport-meritter. Her finner du fabrikkens egne, offisielle deltakerbiler og løpskjøretøy som eies av frittstående team.
Les om flere bilentusiaster her!
-
Vi som besøker Volvo-museet:
Dette er 240 slik Volvo egentlig ville lage den
-
Vi med veteraner på strøm:
Hater du elbiler? Elsk denne i stedet
-
Vi som dyrker Toyota:
Vanlige Toyota-eiere? Finnes ikke
-
Vi som elsker (og hater) takbokser:
Norge, en nasjon av takboks-tullinger?
-
Vi som ikke vil se bilmerker dø:
Her er merkene som bedriver selvskading
-
Vi som synger om bilen:
Slik hyller Simon Volvoen
-
Vi som farger eldre bilfotografier:
Gamlekara får nytt liv med kunstig intelligens
-
Vi med blikk for politikjøretøy:
Ser Volvo best ut med blålys?
-
Vi som feirer «W123»:
Er denne bilen tidenes mest solide Mercedes?
-
Vi som liker filmbiler:
– Jeg fikk bakoversveis da jeg så den
Høyttalernes hissige motorlyder blander seg med veggprojisering av tall og racingfilmer. Spesielt 1985 ble et gullår for Volvos bane-ambisjoner.
Spesialutgaven som kalles «Den flygande tegelstenen» er basert på kruttønna Volvo 240 Turbo. Den racingrigga skapningen tok seks av fjorten seire i ETCC, europeiske mesterskap for standardbiler.
Volvos seneste pampebil, ES90, er basert på kinesiske Geely. Fortidens mest iøynefallende Göteborger, Volvo P1800, var tuftet på Amazon. Begge milpælene er å se på museet.
Der Volvos eksteriører er beskrevet som Lego-klosser, Leca-blokker og mursteiner, har interiørene fått mye ros for høy trivselsfaktor.
Alt fra Amazon til 200- og 700-serien har vennlige farger, gode seter og fornuftig funksjonalitet. Museet har håndplukket utgaver med spesielt snasne interiører, som er egnet til å konvertere nye Volvo-fans.
I museets tre etasjer er elbiler i klart mindretall: Ett av unntakene er den 50 år gamle, oransje mikrobilen som delvis ble finansiert av det svenske Televerket.
12 stykk 6-volts batterier ga vidunderet en rak rekkevidde på opptil fem fabelaktige mil – eller inntil to timers kjøring med skånsomt trykk på gasspedalen. Tross vellykket testperiode forble den lille elbilen på prototype-stadiet – som så mange andre halvhjertede forsøk fra samme periode.
«Utrygg å kjøre uansett hastighet»? Dét kunne vært den norske tittelen på den amerikanske boka «unsafe at any speed» som ble publisert i 1965, og som satte i gang en stor og viktig debatt om trafikksikkerhet i USA, såvel som andre steder.
Amerikanske bilprodusenter fikk penger av egne myndigheter for å utvikle protyper som fokuserte på sikkerhet.
Volvo utviklet like godt sitt eget konsept, og tok regninga sjøl.
I 1972 satte Volvo VESC ny standard for kollisjonssikkerhet. Etter to timer og 41 minutter i World of Volvo sitter da også ett begrep igjen i skallen: «Sikkerhet for alle».
Nå er du litt bedre rustet til å svare på spørsmålene i denne quizen:
Les alle biltestene på Motor:
-
73Test: Kia EV4
Hva i all verden har Kia tenkt på her?
-
72Test: Citroën Ë-C5 Aircross
Bare en bil gir mer komfort for pengene – og den er brukt
-
74Test: Voyah Courage
Bilen er mye bedre enn salgstallene
-
77Test: MGS6 EV
Får oppreisning i minus 15
-
73Test: Opel Frontera
Ny familiebil til bruktbilpris – dette får du
-
77Test: Opel Grandland AWD
Historiens beste Opel? Kjør debatt
-
76Test: Suzuki e Vitara
For mange vil dette være det beste bilkjøpet
-
81Test: Smart#5
Denne blir garantert en suksess
-
80Test: Skoda Enyaq RS
Bare prisen ødelegger for Skodas beste
-
76Test: Peugeot E-3008 4WD
Plutselig ble det mye enklere å velge denne