– Den har egentlig en forstørret mopedmotor

Hvem erindrer fortsatt lyden av en knitrende LP-plate, en knatrende gressklipper, en knirkende låvedør, en sprakende reiseradio – eller hosten til en totaktsmotor?

Slike lyder blir stadig fjernere: noen lydkilder er rett og slett i ferd med å forsvinne. 

Men: Lydbildene eksisterer fortsatt i hukommelsen, for dem som har opplevd dem. Og digitale greier som Youtube kan gjengi opplevelsen for ipad-generasjonens jyplinger: Om ikke på veien, så på video.

Totaktsmoteren var selve lyden av bekymringsløs landeveisferd – og her er Tore Jørstad og Jan Upsahl – som på hver sin måte holder totakts-spøkelset levende:

Jan Upsahl i Mosby ved Kristansand knuger nevene om rattet på en 1988-modell Trabant 601 S Deluxe – som stammer fra Øst-Tyskland, nærmere bestemt det gamle kommunistregimet DDR (1949–1990).

En tosylindret motor på 594 kubikk presser ut 26 gamper på hurtig inn- og utpust.

– I 1985, på min første ferietur til Budapest, falt jeg pladask for disse små bilene, som den gang dominerte i Øst-Europa, sammen med Wartburg og Lada. Jeg husker få andre merker var å se.

Tilnærmet feilfri

Mange år senere i 2008, fikk han sin første Trabant i julepresang av hans daværende kone.

– Den hadde for mange feil og mangler til at prosjektet ble noe av. I 2011 dukket i stedet denne opp i en annonse. Da var ikke jeg vond å be.

Eksemplaret fremsto helt strøkent og hadde såvidt bikket 49.000 km.

– Nå har den passert 76.000 km og har vist seg tilnærmet feilfri. I sommer fikk jeg den EU-godkjent for fem nye år, uten en eneste anmerkning.

Hva fordelen med en totakter er, har han ikke noe godt svar på:

– Annet enn at en annen veteranbilist kommenterte at det «å snuse inn den totakts-lukten, er bedre enn god sex». Han om dét, konkluderer Upsahl.

Han antyder isteden at gleden ved å kjøre knøttet overgår selv de mest pampete åk:

– Den putrer lett av gårde på lavt turtall og fart og trives godt på landevei i hastigheter fra 70 til 90 km/t. Du kan ikke sammenligne den med noen annen bil.

Han mener hele 90 Trabanter nå er registrert på skilter her i landet.

Tømmer!

– Trabanten og jeg deltar i veterankortesje på 17. mai i Vennesla. All oppmerksomheten den får, er kjempegøy. Jeg drister meg til å tro at Trabanten er kortesjens mest fotograferte.

Den svært bilinteresserte sønnen Lars Richard Upsahl forsøker å svare på spørsmålet om totakterens lydbilde: Låter den som en symaskin, et kirkeorgel, en miksmaster, en skurtresker, en kaffeautomat, en tidligere østtysk radio-propaganda-stasjon, en støysender – eller en øks som treffer en ukløyvd, tykk vedkubbe?

– Tja, lyden ligner kanskje mest på kapping av tømmer i et sagbruk, ler han.

Tore Jørstad i Oslo kommer ikke kjørende ­ – men bortimot seilende – med rundt 880 kilo fettfri, svensk ingeniørkunst. 

Hans Saab 93 framstår omtrent så sympatisk ukomplisert som nettopp et seilfly: Selv et av byens morratryner, som er mest opptatt med å lufte den utålmodige bikkja, kan fornemme Saab-fabrikkens flyfabrikk-aner i lufta. 

Bilens bevegelser får selv dødt høstløv til å danse oppspilt.

I motsetning til en del Saab totakter-fans, vokste Jørstad aldri opp i en tilsvarende bil:

– Jeg var 42 år da jeg overtok en Saab som min onkel hadde restaurert. Som barn kjente jeg likevel flere med slike totaktere, både Saab og tyske DKW. Jeg har minner om bilturer på dårlige veier med full bil – både voksne og barn – uten bilbelter – og følelsen av sakte fart og god tid. En tur på få mil kunne oppleves som en vidunderlig evighet.

Han beskriver motorlyden som «putring»:

– Det herlige lydbildet kommer rykkvis: putt – putt – putt. Det hele topper seg ved at noe blårøyk kan vise seg – spesielt når motoren er kald.

Historien er kjent: Saab slapp sin tosylindrede totakter løs på verden i 1949 med 750 kubikk som tøt ut 25 kampvillige hester. Nærmest årlige oppgraderinger ledet til Saab 93 – som i 1956 fikk en noe mer kraftfull, tresylindret maskin. Med videreutviklingen 96 i 1960 fikk blokken 842 kubikk. Et uvanlig glattslikket karosseri-skall med lav luftmotstand– tegnet av den driftige industridesigneren Sixten Sason (1912–1967) – bidro til å gjøre ferden uanstrengt og bekymringsløs.

Enkel konstruksjon

Underveis flyttet Saab produksjonen av motorene fra sin egen fabrikk i Trollhättan til en tidligere vaskemaskinfabrikk i Göteborg. Totakter-kapitlet ble lukket først i 1968, da Saab 96 introduserte en Ford Taunus-basert V4-motor som erstatning for det karakteristiske lydbildet som har blitt kalt «lyden av Sverige».

Saabs seige totakts-konstruksjon ble uansett en solid start for merket.

– Saab har fordelen av en stillegående motor som er bruker lite bensin og som ellers også er billig i drift. Den enkle konstruksjon har få deler. Den var like billig å produsere som den er enkel å reparere for oss som kjører den. Saab 93 har jo egentlig en forstørret mopedmotor, sier han.

Tross beskjeden motorstørrelse gir svensken en viss storbilfølelse bak rattet.

– I tillegg gir den spesielle Saab-løsningen med frihjul (mulighet for utkobling av motor i nedoverbakker) overraskende behagelige kjøreegenskaper.

Det vi gikk glipp av

I sammenlignende biltester fra den gang kom Saaben godt ut:

– 850 kubikk og 38 hestekrefter er på samme nivå som andre europeiske biler fra slutten av 1950-tallet. Eksempelvis hadde Folkevogn Boble med 1200 kubikk 34 hester. Eneste forskjell er at du på Saab må ha godt turtall for å få fullgod effekt.

Den kommer spesielt til sin rett på landeveier som nærmest er uforandret siden bilen var ny.

– Bilen er lett å kjøre og passer best på småveier, og gjerne grusveier.

Ved at den lille motoren for lengst er puttet i bilhistoriens skuff, kan verden ha mistet noe stort:

– I disse klimafokuserte tider må det sies at dagens biler heldigvis forurenser mindre. Likevel har verden gått glipp av en motortype som er billig å framstille – med en smart konstruksjon med færre slitedeler, minner Jørstad om.